Klistremerkebarnet. Og kokkelering med kanel.

Nå har jeg nettopp vært gjennom en umenneskelig hard indre kamp. Jeg var tørst, og det sto mellom vann og PepsiMax (PM). Fornuften sa at jeg var tørst, derfor trengte kroppen vann. Likevel hadde det nå vært godt med et glass kladt PM og ja. Men, vann er best til kroppen når en er tørst, og ikke minst er det sunnest! Jeg hentet ut et glass fra kjøkkenskapet, bestemte meg for å gå for vann, tok et skritt, stirret på kjøleskapet og en indre stemme sa "men jeg har så utrolig lyst på PepsiMax!". Åååååååååååh, jeg er så sinnsykt svak!!....

For å ta et kjapt hopp fra sørgelige til gledelige ting, så har vi vært utendørs for første gang siden forrige lørdag i dag! Juhuu liksom. Teller ikke med turen til legevakta med Alma på tirsdagskvelden da. Alma var bedt på bursdag i formiddag, og i motsetning til forrige bursdag, krevde hun at jeg skulle være med denne gangen. Det er bare helt utrolig hva ei uke sammen kan gjøre med selvstendigheten til et barn, tett i tett, mor og datter, som to klistremerker døgnet rundt. HELE tiden. i 8 dager! Man skulle kanskje tro at en slik klistremerketilværelse førte til at datteren etter hvert gikk lei, og ville tilbake til barnehagelivet, det sosiale, leke, barna, selvstendigheten, rett og slett at hun til slutt ble lei av å henge sammen mora 24/7. Så feil går det an å ta... Datteren ble bare mer og mer fornøyd med tilværelsen hun. Og tilbake til barnehagen skulle hun hvertfall ikke, det er jo myyyyyyyyye bedre å være hjemme sammen med mora. ?????

For å si det sånn, mora er ikke av den samme oppfatningen. Å for å si en annen ting, å være sammen 24/7, innesperret i en leilighet på vinteren uten mulighet til å være utendørs, til å ta imot besøk, til å besøke andre, til å gjøre de vanlige dagligdagse tingene man vanligvis gjør, pga sykdom, er IKKE det samme som å være sammen ei uke i strekk i feks en ferie. Så det er ikke det at jeg ikke liker å være sammen med mitt eget barn.

Uansett, i dag var hun i bursdag, og jeg var med. Tydeligvis har det vært stille på avdelinga på barnehagen hele uka, for nesten alle bursdagsgjestene hadde også vært syke. Og heldigvis (må jeg nesten si) så var det flere enn jeg som sleit med "klistremerkebarn". Enda et heldigvis, Alma tødde opp etter hvert, og jeg fikk faktisk sitte i sofaen og drikke kaffe uten en unge under arma! Det er forresten veldig koselig å treffe andre foreldre i barnehagen på denne måten. Så jeg tror nesten jeg må være med i flere bursdager jeg :)

Etter bursdagen (som forøvrig Alma ikke ville dra fra. Hun kunne ikke skjønne hvorfor vi ikke kunne være med på familieselskapet de skulle ha etter barnebursdagen:) dro vi hjem og hadde på uteklær, og så spaserte vi til Dodo der det var middagsservering. Alma var treg å gå igang, men da vi begynte med "førstemann til lyktestolpen", og fortsatte med det på hver eneste lyktestolpe vi kom til, så fikk hun opp farta. Det endte med et hosteanfall uten like til slutt, og da var det godt å ha et fotbrett å stå på. Kan ikke risikere at stygghosten kommer tilbake, nå ser vi jo endelig enden på hostevisa!

I morgen skal Alma i barnehagen, og jeg skal starte dagen til tannlegen klokken 8. Gleder meg ikke veldig til det. Ikke på grunn av at jeg har tannlegeskrekk eller noe sånt, men rett og slett for at jeg må ut i kulda (-12 her nå) og rulle til tannlegen klokka halv åtte om morgenen. Det blir kaaaaaaaaaldt. Klokka halv elleve kommer det en maxitaxi og henter meg, skal på 2 utprøvingsdag med nybilen! Krysser fingrene for at det blir siste gang, og at den er klar til utlevering snart. Jeg er sørpe forkjøla, så regner med at jeg deiser ned i sofaen i morgen ettermiddag, og blir der resten av kvelden. For å prøve å unngå det, er det kanskje best å legge seg i rett tid i dag. Så nå tar jeg kvelden, god natt!



Bildene er fra fredag, da kokkelerte Alma alene på kjøkkenet. Hun fikk fri tilgang til alt, og laga drue/banan/biola/sukker/kanel-tallerken. Tror hun sto i over en time og blanda, helte hit og dit, blanda i litt mer osv. Da hun smakte på sin egenkomponerte mat sier vel et ansiktsutrykk mer en nok om hvordan det smakte ;) For å si det sånn, det reiv godt i halsen!

5 kommentarer

Siri

30.01.2012 kl.11:47

Klistremerkebarn. Det var et veldig dekkende uttrykk. Morsmomt.

Ellers er det bra å la barna utfolde seg på kjøkkenet, men... det så ikke videre deilig ut.

Pia

30.01.2012 kl.18:16

Ha ha, kjenner til det der med å la dem boltre seg på kjøkkenet. Eller vi har mest tatt det ute, om sommern. Alt som har gått ut på dato, pulver og posesupper og sånt. Stor stas.

Tanta til Beate

30.01.2012 kl.20:40

Håper dere begge to kvikner til og blir friske snart!

Så flink kokk Alma er, hun kan jammen litt av hvert. :-)

Anne Camilla

02.02.2012 kl.21:41

Hahahaha, for en herlig rett *ler*

Barnehagebursdager med voksne er koselig - jeg ble nesten litt lei meg da eldste ikke ville ha oss med lenger, selv om det ikke skjedde før hun begnte på skolen ;)

Håper dere begge er friske snart - jeg har hostet siden nyttår,. men ENDELIG begynner det å gi seg (så nå har eldste fått omgangssjuka i stedet heheheh).

ulla

04.02.2012 kl.18:48

Vilken härlig blogg och helt underbar unge.

Jag skrattade gott åt matlagningskonsterna ;)

Kram ulla

Skriv en ny kommentar

hits