Friluftssnobber og andre turmennesker.

God kveld!
Etter ettermiddagens svømmekurs har både mor og datter vært passe kake i kveld. Datteren sover nå såklart, hun spiste kveldsmat i nesten-koma samtidig som hun så Kosinus på nett-tv. Jeg derimot, kan jo ikke legge meg før jeg fikk sett ukas episode av Greys, og nå når det er ferdig så må jeg skrive om fjellturen vi hadde på søndag.

Det er kanskje ikke så mange som husker dette innlegget som jeg skrev i desember i fjor. Den som fikk tusenårsgaven var turstien på Stokkvola. Jeg står fortsatt for innlegget jeg skrev, for ingen av prosjektene hadde tatt med tilgjengelighet i prosjektbeskrivelsene sine. Når det skrives at det er "muligheter" for å gjøre noe tilgjengelig, så går jeg alltid ut ifra at det kan kanskje gjøres, men vi dropper det denne gangen. Hørt det før liksom.

Nå i høst begynte folk å legge ut bilderpå facebook fra turer de hadde hatt på stien, og jeg ble interessert. Så da mamma spurte om jeg og Alma ville bli med på søndagstur dit, slo vi til.

Turstien startet i skogen, beveget seg oppover i myrlendt landskap og endte opp på fjellet. Rett og slett. Langs stien var det satt opp benker, gapahuker, informasjonstavler om dyreliv osv, det var utkikkspunkter og rett og slett en veldig fin sti! Og den var populær! Møtte vel flere kjentfolk enn jeg gjør i sentrum av Levanger på en god dag. De man ikke kjente hilste man på og snakket med likevel. Hvis det er sånn det sosiale livet mellom fjellgåere på tur fungerer så liker jeg det! Og at jeg kan være en del av dette sosiale livet er egentlig ganske utrolig. For når man er avhengig av rullestol utendørs så er det jammen meg ikke mange fjelltopper man kan bestige.


Roar står inne i et tre og lager en turstokk til Alma :)

Dette tar meg til en irritasjon så stor at jeg nesten eksploderte tidligere i høst (eller var det sommer?). Det ble skrevet et leserinnlegg i lokalavisa som provoserte meg så til de grader at jeg nesten gikk til frontalangrep på den personen som skrev innlegget. Nå skal jeg ikke nevne navn, men det var et friluftsmenneske som skrev et innlegg om turstien på Stokkvola, og kort gjenfortalt så mente hun at turstien lå som en motorvei i landskapet, og at den var stygg og de var en skam at de kunne ødelegge naturopplevelsen så til de grader for friluftsfolket. Hun skrev videre at det jo var bra at de laget en tursti så rullestolbrukere også kunne få kommet seg ut i naturen og få naturopplevelser, men hun visste ikke helt om det var verdt det. Jepp. Det skrev hun.


Vi nærmer oss fjellterreng.

Svaret mitt til det blir at jeg rett og slett mener at hun burde skjemmes over uttalelsene sine. Ja, det er en sti i naturen. Nei, den er ikke stygg. En sti er en sti, og denne stien er så naturtro en kan gjøre en sti. I tillegg må man huske på at den nettopp er laget, til neste år har naturen "tatt" over mer, og det har grodd seg til. Så spørsmålet denne damen stiller er vel egentlig hvem som skal ha rett til å ferdes i naturen. Skal den utelukkende være for de er i god form eller skal den være for alle? For tro det eller ei, vi som bruker rullestol kan være like mye friluftsmennesker som gående. Jeg feks, er vel den av mine venner og familie som er mest utendørs av alle. Jeg bruker så og si aldri bilen, vi går til og fra barnehagen, vi går når vi handler, vi går når vi skal besøke andre og vi bruker gjerne helgene til å ta turer ut i naturen. Men det er jammen ikke mange av de "vanlige" turstedene jeg kommer meg til. Fordi jeg bruker rullestol. Når jeg leser slike meninger som denne damen står for så blir jeg veldig pessimistisk når det gjelder å få til et universelt utformet samfunn.


Alma viste seg som en ivrig fjellklatrer. Skulle ikke gå på stien nei, oppå berget var best!

