The African Life

Sitter her en tirsdags morgen og holder på å svette i hjel. Det var lights off i natt, og det er det samme som å sove uten vifte = dritvarmt. Det har vært strømrasjonering helt siden vi kom. Ghana produserer elektrisitet i store mengder, men istedenfor å bruke den i landet, selger de det heller til landene rundt. Sjakktrekk. Derfor har det vært lights off her hver tredje dag i tre måneder nå. Fra 6 til 6, annenhver gang om natta og dagen. Det var ikke plagsomt i det hele tatt i begynnelsen, men nå begynner det å bli sabla varmt her, og å være uten vifte er et lite mareritt. For noen uker siden øynet vi et lite håp om at de skulle slutte å skru av strømmen, for den var konstant på i 5 dager. Men en drosje sjåfør knuste den drømmen brutalt, han kunne fortelle oss at ”The national polio and measles campaign” nettopp hadde vært. Og da må vaksinene holdes kalde hele tiden. Derfor hadde det vært strøm alle steder uten avbrudd. Jaja..

Vi har virkelig fått oppleve hvordan det er å leve i et land som ikke er akkurat som Norge den siste tiden. Forrige onsdag laget Veronica mat, og plutselig var det slutt på propanen gitt. Jaja tenkte vi, vi får dra ut i morgen å kjøpe mer da. Men det var lettere sagt enn gjort det! Propanmangel over hele linja. ”No gas” sto det overalt. Og jeg kan bare fortelle at å kjøre rundt i byen å lete etter propan i steikende sol og monstertrafikk, det er pyton det. Faktisk gikk det ei hel uke før en båt skippet til en av kaiene i Ghana og leverte lasten sin. Ei uke der vi ikke kunne gjøre noe som helst på kjøkkenet. Faktisk så lengtet vi alle etter rice and stew etter ei uke, og det sier sitt! J

Og nå, ja det er ikke slutt enda vettu, nå er det bensinmangel her… For to dager siden skulle jeg og Veronica ta ut penger etter å ha vært ute og spist i byen. På Shell stasjonen ved flyplassen virker alltid minibanken, så vi dro dit. Og skjønte absolutt ingenting da det var 200 meter kø foran pumpene. Folk tutet og kjeftet på ekte afrikansk vis. Men vi skjønte ikke helt hvorfor alle sto der, for det er jo flere bensinstasjoner i nærheten, og de hadde ikke køer. I går kjørte vi nok en gang til byen, og da var det jammen meg ei enda lengre kø der. Og nå var det køer andre plasser også. Må vel vente i ukesvis til en ny båt klapper til kai nå da. Det er så typisk ghanesisk!!!!

Siden Bella fortsatt er på verkstedet (men mekanikeren skal visstnok komme med henne i dag) er det Joe som har vært sjåfør for oss siden sist. Og han kunne fortelle oss at bilen han bruker heter Baby. Dust.. Jeg hadde en litt snedig, eller kanskje den kan kalles skremmende, opplevelse da jeg og Joe var ute og kjørte i helga. Her er hva som skjedde: Vi kjører utenfor Accra, passerer landsbyer, skoger osv osv.

Plutselig sier Joe: What do the round signs mean? You know the ones with a red circle and the number 50 in them?Guro: What?!? Are you serious?Joe: Yes, what do they mean? I know that the red colour means danger, that I have to be cautious.Guro: You are joking, right?Joe: NoGuro: It means that the speed limit is 50!!!!Joe: Oh, ok. Thought it was something like that, I always see them when I approach a town.

Trenger jeg å poengtere at mannen fikk førerkortet ved å bestikke noen????....

3 kommentarer

PeneLene

14.11.2006 kl.17:44

Heidu kan virkelig skrive ja.... historier... gud for et land du er i... hehe, kom deg hjem nå snuppa. vi savner deg jo.Klem

15.11.2006 kl.20:56

Det går sikkert bra- jeg stoler på Joe.

Marita

06.12.2006 kl.11:20

Du e så flink te å skriv Guro!Høres ut som du oppleve masse nye spennende og annerledes ting i Ghana. No kan du no bynn nedtellinga te hjemreisa. Vi glede oss te å møt dæ igjen:)

Skriv en ny kommentar

hits