Surhet, irritasjon, spørsmålstegn, glede, hemmeligheter og en fin fredagskveld!

I formiddag surna jeg totalt. Jeg synes selv jeg greide å ta meg inn ganske bra, sånn at jeg ikke gikk å spydde ut eder og galle til gud og hvermann, typ. Nå er jeg alene hjemme (J er på guttetur og Alma sover til Dodo) og da føler jeg for å surne litt igjen.

Jeg er ikke en sånn der "så levde vi lykkelig alle våre dager"-blogger. Noen dager er jeg superhappy, alt er bra osv, andre dager er jeg rett og slett... sur. Så det her er ikke noe klageinnlegg om dere tror det, men det må være lov til å skrive om andre ting en pastellfargede hverdager også. For de finnes det flust av i alle hjem. That's life.

Årsaken til at jeg ble grinete i dag var at jeg fikk en telefon fra NAV. Nå må jeg atter en gang poengtere at jeg ikke har noe imot de folkene jeg har vært i kontakt med på NAV. Det er flotte mennesker som gjør jobben sin. NAV er en bra ting, uten NAV hadde jeg feks ikke hatt en utdannelse, en bil, alle hjelpemidlene mine osv. Men regelverket til NAV, det kunne du enkelte ganger fått billig (les: gratis) for meg altså.

Like før jul fikk jeg innvilget ett år til for å ta mastergraden min i afrikastudier. Jeg får arbeidsavklaringspenger mens jeg gjør det. Men det er ikke et fett liv å leve kun på arbeidsavklaringspenger. Kanskje om du er enslig og leier en leilighet, men har du familie, egen leilighet, lån osv, da går det rett og slett ikke. Derfor søkte jeg om å få overgangsstønad og tilskudd til barnepass (de betaler 60% av barnehageplassen) mens jeg gjør ferdig oppgaven min dette året (har hatt overgangsstønad og barnepasstilskudd frem til jul, da det går nesten automatisk når man er student og har et barn under 3 år).
I dag ringte det en dame som behandlet denne søknaden, og ville ha flere opplysninger. Etter litt prating der hun fikk bekreftet at det er en masteroppgave jeg jobber med, så sier hun at de sannsynligvis vil avslå søknadene mine, fordi de anser det sånn at man får seg jobb om man har en bachelor. What?!!?

Det er altså sånn, at NAV avd. arbeidsavklaringspenger sier at jeg trenger en mastergrad for å få meg en jobb, mens NAV avd. overgangsstønad sier at jeg ikke trenger en master for å få en jobb. Jeg spurte rett ut om det var sånn det lå an, og etter å ha prøvd å bortforklare seg, spurte jeg på nytt, og dag sa damen "ehh... ja".
For NAV avd overgangsstønad har nemlig et annet regelverk enn NAV avd arbeidsavklaringspenger.  What?!!?

Så det vil altså si at jeg har fått innvilget støtte til å ta en mastergrad fra NAV, men de sier samtidig at jeg ikke trenger det? Jeg skjønner det rett og slett ikke. Hvis det er noen av dere som er regelverkeksperter der ute, please enlighten me! Det de mener er tydeligvis at jeg skal studere ferdig og bare leve på arbeidsavklaringpenger. Noe som ikke er gjennomførbart. Men jeg får heller ingen jobb med bare den bacheloren jeg har. For believe you me, jeg har søkt på 5 jobber det siste halve året, og ikke kommet til intervju på en eneste en.

Hvis noen av dere anklager meg for å dra frem "rullestol"kortet nå, be my guest, men fakta er at jeg stiller laaaaaaangt bak i arbeidstakerkøen fordi jeg er funksjonshindret. Det er nemlig ikke bare mennesker med unorske navn som blir diskriminert i arbeidslivet. Jeg har ikke søkt på en eneste jobb jeg ikke har vært kvalifisert til. Faktisk har jeg vært superkvalifisert til jobbene jeg har søkt på. Mye pga at jeg har 13 års organisasjonserfaring fra ulike foreninger, der jeg har vært alt fra leder, sekretær, økonomiansvarlig, prosjektleder for en rekke prosjekter, jeg har vært i sentralstyrer osv, og nå per dags dato er jeg leder for et likemannsutvalg som forvalter hundretusenvis av kroner for ei forening. Jeg har kun søkt på jobber der erfaringene min har vært relevant.
Det ser ikke ut som om noe av dette teller når jeg søker på jobber. Spør du meg, så burde slike ting som er gjort på frivillig basis, uten å ha fått et rødt øre for det, telle mer enn erfaring fra enkelte betalte jobber.
Men sånn er det tydeligvis ikke. Og den eneste måten jeg har for å få meg en jobb, er å stille sterkere faglig.