På turen vår opp Stokkvola møtte vi vanlig spreke friluftsmennesker. Vi møtte en haug med eldre mennesker med gåstaver som fortalte at de var så glade for at de også kunne komme seg på fjellet igjen! Vi møtte flust med barnefamilier med barnevogner. Vi møtte mennesker som ikke var i særlig god form, men som likevel kom seg opp på fjellet fordi det var en fin sti og gå på og med benker der de kunne ta pauser. Vi møtte til og med syklister! Og så var det meg, i rullestol, som aldri har vært på en fjelltopp før, og som syntes det var kult å kunne skrive seg inn i "ti på topp" boka på toppen! Vi så utover hele trondheimsfjorden på toppen forresten, en fantastisk utsikt var det.


Snakker vi klatreekspert eller?! (jeg tok ikke dette bildet, så så det ikke før vi kom ned. Det er jeg glad for...:)

Så til damen med leserinnlegget. Hvis du er en så friluftssnobb at du mener at din naturopplevelse er viktigere enn andres, gå nå på fjelltur en annen plass da. For deg som er i god form og kan gå på dine egne bein, så kan du faktisk gå på tur hvor enn du måtte ønske. At du skal klage på at det er laget sti på èn fjelltopp, av sikkert 145 topper i nærområdet her, det finner jeg rett og slett latterlig dumt! Du kan jo til og med komme deg på Stokkvola når det er vinter og snø du, det kan ikke jeg. Jeg må vente til snøen er borte igjen før jeg kan ta en ny tur. Så slutt å klag!


På tur ned igjen.

For meg er tilgjengelighet for alle viktigst av alt, så til de som har laget turstien på Stokkvola vil jeg bare si; well done!
Jeg kommer garantert tilbake flere ganger. Måtte bare vinter og snø holde seg borte lenge, lenge...


Steinplukking in action.

Almas mission på turen var å plukke alle de hvite stenene i singelen. For de er skatter nemlig. Hele fotbrettet mitt er fyllt opp. Men hvis noen av Stokkvolavedlikeholdsmenneskene der ute leser dette, ikke vær redd, jeg skal greie å smugle dem tilbake neste gang vi er der!


Her sitter de å venter på en "båt" som de sendte gjennom et av dreneringsrørene under stien.

Hun hadde forøvrig en storartet tur. Hun har en tendens til å bli veeeeldig lat når mammaen er med og har et fristende fotbrett man kan stå på, men etter ei stund kom det seg, og hun klatret fra fjellknaus til fjellknaus. Hun og Roar sto på hver eneste stubbe, de undersøkte maurtuer og gud vet hva. Vi så til og med et lemen, et levende et! Første gang i år for min del. Alle jeg har sett har vært delt i to eller paddeflate. På hjemveien sprang hun hele tiden. Helt til hun snubbla og tryna så lang hun var. Da var det slutt på moroa og hun kjente sikkert at hun var dødstrøtt. Greit å ha et fotbrett å stå på da :)


I gangen til mormor da vi kom hjem. En utkjørt snuppelure.

Så, hva synes dere? Er denne stien som en stygg motorvei i den ville og vakre naturen? Trengs det slike stier eller ødelegger de mer enn det gjør nytten? Jeg har jo skrevet hva jeg mener, men hadde vært interessant å høre andres meninger :)

Nå er det natta (herrlighet, klokka er halv ett!!), vi skrives!

14 kommentarer

Synne

05.10.2011 kl.08:05

Vet du, jeg ble så glad når jeg forsto at du hadde vært på Stokkvola! Mannen min og jeg gikk der i sommer, og jeg tenkte på deg, at jeg skulle ønske du visste hvor lett tilgjengelig det ble, for jeg husket nemlig innlegget ditt i fjor...hadde litt dårlig samvittighet da, fordi vi var med og stemte fram Stokkvola. Vi er glade i å gå tur, men på grunn av alder og diverse plager liker vi best å gå der det er litt tilrettelagt. Og vi snakket også om at det til neste år kommer til å gro til litt, så det ikke ser så nytt ut, men det er jo bare en sti! Helt enig med deg, skikkelig sprekinger kan bare gå sin egen fjelltopp... Ønsker deg flere turer til Stokkvola, det blir det iallefall på oss!

Guro

05.10.2011 kl.09:21

Hei Synne! Årsaken til at jeg ikke likte Stokkvolatingen var at det var veldig ulllent det som sto i prosjektbeskrivelsen angående rullestoltilgjengelighet, men det ble jo kjempebra :) Blir garantert flere turer på oss også!

