Uten munnbind.

Jeg logger meg på bloggeverdenen etter leggerutiner og litt slæppings off i sofaen, og plutselig skal hele verden (bloggeverdenen altså) gå i svart i morgen.
For Japan. Alle skal være stille så fokuset blir på katastrofen.
Katastrofen i Japan kan vel ikke vært mer i fokus enn den er. Du skal være passe grunn for ikke å ha fått med deg hva som skjer, for å si det sånn. Det finnes ikke andre nyhetssaker på nettavisene og på nyhetene. Mange bloggere skriver om det, og kommer til å gjøre det i lange tider fremover.
Og for all del, det er kjempebra at fokuset er der, det er jo helt forferdelig det som har skjedd, og vi her i Norge kan egentlig ikke sette oss inn i hva japanerne opplever nå, ikke i det hele tatt.

Men jeg liker ikke stillhet. Jeg liker å skrive om ting. Jeg liker å fokusere på det som er viktig med ord og skrift. Det blir ikke stillhet her på bloggen i morgen (eller, man skal aldri si aldri. blir det hektisk her kan det jo meget mulig hende, men altså ikke pga stillhetsaksjonen).
Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg. For det gjør jeg! Jeg følger nesten litt for mye med...

Min "ting" er ord. Og et nettbasert brudemagasins påfunn om bloggstillhet greier ikke å engasjere meg. Er det noe galt med meg? Burde jeg bli med? Men jeg finner det utrolig fascinerende hvordan slike ting sprer seg. Et amerikansk brudemagasin på nett, kjører altså igang en bloggefri dag for Japan, der de samtidig har startet en innsamling (det er jo veldig bra), og så sprer det seg jammen meg helt hit til lille Norge. Etter hva jeg greier å finne ut så er det interiørbloggeverdenen her til lands som "fant" aksjonen først. Nå har pinadø meg mammabloggeverdenen fulgt på også. De linker dog ikke til den opprinnelige amerikanske innsamlingen, men til Røde Kors. Røde Kors er bra. Det er en organisasjon jeg virkelig stoler på.

Så kan man spørre, er det en mening bak det å være så fryktelig negativ til stillhetsaksjonen Guro? Skriver du dette bare for å skrive eller har du noe annet fornuftig å legge til? Jada :) Here we go.
Når katastrofer inntreffer, katastrofer som er veldig synlige. Blir vi alle veldig engasjerte. Men det er så synd at det engasjemanget er så utrolig kortvarig! Vi glemmer så fort. Derfor oppfordrer jeg alle til å bruke morgendagen til å bestille seg et gratis abonnement på Bistandsaktuelt. Det er ei avis du får gratis tilsendt hver måned, og er en veldig bra innfallsport til å bli engasjert i viktige saker. Hele året. Jeg rett og slett digger den avisa, og jeg lærer kjempemye!

Visste dere blant annet at Japan er verdens femte største bistandsgiver? I 2009 var bistandsbudsjettet deres på over 59 milliarder kroner. På grunn av katastrofen landet nå er rammet av, må de nå bruke ufattelig med ressurser på eget land, noe som fører til at mange u-land nå er fryktelig bekymret for hvordan de skal håndtere krisen som dermed spres videre til dem.

Og kanskje vi til og med greier å holde fokus på flere viktige saker samtidig? Visste dere feks at siden 2003 er 2,5 millioner mennesker blitt drevet på flukt og bor i leire for internt fordrevne i Darfur? Bare i den siste tiden har angrep på sivile ført til at nye 32 000 mennesker er drevet på flukt i regionen. Regionen er på størrelse med Frankrike, men så og si ingen informasjon kommer ut derfra. Fn har ikke rapportert om den humanitære sitasjonen der på to år! De humanitære organisasjonene blir kastet ut av landet, og man har rett og slett ikke oversikt hva som skjer i det hele tatt. Flere menneskerettighetsorganisasjoner går nå hardt ut mot FNs sikkerhetsråd og ber dem om å ta grep. Men som vanlig er det en drakamp mellom mektige aktører pga olje, ressurser osv. Det er no` dritt!

Dette ble verdens lengste (og bildeløse), men også et av de viktigste innlegg. Det var ikke meningen å rakke ned på dere som ikke blogger i morgen, man gjør ting på sin egen måte. Jeg ved å skrive. Og sist men ikke minst, bestill Bistandsaktuelt! I dare you ;)

17 kommentarer

Hege

18.03.2011 kl.00:17

Done!

Og kunne ikke vært mer enig med deg Guro. Hvor er fokuset egentlig? Det hjelper da virkelig ikke at bloggedamer ikke publiserer innlegg en dag. Gi heller penger til Redd Barna eller Kirkens Nødhjelp. Det har vi råd til. Alle som en faktisk!

Over og ut og god natt fra meg!

Synne

18.03.2011 kl.08:02

Applaus!!!

Siri

18.03.2011 kl.08:26

Jeg tror du har rett, Gruo - selv om jeg har satt inn det bildet og går for bloggstillhet. Men jeg faller ned på andre siden liksom, fordi jeg tror på oppmerksomhet. Samtidig så hjelper dte ingen - så sant man ikke kan lede den oppmerksomheten mot at det trengs penger. uendelig mengder med penger.

Derfor hadde jeg for noen dager siden et eget innlegg om å gi penger. Og jeg er av de som også på Faebook sier "tenn så mange lys du bare vil, men ikke glem å gi penger".

Så det svir.

To tanker i hodet på en gang, bør vi få til.

Nei, jeg tror ikke en aksjon om bloggstillhet i seg selv hjelper. Men hvis alle som deltar også gir, ser alvoret, formidler dette - ja, kanskje en som ikke hadde tenkt på det, tenker på det og enda noen penger er sendt for å hjelpe.

Guro

18.03.2011 kl.09:14

Siri: Enig i deg at oppmerksomhet er bra. Men oppmerksomheten mot Japan er jo 110 % allerede. Veldig enig i facebooktingen også.

Vi nordmenn er veldig flinke til å gi hjelp når det skjer katastrofer. Det er nesten sånn vi er bygd, skjer det en katastrofe en plass i verden så står vi parat med bøssene og feltsykehusene med en gang.

Når jordskjelvet sammet Japan så sto Jens klar med pengesekken og redningsteam sto klare til å rykke inn. Også ville ikke Japan ha hjelpen vår! Da reagerte jeg på artikler som nesten fremstilte enkelte nordmenn som snurt og sytete. Rett og slett. Helt utrolig. Selv om vi vil så gjerne hjelpe, så må vi også respektere når noen ikke ønsker dette. Japan er en av verdens stormakter. Bare bistandsbudsjettet deres er jo på nesten 60 milliarder kroner.

Men såklart, man kan aldri få nok midler når noe sånt skjer, og selv om staten Japan sier de greier seg selv (med litt hjelp fra landene rundt) er det å gi til humanitære organisasjoner som jobber i landet glimrende. Personlig er jeg stor fan av Leger uten Grenser, Redd Barna og Røde Kors.

Pia

18.03.2011 kl.09:19

Utrolig bra, Guro!

Jeg starta i går kveld på et lignende innlegg, men har ikke kommet i mål, og vet ikke om jeg klarer, for det er jo en touchy sak. For selvfølgelig er det bra å fokusere på Japan, hjelpe og alt dette her. Men sånt må man gjøre kontinuerlig. Folk har det jævlig overalt, hele tida.

Jeg la merke til at det ene japanske flagget etter det andre dukket opp på bloggrollen i går kveld. Og det er flott at folk engasjerer seg. Men hvor lenge varer det? Og hvor ekte er det?

Sier ikke mer, får se om mitt innlegg kommer i havn, det blir eventuelt ikke før i morra.

Og JA, bistandsaktuelt er bra - har abonnert på det i mange år:)

Siri

18.03.2011 kl.10:02

Gode poenger fra deg også, Pia. Hvor mange gir så det svir til Haiti i disse dager for eksempel...