Så det er sånn kjære NAV, at hvis dere avslår søknadene mine, så kan jeg rett og slett ikke fullføre mastergraden min, for da har jeg ikke råd til det. Men jeg kommer heller ikke til å kunne få en jobb, for mitt eneste håp for å få en jobb er å brife med en mastergrad. For når jeg søker jobber sammen andre som har en bachelorgrad, så ender jeg alltid bak dem i ansettelsesrangeringen. Dette er tross alt bevist i en rekke undersøkelser som er gjort angående funksjonshindrede og arbeid, så det burde ikke komme som en overraskelse på dere 
Det beste hadde kanskje vært om dere kunne ha delt opplysninger dere imellom på de ulike avdelingene. For unnskyld meg, men det er helt tullete at en avd sier at jeg trenger en mastergrad mens en annen sier at jeg ikke trenger det. Det er nesten på linje med "du tror det ikke før du ser det". I dette tilfellet bytter vi ut "ser" med "hører".

Jeg tror det som reddet humøret (og dagen sånn generelt) var at da jeg kom hjem fra byturen lå det en pakke i postkassa, til meg! Det får jeg jo aldri, om jeg da selvfølgelig ikke har bestilt noe selv noen plasser (les: nettbutikker), men siden jeg har kjøpestopp for tiden så var det jo ikke det. Pakken var fra verdens beste Vero, hun har strikket en superfin hals og lue til meg!


Tusentusentusentusen takk! Jeg har bodd i halsen i dag, både ute- og innendørs. Og lua var såklart på da jeg hentet Alma i barnehagen :) Det var også et kjempekoselig gratulasjonskort med i pakken, for det var en grunn til at jeg fikk den skjønner dere. Men jeg kan ikke si det akkurat nå... Fader, jeg hater å være hemmelighetsfull, men jeg kan bare ikke si det før jeg har fått noen papirer.

Nå skal jeg drukne surheten min med ei hel flaske Pepsi Max (ja tenk, ei hel ei!), for det er tross alt for gæli å ødelegge en alene hjemmekveld med dårlig humør. Jeg tror faktisk jeg skal prøve meg på litt sying i kveld jeg, samtidig som jeg skal se hele gullrekka uten å ha dårlig samvittighet for at ghaneseren sitter her og ikke skjønner bæra av hva Jon Almås, Fredrik Skavlan, Anne Kat. Hærland og gjenget snakker om. Og ikke minst korslaget, i løøøøøøøøve korslaget. Nesten glee-feeling altså ♥
Når jeg tenker meg om så har jeg faktisk ikke sett ferdig Glee dvd-boksen min heller! Nei herrlighet dere, dette skal bli en fin kveld! :D

Fin fredagskveld til dere!
(de av dere som fortsatt henger med etter dette superlange innlegget ;)

 

 

4 kommentarer

Mari-Anne

28.01.2011 kl.20:25

Huff, skjønner at det er et kronglete byråkrati å manøvrere seg gjennom. Men det skulle da for guds skyld kunne være litt samsnakking, det er jo ikke akkurat så stort på Levanger. Men kanskje kan du kreve team-møter så kan de krangle seg imellom istedet? Ellers så burde det jo holde med en skriftlig erklæring og hvordan ståa er også. De har jo selvfølgelig sine regler å følge, men noen ganger blir det litt for mye regelrytteri... Håper det ordner seg. Du virker jo som en meget oppegående person som klarer å snakke saken din godt.

Nina

28.01.2011 kl.20:29

Jammen godt å høre at det er flere som kan være sure,og at alle dager ikke er rosenrøde...

Vero

28.01.2011 kl.21:41

Nå nei, må itj tru avdelinga kan snakk sæ i mellom...kor håpløst. � få sæ relevant jobb me kun bachelor for oss har itj æ helt trua på, hær må man lenger opp - sjøl me aill mulig erfaring fra organisasjonslivet! � håpe virkelig det ordne sæ. Det hær e jo nå for media, at en så viktig aktør i samfunnet operere me to forskjellige regelverk innad...d hæng itj på greip! Håpe kvelden har vært fin, tross alt! Du va no fin på bildet :-) Klæmpådæ

Line Kristine

29.01.2011 kl.15:18

Skjønner godt at du blir sur, jeg... Litt kommunikasjon mellom de ulike delene av NAV hadde ikke vært å forakte, nei. Håper det ordner seg for deg og at du har ei fin helg hjemme alene tross alt! Flott blogg har du i hvertfall :)

Hilsen fra ei Levangerjente som har rota seg til Verdal av alle mulige steder :P

Skriv en ny kommentar

hits