Storjenta!

Vi kom hjem fra hytteferie sent lørdag kveld, og da var det både en mamma og ei datter som var veldig klar for barnehagestart. 7 uker med ferieliv er godt, men det er jammen meg ikke verst med hverdager igjen heller! Alma har begynt på storavdelinga på barnehagen, og det har gått veldig bra disse to første dagene. Jeg tror nok vi foreldre (og kanskje spesielt mødrene?) har en tendens til å tenke oss til mange eventuelle problemer. Jeg må innrømme at jeg ofte gjør det. Også når det gjelder bytte av avdelinger på barnehagen. Både da vi byttet fra den minste avdelinga (1-2 år) og over til den mellomste (2-3 år), og nå når vi skiftet over til den eldste barnegruppen. Går det bra å bytte lokaler? Vil hun reagerer positivt på nye barn og nye voksne? Blir hun utrygg? Eller er hun trygg? Blir hun sett? Blir det mange nye rutiner å forholde seg til? Svaret er som regel ja-ja-nei-JA-ja-nei. For Alma har det aldri vært noe problemer knyttet til skifte av avdelinger, hun har rågledet seg hun! Hvertfall denne gangen, når hun skulle over til "storongan". Så når ungen har det bra og stortrives får bare mora trøste seg med at jeg sikkert får lov til å besøke mellomgruppa og hilse på barn og ansatte om jeg føler behov for det ;)


Alma snakker med Tante Bassa en lørdagskveld i Juli. Tydeligvis en underholdende samtale.

Et annet tegn på at jeg har fått ei storjente i hus, er at hun sluttet med smokken i sommer! Og når jeg ser hvor enkelt det gikk (alle familiemedlemmene trodde nemlig det kom til å bli et lite helvette), så tenker jeg "hvorfor gjorde vi det ikke før?!!? For sommeren før smokkeslutt var et eneste mas og sutterhelvette, etter smokken såklart. For Alma har alltid fått smokken når vi kjører langt, når vi reiser og når hun er syk. Da er det lov å ha den på dagen. I sommer har hun vært syk i flere omganger (halsbetennelse x 2 og omgangen), vi har kjørt mye bil langt og vi har reist mye. Det har ført til at hun har mast etter smokken konstant. Og mora har seriøst holdt på å  bli gal. Det var så på nære nippet noen ganger at jeg rett og slett ga etter, og det fører som alle vet til at maset ikke akkurat stilner. Gaah...


Avleveringsbrevet forfattes.

Avtalen vår (hvertfall min) var at vi skulle slutte med smokken i sommer og vi skulle sende den til Kaptein Sabeltann. Da vi var i dyreparken i fjor sommer så vi nemlig på smokkehuset der og Alma var inneforstått med at det er der smokkene havner. Dette har vi snakket om i hele vår, så Alma var også med på at smokkene skulle vekk i sommerferien. Vi ble enige om at Sabeltann skulle komme og hente dem mens vi var på ferie, og vi skulle sende dem i posten. Vi skulle ro over til postholmen med dem. Likevel fikk hun en melt down da jeg en lørdag i ferien minte henne på smokkeslutten, og at nå måtte vi snart gi dem vekk. Da tenkte jeg "jaja, dette skal bli morro"... Da tok min mor, pedagogen affære. Hun måtte på "do", og mens hun var der så ringte mobilen min. Det var jammen meg Tante Bassa! Jeg aner ikke hva de snakket om, men Alma roet seg og var igjen med på at smokkene skulle leveres. Vi bestemte oss for at mandag var en fin dag å slutte med smokkene på. Plutselig var det enda en melt down på gang, denne gangen på grunn av at Krølle innså at selveste Kaptein Sabeltann skulle komme på bukta om natta, og enn hvis han kom og kikket på henne mens hun sov?!!? Skuuuuuuuummelt!!!
Dermed løy vi så det rant til henne, og fortalte at hallo, Sabeltann var jo på ferie han også, i Amerika må vite. Så han sender isteden Tante Bassa for å hente dem, så gir hun dem til han når han kommer hjem (som Pia nevnte i en kommentar, Sabeltann og Bassa er vel ikke akkurat perlevenner, men Alma reagerte ikke på opplegget så da kjørte vi på).


