Ansiktsmaling (i avisa) er best, ingen protest.

Noen av dere som har vært på fremsiden av ei avis med et bilde der dere er ansiktsmalt av en 2-åring? Det har jeg.
I helgen var det en artikkel i lokalavisa om Mammablogg Awards og oss tre nominerte levangsbloggere. Jeg var jo ikke hjemme, så jeg måtte kjøpe avisen på nett og laste ned. Jammen meg var jeg ikke på forsiden, med ansiktsmalebildet..



Litt av et bilde å havne på fremsiden av avisen med! Jeg sendte det inn selv da (sendte vel ca 5 bilder de kunne velge i), så den eneste jeg kan skylde på er meg :) Men, jeg liker det faktisk, det beskriver meg og Almaen min veldig godt. Men det er kanskje ikke alle som hadde offentliggjort bilder av seg selv der man er ansiktsmalt av en toåring??? Jaja, vi tar oss ikke selv så høytidelig her i huset sjø ;)

Når man ser hva hovedsaken i lørdagsavisa er, så kan dere skjønne hvor mange viktige saker vi har å bryne oss på her i vår lille by. Den siste uken har det vært rabalder fordi noen har kledd på et par statuer i parken. Ei strikkelue var nok til å fyre opp en rekke "personligheter" og skape en artikkelserie. Spesielt.

Så var det intervjuet inne i avisen da. Et fotografi av avisen blir ikke lesbart, så jeg sakser inn dokumentet jeg sendte journalisten. Vi fikk spørsmål på mail. Here it is...