Synne

05.10.2011 kl.09:59

Ja, jeg hadde også vanskelig for å tenke meg at det skulle bli mulig å kjøre rullestol helt opp....er bare så glad for at det ble sånn!

Pia

05.10.2011 kl.10:14

Fysj, for en motorvei! Trodde først du viste bilder fra autostradaen i Tyskland.

Tanta til Beate

05.10.2011 kl.10:44

Jeg er glad du liker stien og tilgjengeligheten! Jeg leste også innlegget til kvinnen som uttrykte sitt syn på hvordan den var laget. MEN hun skrev jo senere ett nytt innlegg og trakk tilbake kritikken og var lei seg for at hun hadde vært negativ.

Guro

05.10.2011 kl.11:41

Har ikke lest flere innlegg fra damen, men at hun legger seg paddeflat er vel egentlig det minste hun kunne gjøre. Dessverre er det ikke bare denne personen som har slike holdninger som kom frem i det første leserinnlegget. Det er skremmende mange som virkelig har slike holdninger. At denne personen i det hele tatt fikk seg til å sende inn et slikt innlegg til avisa er utrolig nok spør du meg. Det er jo en hel liten prosess, så det var ikke akkurat ugjennomtenkt det hun skrev den første gangen.

nnu

05.10.2011 kl.12:05

Så kjempeflott ut!! Det der e folkehelse det! hilsen fysioterapeuten som bestill tur dit neste gang vi sees ;)

Øyfrid

05.10.2011 kl.12:14

He he, måtte nesten le da æ så at du hadde vært på Stokkvola som du va så sint på ;-) Æ va jo også en av dem som synes en tursti va et teit 1000-årsprosjekt, men har flere ganger i det siste tenkt at dit skal vi snart. Med barnevogn og bæremeis.

Karianne

05.10.2011 kl.14:10

Så kjempeflott!!! Når vi om et par år skal ta bilferie i Norge, vil vi legge turen innom det stedet!! Så moro for hele familien å kunne dra på fjelltopptur sammen! Martin med rullestol vil elske det!!!

Linda

05.10.2011 kl.19:13

Hei!!

Så flott og se at du kom deg på tur..Bare å overse slike egoistiske mennesker...De fortjener ikke oppmerksomheten...

nyt dagen:)

Takk for fine ord inne hos meg:)

Klem Linda:)

Vibeke

05.10.2011 kl.19:52

Hei, Så bra at de har fått til en tursti som alle kan bruke!
FY SØREN! Hva enkelte kan få seg til å si eller tenke hjemme for seg selv er nå en ting, men å SKRIVE det i AVISA? Kjenner jeg blir helt kvalm jeg, og det helt uten å kjenne noen i rullestol (eller som på andre vis trenger sånn sti). Håper hun skjemmes. Eller må sitte i rullestol selv en gang *ond* (ikke for alltid kanskje, men noen uker? måndter?)
Nydelige bilder, ser ut som en super tur! Jeg har gjenfunnet gleden med å være ute selv i det siste, og unner virkelig ALLE (ALLE!!!!) å ha muligheten. God tur når muligheten byr seg neste gang!
Takk for kommentar forresten . Jeg drømmer om plass til høy seng på barnerommet ;)

Mona

08.10.2011 kl.16:56

Stilig tursti!

Skikkelig bra!

Gidder ikke kommentere på den surmaga turentusiastens innlegg i avisa - hun kan slå seg sammen med de ivrige ski og sykkelfantastene som parkerer inni løypa når de skal ut å "trene". EGOIDIOTER vil desverre alltid finnes ;0)

Bra noen ser lenger enn dem.

God tur Guro!

Mammarie

09.10.2011 kl.21:52

Vi har en slik vei her som går LANGT, og ingen av turveiene er vel så mye brukt som denne.

Har ikke hørt et vondt ord om den heller. Tvert imot.

Der møter man joggere, "vanlige" friluftsfolk, ridende, syklende, folk med barnevogn o.s.v.

Den er bredere og litt mindre naturlig enn deres (som jo er kjempefin!), men jeg syns IKKE den skjemmer naturen. Det kvinnemennesket du skriver om må jo være hjernedødt ??

Skriv en ny kommentar

hits