I full fart ned mot brygga og båten.

Søndagen kom og mens vi spiste frokost på platten nevnte jeg forsiktig at nå er det bare eeen dag til vi skal sende smokkene til postholmen. Da sier Alma plutselig, nei, hun vil sende dem i dag! "Hæh" sier mora da. Men joda, det ville hun og hun virket veldig motivert. Da kan man jo ikke annet enn å kjøre på, så vi skrev brev til Tante Bassa og puttet både brev og smokker i en pose og rodde over til postholmen i en fei.


Vi handlet så raskt at mora stilte med mårratryne. Må man levere smokkene nuh, så må man levere smokkene nuh...

Alt gikk veldig lekende lett. Hun valgte selv ut hvilken postkasse hun skulle putte posen i, og vi rodde tilbake til brygga vår. Mens vi spiste lunsj (for anledningen innendørs) skynda mormora seg over til postholmen i et hemmelig ærend. Plutselig ringte telefonen min igjen, og Tante Bassa kunne fortelle Krølle at hun hadde hentet posen og hadde lagt igjen noe til henne. Med Alma i fyr og flamme rodde vi atter over til postholmen.



I postkassa lå den minsanten en pakke til Alma. Vi tok den med tilbake til brygga og det var en kosedyrhund (som har vært på ønskelista i sånn ca et halvt år) og klistremerkeøredobber! Valpen er døpt Aisha, og er blitt en trofast følgesvenn. Øredobbene var en suksess. Sabeltann måtte såklart sende litt av skatten sin når hun var så snill og gi ham smokkene sine vet dere. Og siden Alma elsker øredobber, men ikke har hull i ørene (pga streng mor) er det genialt at Sabeltann fant klistreøredobber!



Sabeltann ga henne et brett med 30 øredobber, en for hver dag i en mnd. Og 7 "diamantringer". Hun kunne ikke vært mer fornøyd. I dag feks, dro hun ivei til barnehagen med lilla blomster i ørene, veldig stas å velge hver morgen :)

Det har såklart vært enkelte utfordringer med å få sove etter avleveringen, og hun har etterspurt smokkene endel ganger. Men alt i alt synes jeg hun har vært kjempeflink! Hun har tross alt brukt smokk siden hun ble født. Og jeg tenker at jeg hadde ikke vært like flink, hvis jeg feks måtte ha gitt opp Pepsi Max. Eller koppen med te hver morgen. Eller internett!! Nei, jeg synes snuppa mi har vært kjempeflink!

Nå er det på tide å hente henne i barnehagen, og så skal vi svippe opp til Dodo der vi er invitert på middag. Vi fikk velge middag, og jeg tok meg den friheten å velge for oss begge. Hadde Alma valgt hadde det nemlig blitt fiskeboller i hvit saus (eller hvite kjøttboller som hun påstår det heter), og det har jeg veldig liten lyst på. I går valgte hun rømmegrøt til middag, så i dag må jeg ha ordentlig mat!
Skal skynde meg ivei mens det er opphold, det er rimelig vått i trøndelag for tiden.

Ha en finfin tirsdag!





3 kommentarer

Synne

09.08.2011 kl.18:16

Jammen må jeg si smokkeavvenningen gikk fint! Jeg husker ( for en mannsalder siden ) da mine to jenter skulle avvennes, det gikk bra, men var noen kvelder med gråt, ja. Heldige Alma som fikk noe hun har ønsket seg fra Sabeltann, vel fortjent!

Pia

09.08.2011 kl.21:18

Ha ha, må le av bildet der hun snakker med tante Bassa....

Vi er godt i gang med tilvenning, neste uke blir det barnehage "på ekte", for da er det jobb, men tror det går bra. Både jeg og Henny skal ha fri på fredager.

Cecilie von der Ohe

09.08.2011 kl.22:42

Det var fint å høre at det gikk så bra med smukkavvending. Jeg trodde ikke det var vanlig at barn liker rømmegrøt. Selv har jeg syntes at rømmegrøt var litt mektig, men nå liker jeg det bedre og bedre. Fiskeboller med hvit saus (gjerne med reker i sausen) er også en av mine favorittmiddager.

Cecilie

Skriv en ny kommentar

hits