Hva slags blogg har du/beskriv bloggen: Det begynte som en reiseblogg da jeg reiste til Ghana på feltarbeid i 2006. Jeg fortsatte litt da jeg kom hjem, men så ble det en pause helt til Alma var et halvt år. Da ble det med ett en hverdagsblogg. I tillegg til å skrive om hverdagen vår, er jeg ganske samfunnsengasjert, og det vises på bloggen både titt og ofte.
Hva skriver du om? Tja, si det. Alt og ingenting. Det som faller meg inn akkurat den dagen. Det blir så klart mye om Alma og hverdagen vår, men også aktuelle saker som engasjerer meg.
Hvorfor blogger du?Jeg liker å skrive, og på bloggen kan jeg skrive til jeg får fingerkrampe om jeg vil. Det vises kanskje på en del innlegg, jeg er dårlig på å fatte meg i korthet? Bloggen ble startet så familie og venner kunne følge med på hva jeg gjorde da jeg var i Ghana, nå kan de samme menneskene følge med på hva vi gjør i hverdagen. Morfaren min er fra Telemark, så vi har mye familie nede i sør som følger med på oss. I tillegg så må jeg innrømme at jeg enkelte ganger synes det er lettvint med bloggen, for er ikke jeg i form eller har det travelt trenger jeg ikke å oppdatere venner og familie hele tiden, de kan jo lese bloggen.
Hva er positivt med blogging?Det er gøy å skrive, det er gøy å få respons på det jeg skriver og det er gøy og bli "kjent" med andre bloggere. Jeg må også innrømme at jeg har vært forferdelig dårlig på dokumentering av Almas første leveår, i fotoalbumformat. Men da er det jo helt genialt at jeg har bloggen. Jeg har jo både bilder og tekst fra nesten hver dag av hennes liv. Jeg må få hevet meg rundt og printet ut bloggen i bokformat.
Noe negativt?Det eneste må være at jeg ikke må ta det for gitt at alle leser bloggen, og at det er viktig å ta opp telefonen for å snakke med folk av og til også. Jeg har lett for å si "les på bloggen" hvis noen spør hva om hva vi gjorde i helga, men det må jeg jo slutte med.
Er det noe du ikke blogger om? Jeg skriver aldri noe om det som skjer i familien vår, sånn utenom meg og Alma. Er også veldig forsiktig med å skrive om vennene våre. Det er et par nære venner som har sagt at det er greit at jeg skriver om dem og bruker fornavnene deres når vi for eksempel har vært på besøk der osv. Men ellers omtaler jeg andre bare som "barnehagevenn", "nabovenninne", "venninne" osv. Jeg kan være personlig på bloggen, men aldri privat. Jeg har også en del tillitsverv i ulike organisasjoner, og jeg skriver aldri om interne diskusjoner eller andre ting som kan sette de ulike organisasjonene i dårlig lys. Så er jeg jo også arbeidsleder siden jeg har BPA (brukerstyrt personlig assistanse) gjennom kommunen. Der har jeg taushetsplikt og jeg skriver ikke noe om arbeidssituasjonen her i hjemmet mitt. Assistentene mine blir aldri avbildet på bloggen eller navngitt. Om de ikke sier at de vil det da så klart :)
Har du opplevd noe morsomt/rart etter du begynte med bloggingen? (Gjerne en bestemt ting/episode) Ikke rarere enn at folk stopper meg og sier at de liker bloggen. Det er jo koselig. På lørdag for eksempel, var jeg for en gangs skyld ute en sen lørdagskveld, og da jeg og noen venninner gikk inn døra på Bryggestua sier den første personen vi møter " æ æææælske bloggen din!". Sånt er jo kjempekoselig, men jeg er alltid så uforberedt på at folk faktisk leser det jeg skriver. Min lille blogg liksom. Dermed blir jeg litt sånn der beskjeden. Men du unge kvinne som snakket til meg, tusen takk altså, jeg ble kjempeglad for komplimenten din!
Får du noen kommentarer in "real life" på bloggingen, og hva synes du om det?
Ja hele tiden. Det er ikke alltid så mange som kommenterer innleggene, isteden gir de kommentarer over MSN, facebook og sms`er. I tillegg så får jeg mange kommentarer fra venner, bekjente og familie utenom bloggen hele tiden. Jeg synes det er artig å få kommentarer jeg.
Har du fått noen sårende kommentarer på bloggen?Nei aldri.
Leser du andres blogger/Hva slags type blogger?Ja, jeg leser mange blogger! Det går mest i hverdags/mammablogger og interiørblogger. De mammabloggene jeg liker best er de som ikke er så altfor seriøse, de som ikke rosemaler alt. Skriv innlegg om viktige temaer og bruk i tillegg sarkasme, ironi og humor, and you got me! Interiørblogger leser jeg for å få ideer og inspirasjon. Også i interiørbloggeverdenen er det mange som bruker humor, og det liker jeg.
Hvor mye tid bruker du på blogging? Hver dag og evt hvor lang tid?Det er veldig forskjellig. Føler jeg ikke for å blogge på dagevis, så gjør jeg det heller ikke. Hvis jeg blogger bare for å blogge, så tror jeg det vises i kvaliteten på innleggene. Mange bloggere legger bare ut et bilde med for eksempel "god tirsdag", om de ikke har noe spesielt å blogge akkurat den dagen. Det blir for kjedelig for min del. Hvor lang tid jeg bruker på et innlegg kommer an på hva jeg skriver om.  Skriver jeg for eksempel om da jeg og Alma var ute og akte en ettermiddag, så går det kjapt unna å få postet. Er det et innlegg om mine synspunkter og meninger om et aktuelt tema bruker jeg lengre tid.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt det å blogge om egne barn - både ifht tekst og bildebruk? Jeg legger selvfølgelig aldri ut nakenbilder osv av Alma. Likevel kan sikkert bildene jeg legger ut manipuleres. Men hvor stor er sjansen for det? At noen skal gidde å manipulere mine bilder, av de milliardene av barnebilder som ligger ute på det store internettet? Jeg tror det er større sjanse for at en syk jævel skal knipse et bilde av oss på stranden og misbruke det, enn at noen av bildene fra bloggen skal bli misbrukt. Bildene mine er for det meste aktivitetsbilder og ikke så lett å manipulere. Det vil si at de er tatt mens Alma gjør noe. Tror det skal mer til for at noen skal orke å manipulere dem enn hvis jeg stiller henne opp. Når det gjelder tekst så passer jeg alltid på at jeg ikke utleverer for mye om verken meg, Alma, familie eller venner. Alma er et barn, og barn har også rett til å ha en privat sfære. Derfor prøver jeg hele tiden å tenke etter når jeg skal skrive om noe som har skjedd, hva hadde jeg syntes hvis det var min mor som hadde skrevet dette om meg da jeg var lita? Ofte går det bra å skrive om dagligdagse hendelser hvis man bruker litt humor. Men så klart, det er langt fra alt jeg skriver om.
Hvor lenge planlegger du å holde på med blogging? Jeg kommer til å holde på så lenge jeg synes det er artig. Det hadde jo vært kult om jeg skrev den helt til Alma ble gammel nok til og "ta over". Jeg var borti en blogg for lenge siden, der mor og datter skrev bloggen sammen. Var veldig interessant å lese når de diskuterte saker, og vi så det både fra tenåringens og moras side. Både jeg og Alma er meget viljesterke, så det hadde sikkert blitt en underholdende blogg.  ;)
Hvordan føles det å være nominert til årets (mest velskrevne) mammablogg på foreldremanualen? Det var veldig uventet!! Bloggen min er jo bitteliten i forhold til de fleste andre nominerte, så det var en stor overraskelse å se at jeg sto på lista. Selvfølgelig synes jeg det er kjempestas. Det er virkelig en kjempekompliment å vite at leserne mine synes jeg har en så bra blogg at de nominerte meg, tusen takk skal dere ha!

