Bowling meg her, og bowling meg der.

På lørdag dro vi lystige avgårde til bowlinghallen i Sandnessjøen, 5 voksne og 3 barn. Vi hadde opprinnelig tenkt å ha to baner, en for barna og en for de voksne. Jeg var dog litt lunken til det opplegget, for jeg hadde sett for meg å spille med disse gjerdene oppe, ergo på barnas bane. Det hadde jo vært litt kult å treffe hvertfall ei kjegle liksom. Det var bare en bane ledig da vi kom, jippi, tenkte jeg. Helt til vi registrerte oss og dama bak disken kunne fortelle at det var 10-årsgrense for å ha opp gjerdet! Har du hørt på makan?!? Rett og slett urettferdig spør du meg! Her har man ikke bowla på over 6 år, også skal man begynne rett på scratch!?! Det går ikke an! For å si det sånn, jeg skjønte jo ganske raskt at det her ikke kom til å gå min vei. Ja faktisk skjønte jeg at jeg til og med kom til å bli most av 3-åringen min (som fikk ha opp gjerdene!!!!). En ganske kjip innrømmelse om jeg skal være ærlig. Jeg surna litt, men fant ut at det var passe teit at en 32-åring skulle sitte å surmule når det var små barn i nær omkrets...

Da vi satte igang var Alma nr 3 ut. Og hun nekta plent da det ble hennes tur. "æ ville ikkeeeeee" ropte hun, før hun forsvant av banen. Det var forøvrig ikke veldig uventet. Tøtta mi må bruke litt tid på å behandle inntrykkene når det er noe nytt på gang. I bowlinghallen var det mye folk, det var høy musikk, bowlingkulene bråkte osv. Jeg presser henne ikke i slike situasjoner, sier heller til henne at hun kan få prøve om ei lita stund om hun vil. Så de 4 første rundene sto krølletrollet på siden og rocket (les: rista på stumpen) til musikken. For å danse er hun ikke uvillig til. Så begynte hun å nærme seg sakte men sikkert, først så "hjalp" hun tanta, så "hjalp" hun meg, så "hjalp" hun faren, og plutselig ville hun bowle selv også.



Såklart, teknikken var veldig... 3-årig-ish. Men hallo, så lenge kula kom frem til kjeglene så brydde vi ossikke  hvordan hun kastet. Det skal sies at farten var heller laber på denne kula. Den er jo tung, og Alma er ikke sterk. Takk gud for at banen heller ned mot kjeglene, ellers hadde vi stått der enda. Med en gang Alma sendte avgårde kula var hun sikker på seier. "æ vinn, æ vinn, æ viiiiiiiinn!!" jublet hun. Så tok hun en liten seiersdans (les: rista på stumpen) før det var tid for high five.



Alma ble så gira på bowling at hun til stadighet skulle "hjelpe" meg når det var min tur. Jeg hadde som sagt ikke gjerdene oppe (grrrrrrr!), så når to stk skulle kaste den samme kula endte det såklart med at vi sendte den rett i renna. Av den grunn (og kun av den grunn!!..) endte jeg opp med den snertne poengsummen 56 points. Det er jo helt latterlig lavt.


Hannis vant, Alma og Kristoffer delte andreplassen mens jeg kom, ikke overraskende, sist. Men alle var enige om at det hadde vært en artig bowlingtur! Bowlingen ga Alma mersmak, så hun er lovt en tur på bowlingen her i byen også, kanskje jeg er så heldig at de lar voksne få lov til å spille med gjerder her :)

Ha en fin mandagskveld, og husk, det går fortsatt an å stemme i Mammablogg Awards! Bare 6 dager igjen av avstemmingen nå, skynda på, skynda på! ;)
(Ps! Jeg ligger under "mest velskrevne")

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits