StrengeAlma.

En passende oppførsel ved matbordet er vel noe alle småbarnsforeldre jobber intenst med. Vi har noen "slenge mat i gulvet" episoder et par ganger i året, men ellers går det forholdsvis bra med matroen her i huset. Krølletrollet mitt er flink hun. Det går såklart aller best når vi er hjemme, bare vi. Er vi på middagsbesøk er det testing, testing. Som det skal være. 

I det siste er det ikke jeg som har vært oppdrageren ved matbordet vårt, det er krølletrollet. Hun liker fortsatt å tjone med huslige oppgaver, og det er (for tiden) derfor hennes oppgave å dekke på middagsbordet (jeg tar ned alt fra skapene og setter det lagelig til på kjøkkenbenken). Når hun driver med dette skal jeg helst sitte pent på stolen min.

Guro: Så flink du e, hente du fatet mitt og?
Alma: Hendern i fanget!
G: jada (heller vann i glassene som er satt på bordet).
A: Hendern i fanget sa æ!
G: Okei okei, no e dem i fanget.
(krølletrollet henter alle gafflene, og mens hun går for å hente koppen sin, legger jeg de oppå fatene)
A: Hendern i fanget!!!!!
G: Du må da itj vær så streng sånn, æ sitt da me hendern i fanget?
A: No må du hør etter mamma, hendern i fanget!!!

Er det sånn det er å være barn? At man bare vil hjelpe til men får ikke lov? Er vi foreldre for strenge når barna vil hjelpe til? For jeg ville jo bare få gjort unna litt mens krølletrollet gjorde sin oppgave. Er det sånn hun føler seg når jeg gir henne beskjed om at hun ikke får hjelpe til? Er det rett og slett teit at man må sitte urørlig mens andre skal gjøre noe? Jeg synes det var driiiitkjedelig å bare sitte der, med hendene i fanget, i noe som virket som eeeevigheter. Hmm, jeg må virkelig tenke gjennom hva jeg krever når vi er i ulike situasjoner her hjemme. Kanskje er jeg urimelig som krever at tøtta skal være steinstøtte av og til?


Regner med at dette med hendene i fanget er noe hun har lært på barnehagen, og der er jo situasjonen en ganske annen enn i hjemmet vårt. For å holde styr på 15 2/3 åringer som skal spise, så er det ingen annen mulighet enn å ha dem sittende med hendene i fanget når det dekkes på.
I got that. Men her hjemme? Hmmm...

Alma fikk seg forresten nye cherrox av mormora i går. I str 28. Jeg mente de var aaaalt for store, så til tross for høylydte protester (les: hyling) i mårrest, så måtte hun dra i de gamle til barnehagen. Etter barnehagen var vi på kjøpesenteret for å finne et par i noen størrelser mindre, men tror dere ikke butikkdama sa at hun måtte ha str 28?!?!
28 liksom, det er jo kjempemye! Herrlighet, hun er bare ti nummer unna mora i vintersko nå, og enda er hun bare 3 år... Fortsetter det sånn begynner hun å låne skoene mine når hun begynner på barneskolen, grøss og gru!

Her i huset gledes det vilt til sesongavslutningen i Greys i kveld. Karev, get well soon!!
God kveld :)

 

2 kommentarer

Mari-Anne

01.02.2011 kl.20:50

Ååå, det var en tankevekker! Kanskje burde vi prøve ut litt oftere det vi krever av barna våre?

Tanta til Beate

02.02.2011 kl.02:58

Så lenge man er konsekvent og i gitte situasjoner syns jeg det hørtes helt ok ut med "hendene i fanget" jeg. Å være urimelig derimot, er jeg ikke tilhenger av.

:-)

Skriv en ny kommentar

hits