 Alt det som er i kursiv ble ikke tatt med i avisen. Det er jo plasshensyn å ta, så man kan ikke regne med at alt man skriver blir med. Jeg er jo ikke vant til avisregler, men jeg fikk vel egentlig ganske tidlig beskjed om at uttrykket "syk jævel" ganske sikkert kom til å bli sensurert ;)

 

Etter å ha lest de andres intervjuer får jeg lyst til å kakke meg selv i hodet med noe hardt. De har jo virkelig lagt inn en reklameannonse for bloggen sin, mens jeg, jeg sender inn ansiktsmalebilder og har liksom ikke sittet foran dataen og brukt voldsom lang tid på å tenke ut svar på spørsmålene. Det er liksom en plan involvert i de andre bloggene, min er liksom bare.... vi tar det som det kommer. Typisk.

Hvorfor legger jeg ut intervjuet (eller svarene på spørsmålene jeg fikk, om vi skal være nøyaktige)? Jo jeg synes at til neste års prisutdeling så burde alle de nominerte bloggene gjøre noe lignende. Alle burde få tilsendt spørsmål som de svarer på, som blir lagt ut på ei side på Foreldremanualen. Da er det myyyye enklere for de som skal inn å stemme å vite hvilken blogg det er de stemmer på. Det er jo mange som aldri har lest bloggene som er nominert, og en slik presentasjon gjør det mye enklere å vite mer om de ulike bloggene! Enige ja!? ;)

Til slutt kan vi ikke glemme Guros desperate rop etter stemmer (...). For å stemme på min blogg som den mest velskrevne mammabloggen, stem her. Bla dere nedover til dere finner denne logoen, og stem på "Guro og Alma".



Jeg kjenner at det skal bli godt å være ferdig med denne konkurransen nå, den stresser meg mer enn jeg trodde den ville gjøre. Jeg misliker sterkt denne tiggingen om stemmer, men samtidig så kjenner jeg at det finnes et konkurranseinnstinkt inni skrotten også. Dilemma.

Fin tirsdag alle sammen! :)

7 kommentarer

Katrine Stensland

25.01.2011 kl.10:53

sv; jeg har mellomfag i afrikakunnskap fra NTNU. Jeg ble (foreløpig) adjunkt, med tilhold i ungdomsskolen =) Lykke til!

25.01.2011 kl.12:35

Jeg syns det var et heeerlig bilde du har sendt inn!!Hvorfor skal man gjøre seg til på et bilde,med posering og pentøy og det hele-når det faktisk er en mamma-blogg du skriver??Da skal man ha ansiktsmaling,humor,og alt annet som hører med å være mamma!!Du har fått min stemme,og det skal du få flere dager også!!Bildet ditt viser at du er en mamma,en vidunderlig en også ;) Håper du stikker av med seieren ;)

Katrine Stensland

25.01.2011 kl.17:14

sv; jeg var ferdig i Trondheim våren.... 2002. Og jeg skulle heller IKKE bli lærer!

Pia

25.01.2011 kl.17:18

Ansiktsmaling er da kult! Man må jo ikke stå fram strigla og seriøs! For det passer vel ikke helt til deg?...

Jeg blir også stressa av disse stemmene. Greit nok å være nominert som morsom, da har man liksom lov til å ta`n helt ut, men noen ganger lurer jeg på hva folk tenker. De som ikke helt ser humoren. Føler meg litt som Kurt. Som blir grusom.

Oss i Ugleveien

25.01.2011 kl.18:08

Jeg har stemt på deg! Jeg ELSKER at du tar deg selv så lite høytidelig. Desuten digger jeg at du "tar det som det kommer" og ikke har en mening bak alt.

Krysser fingrene for deg!

-Desirée.

Elisabeth, innerst i veien

25.01.2011 kl.21:28

Grattis med flott avisartikkel! Herlig bilde, det formidler at dere er to artige jenter.

Guro

26.01.2011 kl.00:04

Takk for hyggelige tilbakemeldinger :) Nei Pia, jeg kan vel ikke akkurat påstå at "strigla" er mellomnavnet mitt ;)

Skriv en ny kommentar

hits