Stor ståhei for....?

Det var fredagen da storfamilien skulle til Åre i helgen, for å gjøre seg fete (eventuelt kose seg med god mat, basseng, bowling og svenskehandel). Andreklassingen sluttet på skolen ett på dagen, og da skulle bilen være pakket med både bagasje og mennesker og stå klar på skolegården. Vi kom litt for sent, så andreklassingen kom oppgitt og varm ut av SFO. Der hadde hun oppholdt seg i gangen mens hun ventet, fullt påkledd. Hun godtok unnskyldningen/forklaringen på årsaken til at vi var for sene, mor måtte nemlig kjøpe seg ny mobiltelefon. Siden andreklassingen eeeelsker mobiltelefoner og fikk sitte å fikle med den i bilen ei stund, var alt tilgitt. 

På grunn av denne mobilhandelen, så hadde vi ikke pakket inn utstyret vårt i bilen. Så vi måtte hjemom. Det tok litt tid, men ok. Så sjekket mor sjøl postkassen. Der lå det en pakkelapp, og jeg kunne virkelig ikke forstå hva dette var. Jeg så at avsenderen var LikenShare. For de uinnvidde så er det et opplegg der du ved å registrere deg der får prøve produkter gratis. Men nå kunne jeg virkelig ikke huske at jeg hadde takket ja til et prøveprodukt. Derfor ble jeg jo så klart veldig nysgjerrig, og spurte min søster om det var greit at vi hentet denne pakken før vi kjørte avgårde. Siden pakken var så stor at den ikke gikk i postkassa måtte det jo være noe spennende. Postkontoret er på Coop Mega i sentrum, og pga oppussing og dårlig med parkeringsplasser måtte jeg og andreklassingen cruise rundt kvartalet mens Hannis gikk inn. 

Da vi hadde kjørt rundt kvartalet fem ganger og så at Hannis fortsatt ikke hadde rykket en eneste plass frem i postkøen skjønte jeg at dette kom til å ta tid. Jeg vurderte å ringe henne for å si at vi kunne droppe det, men telefonen hennes lå igjen i bilen. Etter ti runder rundt kvartalet begynte jeg å bli svimmel og kvalm (jeg tåler ingenting, vi snakker om ei som får verden til å spinne av å gjøre opp til øverste etasje i parkeringshuset på Værnes). Vi utvidet kjøreradiusen og trålet gjennom byens gater, men passet på å kjøre forbi Mega nå og da. Andreklassingens klager økte konstant, og til slutt var hun på bristepunktet. Noe jeg forsåvidt kan forstå, jeg var også møkklei. Etter evigheter kom Hannis ut, nå nærmet vi oss 20 minutter med cruising. Med ei ganske stor eske. Den var litt større enn et A4 ark, og kanskje 15 cm høy. 

Køståeren var i likhet med oss i bilen ganske irritert på denne pakken på dette tidspunktet, og det første hun gjorde da hun satt godt på plass i setet sitt var å rive opp eska.

Det ble helt stille, og hun satt bare å stirret på innholdet. Jeg som kjørte var nysgjerrig - "ka e det da!?"
"Du kødde me mæ, du kødde!!!" fikk jeg til svar.
For i esken, midt i esken for å være helt nøyaktig, lå det ei flaske med Jif Skurekrem....!

Vi hadde brukt nesten en halvtime på å hente ut ei flaske....Jif! Det hele ble så latterlig at vi holdt (til slutt) på å le oss ihjel. Før vi begynte å le var det endel murringer i bilen, for å si det sånn. Jeg var kvalm etter å ha kjørt i sirkel i evigheter, Hannis kokte etter å ha stått i kø i vinterjakke, andreklassingen var rett og slett superlei og vi var alle skrubbsultne. Men hva kan man gjøre, gjort var gjort. Vi tok frem posen med BigBite'er og satte endelig kursen østover. 

Med en ting ekstra i bagasjen!

Jeg fikk den gule. Funker fint den. Tror jeg hvertfall, må spørre assistenten min.

Én kommentar

Tone Merethe

26.11.2014 kl.11:38

Hehehehe! Syns æ sjer dåkk for mæ;) God start på tur'n ;) Passa jumper'n te Alma? :) Så vanskelig med str. Hu e jo så lang. :) Håpe det e bra med dåkk. :) Gler mæ te æ ska pass Baldernuzken æ, når dåkk ska bort. ♥ Goo tur!:) Hæls Alma så my. ♥ Å kos dåkk på tur, å i adventstida. Klæm. ♥

Skriv en ny kommentar

hits