Dugnad. Typisk norsk?

I går var det dugnad i barnehagen til Alma, og det kjennes i dag for å si det sånn. De to første årene hadde jeg med meg assistent som gjorde en innsats (jeg var med og var sosial), men nå er jeg jo (fortsatt) uten assistent og måtte dra alene. Det var én oppgave som var egnet for meg (og mine pinglete muskler), og det var å olje benkene/bordene ute. Jeg og en ansatt satte igang og oljet ivei. Det gikk helt greit. Vi rakk alle, klokka var bare bittelitt over åtte da jeg dro hjem. 6 stk hadde vi fått unna da. Tre timer med penselarbeid førte til at jeg er støl i hele høyre side i dag.


En annen benk. Veldig lik de jeg koste meg med i går.

Det var gledelig å se at antallet deltakere på dugnaden hadde steget betraktelig fra foregående år. I fjor var vi så få foreldre der at det var hakket før jeg skrev et innlegg i lokalavisa om den manglende dugnadsånden i dagens samfunn. Man skal ha veldig gode grunner for å ikke møte til dugnad der barnet tilbringer store deler av dagen sin, spør du meg. Det provoserer meg virkelig å høre på foreldre som lovpriser barnehagen sin, men ikke møter til en eneste samling med felles innsats for å bedre den. Hadde det kun vært oppgaver som jeg ikke greier å utføre, hadde jeg likevel møtt  opp, bare for å vise støtte, være sosial og være håndtlanger (det er jeg veldig god til nemlig!).
Dugnad er en ypperlig måte å bli bedre kjent med andre foreldre og ansatte på alle avdelingene. Praten går på en annen måte når en ikke møtes i "profesjonell" sammenheng.
Alma og mormora var på svømming mens jeg var på dugnad. Hadde jeg ikke hatt barnevakt så hadde jeg tatt henne med. Det begynte kl 17, og det var mange som hadde med barna.

Siden jeg fikk en treningsøkt i går ettermiddag/kveld, var det særdeles tungt å stå opp idag. Det hjalp ikke akkurat på formen at man måtte levere bilen på verksted til 8 heller. Og det pøsregnet...
Fra verkstedet permoet jeg og Alma til barnehagen, da jeg endelig var hjemme var jeg pissblaut. Nå er det heldigvis opphold, så jeg skal skynde meg å permoe videre til kjøpesenteret for å bytte 17-maiklærne til Alma. Hun har fått en bunadsdrakt av mormora si, men str 3-4 var akkurat passe. Dvs, det var ikke en centimeter å gå på i livet, ermene osv. Litt dumt å kjøpe noe så dyrt også kan det brukes bare en gang. Vi går for str 5-6 år, og så får vi heller legge opp skjørtet litt om det trengs.


Her er den. Alma valgte den selv.

Nei, jeg får vel komme meg avgårde og sette kursen mot kjøpesenteret. Er jeg riktig heldig rekker jeg å handle litt mat før himmelens sluser åpner seg igjen også. Vi får overnattingsbesøk i dag. Etter mye frem og tilbake angående gulvet, var det usikkerhet rundt tilstanden i hjemmet. Men nå driter vi i rot og koser oss med besøk likevel :)

Ha en fin fredag, og god helg!

9 kommentarer

Elisabeth, innerst i veien

13.05.2011 kl.12:31

Nydelig bunadsdrakt Alma har valgt ut. Håper de har en str. større, for det er bare å sy opp skjørtet og evt. justere midjen litt.

Vi hadde dugnad hjemme i går og jeg er helt enig med det, dugnad stiller man bare opp på. Kunne godt ha skrevet et helt innlegg om dugnadsånd, men hele blogger er nede, ikke mulig å logge på, skrive kommentarer og gårsdagens innlegg er forsvunnet...! Uæææææææ.

Elisabeth

Tanta til Beate

13.05.2011 kl.17:05

Er litt delt i synet på dette med dugnad jeg. Dugnad for fellesskapet i f.eks. velforeninger og nabolag syns jeg er helt greit, men i barnehagen? Barnehageplassen er kjøpt og betalt, slik at jeg i utgangspunktet mener vedlikehold og forbedringer der bør være eierens ansvar. Det kommer på det samme om bhg er privat eller offentlig.

Nydelig bunadsdrakt!

Cecilie von der Ohe

13.05.2011 kl.18:36

Jeg må nok dessverre innrømme at jeg ikke er noe dugnadsmenneske.

Yngvild

13.05.2011 kl.20:23

det va SUPERBRA at du kom :) stiv å støl æ å ja................

Sissel Grendahl

13.05.2011 kl.22:32

Herlig Guro :-)

Flott at så mange stilte opp, selv om plassen er kjøpt og betalt er det jo fellesskapfølelsen for "sin" barnehage som gjør at man stiller på slike dugnader år etter år. Og en fin arena for å bli bedre kjent med de du møter i porten, garderoben etc de første årene i barnas liv.

Selv er jeg stiv og støl etter grus og singelkjøring, men du store tid, absolutt verdt det :-)

Sissel

Guro

15.05.2011 kl.21:08

Selv om vi betaler for barnehageplassen så må vi likevel bidra til barnehagemiljøet. Barnehagene har ikke ubegrenset med ressurser, sånn er det bare. I tillegg gjør dugnader at barnehagen blir litt mer "vår", vi får en sterkere eierfølelse når vi deltar i dugnader der.

Jeg har jo feks også betalt for leiligheten min, vil det si at jeg ikke bør delta i dugnader i borettslaget også da?

Og hva med når Alma begynner med diverse fritidsaktiviteter. Vi betaler kontingent, men må sikkert delta på både dugnader og diverse der.

Jeg synes nordmenn har blitt alt for slappe de siste årene. Vi skal liksom ikke gjøre noe, men bare få. Hadde ikke dugnader eksistert skal jeg love dere at vi hadde hatt et helt annet Norge enn det vi har i dag. Landet vårt er bygd opp på dugnad. DET er noe å tenke på det.

Tanta til Beate

16.05.2011 kl.12:25

Som jeg sa i min forrige kommentar: "Dugnad for fellesskapet i f.eks. veloreninger og nabolag syns jeg er helt greit."

Og jada: Det blir dugnader i fleng når barn er med på fritidsaktiviteter - og har man barn så har man barn og stiller seg til disposisjon.

Men jeg mener ar barnehagen er en institusjon som ikke skal trenge dugnadsånd. Den mener jeg kan brukes på andre arenaer.

Guro

16.05.2011 kl.19:50

Tanta til Beate: Da er vi uenige. Men det er jo lov det :)

Tanta til Beate

16.05.2011 kl.23:08

Ja visst! No big deal! Ha er fortreffelig 17. mai! :-)

Skriv en ny kommentar

hits