Jeg tror nok engasjementet er ektefølt nok. Men man/jeg/vi blir så maktesløse. Japanere er nydelig organiserte. Når jordskjelvet kommer, står bygningene, man bare tar trappen istedenfor heisen. I Norge forsøker vi heller ikke ta heiser som står, men vi hadde nok blirr trampet ned... i Haiti plyndrer de, det hadde vi gjort her også. I Japan gjør de ikke det. De organiserer redningsrabeid og oppbygging - men trenger fortsatt penger.

Camilla

18.03.2011 kl.16:23

Tusen takk! Velskrevet. Modent. Opplysende.

Hilde-Gunn

18.03.2011 kl.17:35

Applaus! For et velskrevet og godt innlegg! Jeg er så enig! Selv om jeg ikke klarer å få det ned på en så god måte som deg!

Liv-Inger

18.03.2011 kl.19:05

Godt innlegg, Guro! Vet ikke om jeg har vært innom hos deg før? Men jeg fant linken hos Pia. Skal kikke meg litt rundt her. Ja, og bestille abonemment på Bistandsaktuelt. Godt tips :-)

Marianne

18.03.2011 kl.19:27

Hei, og takk for et flott innlegg. Jeg fant også deg inne hos Pia, og har bestillt bistandsnytt;-)

Marianne

18.03.2011 kl.20:29

For et flott og velskrevet innlegg! Jeg signerer på det og bestiller Bistandsnytt i samme slengen! Takk for gode tanker og et godt tips på veien :)

lise

18.03.2011 kl.21:14

Fint innlegg, og det er absolutt riktig å ha flere tanker i hodet samtidig. Selvsagt uten å stappe hodet så fullt at det blir helt stille...

Elisabeth, innerst i veien

18.03.2011 kl.23:47

Klapper hoyt og lenge! Hurra. Veldig godt skrevet. Jeg fikk lest blogger fire minutter i gaar og skulle ha lagt igjen en applaus til deg da, men daarlig nett. Er saa enig og jeg kan heller ikke skjonne at det det aa ti still en dag skulle vaere sa sabla effektivt. Det finnes absolutt andre maater aa vise sin sympati paa og ikke minst hjelpe - hele aaret - til alle trengende.

Kamelryttersken

19.03.2011 kl.12:20

Bloggen Sessy snakker tok opp dette med "Tenn lys" på fjæsboka her tidligere.

Hun er inne på mye av det samme som du sier over her.

Solidaritet er viktig, det å vise solidaritet er en utfordring. Gjør vi det ved å tenne et virtuelt lys? ved å gi penger til en god sak? eller er det mest virkningsfulle egne handlinger i hverdagen?

Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no

Tone

19.03.2011 kl.17:14

Kjempebra innlegg - jeg er altså en av dem som valgte å være stille i går - mest fordi det var en verdensomspenndende greie som satte fokus, og da visste folk hva det gjaldt og opplegget var klart, altså, jeg er ikke støtt av det du skrev for det, synes du skrev kjempebra og takk for tipset om bistandsavisen - den skal jeg bestille NÅ. Tone

Alexia

20.03.2011 kl.12:15

Veldig bra innlegg, og er jo enig med deg, selv om jeg var en av dem som valgte bloggstillhet på fredag. Nå skal jeg også bestille Bistandsaktuelt!

Pafrika

20.03.2011 kl.21:47

Litt på etterskudd, men hjertens enig med deg. Symbolverdien av en bloggfri dag er forsvinnende liten, faktisk klarer jeg ikke å få øye på den i det hele tatt. Jeg har lurt litt på hvorfor jeg blir så provosert av slike "tenn et lys/ha en bloggfri dag "- aksjoner, de viser jo bare velvilje. Eller? Kanskje fordi jeg synes det er så intetsigende og forpliktelsesløst, og med mindre det er knyttet til noe konkret - et økonomisk bidrag, f.eks - har det ikke mye for seg. Og katastrofer av alle størrelser fortjener på en måte litt mer, hvis det skal monne.

Skriv en ny kommentar

hits