Badesko på by'n er best, ingen protest. Og ei lynende fin helg.

I helga har vi opplevd tidenes tordenvær. Det begynte litt før seks lørdagskvelden, og holdt på til over ni! I dag starta det farsken ta meg opp igjen. Men vi har storkosa oss læll vi, for vi har vært på hyttebesøk til Vero og co i Rissa.

Planen var å komme seg avgårde i løpet av morgenen på lørdag. Jeg måtte en tur til postkontoret først, og da skar hele tidsplanen seg. For Alma ville . Jaja, tenkte jeg. Klart vi kan gå. Vi trenger vel egentlig ikke å stresse. Sola skinte fra en skyfri himmel og det var varmt. Da tar vi en bytur først, også kan Alma sove en dupp i bilen når vi kjører til Rissa, tenkte jeg. Til ferien har jeg kjøpt badesko til tøtta. Og de skulle hun gå med til byen, basta. Og sånn ble det :)



Man må såklart ha sekk på ryggen når man skal ut på tur. Så barnehagesekken måtte med. Og solbriller. Det var jo tross alt skyfri himmel. Dette utstyret førte til at vi ble stoppet på hvert et gatehjørne av mennesker som måtte kommentere outfitet og hilse på tøtta. Tøtta er inne i en sjenert-periode, så hun holdt på å dø hver gang noen snakket til henne. Dermed tok byturen en smule lengre enn jeg hadde kalkulert med.


Vann er gøy

Vi kom oss til Rissa. Selv om sjåføren (les: meg) trodde hun hadde kjørt seg vill opptil flere ganger. Særlig når vi skulle "ta et hopp" mellom rv. 755 og rv. 720. På kartet (som jeg sjekka på internett før vi dro) så så det ut som om mellomveien var en helt vanlig vei. Det var det ikke, det var en grusvei. Jeg vil kalle det en skogsvei. Oslofolket vil sikkert kalle det en sti, mens finnmarkinger nok vil kalle det for hovedveien (greide jeg å fornærme hele landet nå?).  Uansett, veien var helt forderdelig, humpete, hull, bratt, svingete osv. Jeg var overbevist om at jeg var på ville veier. For den tok jo aldri slutt! Til slutt, da jeg hadde bestemt meg for å snu, så kom vi til Verrabotn og rv.720. Phju.


Alma is under attack!

Etter det gikk det lekende lett. Jeg kom meg på rv. 715 og ventet på å se Rissa kirke i det fjerne (hadde avtalt å møte vertskapet der). Så kommer jeg plutselig til trondheimsfjorden. Og plutselig ser jeg at ferja kjører ved siden av oss! What the h...!?? Her skal vi da ikke være!!....
Jeg skjønner fortsatt ikke helt hva som skjedde, for jeg fulgte skiltene til rv. 715. Det ble derfor en litt lengre biltur enn planlagt, men vi kom da oss frem til slutt.


Plutselig spratt både angriper og offer ned i hagen...

Hytta til vertskapet var virkelig en idyll. Kjempefin utsikt og knall plassering. Det var kjempevarmt da vi kom, så Alma gikk sporenstraks igang med vannleik. Hun serverte Vero kaffe, men da hun skulle servere lillebroren til V en sandwich-is tok vanndelen overhånd. Det var nemlig ei bøtte vann som var "isen". Med ett var det vannkrig på gang. Alma tømte liksågodt bøtta over seg selv for å få det hele i gang.


A new water bandit was in town!

Planen var å grille og spise ute, men det gikk i vasken da tordenværet plutselig trakk over oss, og det styrtregnet og tordnet i timesvis. Grillguttene sto under pressenning og grilla og maten ble inntatt inne i hytta mens vi telte lyn. Helgas mest hørte setning fra Alma var : æ like ikke torden æ asså".
Det gjør ikke mora heller! Men vi overlevde :)


Og her kommer tordenværet....

Da vi våknet i dag var finværet definitivt over. Overskyet og regn i luften. Vi gikk en tur og fant hester. Jeg synes hestene hadde mord i blikket. De stirret oss i senk. Vero mente de ville bli matet, men jeg er overbevist om at de hadde onde tanker under manen. Jeg liker ikke hester. Alma klappet sammen på tilbaketuren. Hun holdt det gående ganske så seint kvelden før, og plutselig slo det inn.


Hester... Hest ække best, ingen protest!

Redningen var Veros lillebror som sto opp da vi kom inn. Alma eeeeelsker store gutter, og toppen av lykke var å klatre opp på hemsen og herje sammen han. Så var det vaffelspising og for Almas del; vaniljesausslurping. Vaniljesaus er det beste som finnes synes hun. Og da hun ble tilbudt ei skål med vaniljesaus og et sugerør var lykken fullkommen. Hun lærte også å drikke vaniljesaus av skåla, og da holdt hun på å lette av begeistring der hun satt.



I tretida var det dags for å vende snuten hjemover igjen. Alma sovna før vi nådde hovedveien (det er en strekning på ca 50 meter) og sov hele veien hjem. Dvs ca 2 timer. Nå ligger hun og snorker, mens jeg straks skal følge ettter. Om tre dager på dette klokkeslettet er vi i Ghana!! Sykt!! Mangler bare litt stæsj til flyreisen så er alt i boks. Hvis noen har tips til hva man bør ha med til barn på lange flyreiser så skriv det gjerne i kommentarfeltet. Jeg har aldri reist så lenge på fly med barn før. Men vi kjører jo i ca 12 timer til hytta ved Kragerø hver sommer, så jeg tror nok vi skal overleve en 6,5 timers flytur.
Vi skrives!

6 kommentarer

Elisabeth, Innerst i veien

13.06.2011 kl.00:31

Herlig outfit, he he. Ja, vi kjører ikke på stier....ikke rart ferga dukka opp på feil sted. ☺

Synne

13.06.2011 kl.10:57

Denne "snarveien" har vi også kjørt når vi skulle til Bjugn.......Vurdert å ønske deg GPS? :))) Høres ut som dagen ble super!

Iselin - mommy, fashion.

13.06.2011 kl.11:56

Du har en helt nydelig datter :) Og jeg syns du er så flink :)

whitebite

13.06.2011 kl.13:09

Bærbar dvd-spiller med lang batteritid er glimrende på fly med barn!!

fine bilder;o))

Yngvild

13.06.2011 kl.15:38

excuse me, HOVEDVEIEN??? kjørte vi på mange grusbelagte hovedveia i finnmark kanskje?? :)

Tanta til Beate

13.06.2011 kl.18:54

Så fint og sommerlig innlegg!

Skriv en ny kommentar

hits