Om å være syk og fornuftig. En læringsprosess.

Med fare for å virke sytete; jeg er syyyyyyk. Pokker! Den manglende stemmen på onsdag var bare starten på noe som sikkert er en infeksjon av noe slag. I ettermiddag begynte jeg å fryse. Så svette. Så fryse igjen. Og sånn har kvelden gått. Hello fever! Jeg blir alltid syk når det er langhelg og fam'en er bortreist. I dag føler jeg at Alma har gått for lut og kaldt vann. Noe hun såklart ikke har gjort, men en veldig opplevelsesrik dag har hun ikke hatt. Eksamensleseren tok henne med ut på matshopping, og etterpå var de med Moffa ut og spiste på resturant før han dro til hytta si for å møte noen snekkere. Etter ca 2 timer var hun tilbake i heimen, og da var klokka bare 4. Herregud, tenkte jeg, hvordan skal dette gå. Det er kanskje litt tidlig å foreslå at vi skal legge oss nå? Vi lekte butikk. Dvs at Alma var kassadame og solgte meg hele bokyllla si pluss diverse leker og sko. Jeg satt i lenestolen, helt stille og betalte å brukte en formue. En sprettball kostet nemlig 1500 kroner, mens ei bok gikk for 5 kroner :)

Alt rotet står fortsatt på stuebordet, og jeg har ingen som helst planer om å rydde det i kveld. Vi la oss sammen halv syv, og det var godt! Nå er jeg oppe for litt væskepåfyll. Det store dilemmaet i hodet mitt er; "pepsi max eller vann? vann eller pepsi max??". Fornuften sier vann, mens lysten sier pepsi max...

Jeg svelget stoltheten min i kveld og spurte snilleste Yngvild om Alma kan sove der fra lør til søn. Når jeg sier "stoltheten", så betyr ikke det at jeg har noe imot Yngvild spesielt, jeg har generelt vanskelig for å spørre hvem som helst om hjelp. Jeg har fått høre hundre tusener av ganger at "du e så sta Guro!". Men det er noe med det å være den som alltid trenger hjelp til noe. Det er så sjeldent jeg kan gi noe tilbake pga at jeg er som jeg er (les: muskelsyk). For "vanlige" mennesker er dette vanskelig å forstå. For de vil jo hjelpe! Men det er en stor forskjell på å motta hjelp i en kort sykdomsperiode, hvis man feks har influensa, har brukket foten osv, og det å være kronisk syk og kanskje trenge hjelp til noe hele livet. Selv kommunen som gir meg BPA-timer skjønner ikke dette helt. Når jeg kommer med lista over hjelpebehovet mitt får jeg støtt og stadig høre "men kan du ikke bruke det sosiale nettverket ditt til noe da?". NEI, ikke når det gjelder hele livet mitt!!  
Og forresten, jeg kan bli spurt om å hjelpe til jeg også altså. Det er ikke alt jeg kan gjøre, som feks å hjelpe noen med å bygge en vegg. Men alle kan jo gjøre noe! Feks når mammaen til barnehagevennen spør om vi kan passe han på dagtid, eller om han kan ligge over her så blir jeg kjempeglad. For det er jo godt å kunne hjelpe andre. Jeg skjønner det. Hvertfall når man både kan hjelpe og ta imot hjelp. Det er en balanse der.

Men uansett, tanken på hvor kjip helg Alma hadde kommet til å få ved å være hjemme sammen med syk mor, gjorde at jeg altså spurte om overnattingssted. Jeg har nemlig blitt flinkere (litt hvertfall) til å spørre om hjelp etter at jeg fikk Almaen min. For man må bare svelge stoltheten sin når det gjelder barna sine. At hun har det toppers går foran alt. Til og med foran staheten min ;) Så i morgen blir det visst både Grønn Gate og gårdsbesøk i kufjøset på snuppa. Mens jeg skal soooooove. Tusen takk snille Yngvild!

Nå skal jeg ta vannglasset mitt (hmpfr) med med i sofaen og sløve litt til Mord og Mysterier før jeg køyer igjen. Så satser jeg på at jeg er tilbake fit for fight lynkjapt. Jeg har nemlig ikke tid til å være syk, lots of things to do! Vi drar jo liksom til Ghana om ei og ei halv uke! Whæææ.
God helg!


♥Hun som går foran alt ♥

3 kommentarer

Tanta til Beate

04.06.2011 kl.00:18

God bedring! Fint innlegg om tanker bak det å be om hjelp. Det er nok sant som du sier; for barna vil man kun det beste. Fint bilde av Alma!

Yngvild

04.06.2011 kl.10:00

Meget stolt av å bli bedt om å hjelpe DÆ, for det e sjeldent man får lov til. Ynnil og Eddy gleder sæ til at Alma ska vaske huset våres, og krysser fingran på at stormen gir sæ så det blir Grønn Gate og at det ikke e feber i Okkenhaug, så vi får besøke kyrne :D

whitebite

04.06.2011 kl.17:27

så nydelig og oppriktig skrevet..

Jeg er også slik. For stolt til å be om hjelp..

selv om det bare er små ting.

Skjønn jente du har!

Skriv en ny kommentar

hits