Et uvanlig innlegg. Med en oppfordring til alle.

I dag har vi vært skikkelig på farta. Første post på programmet var "Våryr kafè" på Dampskipsbrygga. Levanger Kammerkor og Sjefsgården (voksenopplæring for innvandrere) samarbeidet om en helt fantastisk konsert! Jeg finner det faktisk vanskelig å beskrive hvor bra den var, for jeg var så sabla rørt hele tiden. Jeg har alltid vært lettrørt, men etter at jeg fikk Alma har det jo tatt helt av.
Nå må jeg nesten advare leserne om at resten av innlegget er en smule "klissete". Veldig ulikt innlegg jeg bruker å skrive, men enkelte ganger må man bare "få det ut" :)



Det var sang og dans fra alle verdenshjørner (klisjeaktig, men sant) og alle var så flinke! Det var dans fra Thailand, sang og dans fra Burma, sang fra Afghanistan, sang fra Burundi, sang fra Brasil, ei gruppe unge jenter hadde koreografert sin egen dans til popmusikk,  og mye mer. I tillegg sang skolekoret mange sanger, alt fra Bele Mama til Hanen stend på stabburshella.



Skolekoret "lånte" dirigenten var Kammerkoret i siste del av konserten, og herrremin hvor flink han var! Han slo seg virkelig løs med skolekoret og det var styggartig! I tillegg til fengende rytmer hadde de også endel norske sanger. Blant annet Mot sangen. Og da måtte jeg svelge tusen ganger for å kontrollere meg, for å si det mildt. Det var utrolig sterkt å se representanter fra så mange land stå der å synge den sangen. Representanter som virkelig må ha MOT til å bryte ned fordommene til hundretusenvis av nordmenn. Fordommer de har mot akkurat dem! Jeg ble sittende å tenke på hvor de kommer fra, hva de har opplevd, hvor vanskelig det må være å komme til et land som Norge, hvor vanskelig det er å bli integrert i dette kalde samfunnet vårt, og ikke minst, hvor stolte og takknemlige de er for å få være her. Og da føler jeg skyld. Vi som er født i landet vårt har virkelig trukket vinnerloddet i det store verdenslotteriet. Likevel greier vi fint å fokusere på alt som er negativt. Og likevel greier enkelte å kveste ut av seg at det er alt for mange innvandrere i landet, vi må bruke ressursene på oss selv. Og likevel mener enkelte partier at vi må lage regnskap over innvandrerne for å se hvor mye de koster. Jeg blir flau! Rett og slett.

Integrering er bra mener de fleste. Men de fleste tenker aldri på at for å få til integrering så må faktisk alle engasjere seg i det også! Det hjelper ikke å sitte i stua å være enig i at integrering er fint (eller å skrive et blogginnlegg for den saks skyld). Gå ut av huset og delta selv for pokker! Det var veldig mange publikummere på konserten i dag. Men det skulle vært enda flere! Mange flere skulle ha vært der for å se den ressurssterke gjengen som opptrådte. De skulle sett hvor tøffe de var, hvor flinke og stolte de var. Det er ikke mange tenåringer som tør å stå foran en stor forsamling og synge solo på et språk som ikke er deres. Men det var det mange ungdommer som gjorde i dag.

Såklart ble Guro rørt igjen (ok da, jeg var egentlig konstant rørt gjennom hele konserten...). Også når en gruppe unge afghanske menn fremførte en sang fra hjemlandet sitt som handlet om krigen. Der man så at de levde seg så inn i sangen at man nesten kunne føle smerten deres. Ja det høres skikkelig klissete ut, jeg vet. Men det var skikkelig sterkt.



Alma råkoste seg på konserten. I den første delen sang Kammerkoret, det var rolige sanger så da satt hun på plassen sin og spiste mat og drakk saft. Etter pausen regjerte skolekoret og da var hun raskt utpå gulvet (foran meg, ikke på scenen) og sto og danset resten av konserten :)

Jeg håper virkelig det blir flere slike arrangementer. Og min oppfordring til alle dere der ute, er det lignende arrangementer i deres nærområde, delta! Som ei i kammerkoret sa, hun har allerede fått mange nye ansikter å hilse på når hun er i sentrum. Å ha noen å hilse på er koselig. Jeg elsker hilsing jeg. Ja det er helt sant (miljøskade fra Ghanaperioden sikkert). Jeg hilser i hytt og gevær, og blir sikkert sett rart på som "hu i rullestolen som hilse på all sjøl om hu itj kjenne dæm godt" av mange. Men ikke av innvandrerne! De hilser tilbake de. Og etter hvert kommer vi i snakk også. Det er kult det.  

Nei nå skal jeg avslutte før det tar helt av her (som om det ikke allerede har gjort det liksom..). Dere skjønner sikkert hovedpoenget? Fordommer fordummer. Integrering skjer ikke uten deltakelse av oss nordmenn. Ta del og lær masse! Og ikke minst, få mange nye venner!

Jeg har babblet mye. Yngvild har greid å beherske seg mer, i tillegg har hun mye finere bilder enn meg :)
Les innlegget hennes her.

 Jeg avslutter med Mot sangen. Hør på teksten. Se for dere at det står et flerkulturelt kor og synger den foran dere. Dere hadde blitt rørt dere også, sant???

3 kommentarer

Siri

03.04.2011 kl.08:24

Ja, det er viktig å delta. Vi nordmenn er inmari flinke til å sitte på rompa og forvente at alle andre ordner opp. Slike arrangementer som du nevner her er gull verd. Vi skulle alle være mye flinkere til å delta.
Jeg har dessuten akkurat lest i dagens avis om Tea Time. Absolutt noe å sjekke ut litt mer.

charlotte

03.04.2011 kl.19:13

kjempe viktig, det du skriver om! viktig å engasjere oss å hjelpe de å intrigere seg..

Liv-Inger

03.04.2011 kl.23:02

God oppfordring! Og sterkt innlegg. Takk for at du delte erfaringen :-)

Skriv en ny kommentar

hits