En illsint Guro bak rattet. Og en lykkelig slutt.

Home sweet home. Det er vel det ordtaket sier. Men jeg må innrømme at jeg gjerne kunne vært mye lengre i Sandnessjøen sammen verdens beste i flere dager jeg! Alma var også meget uvillig til å dra, men med lovnader om at vi skulle besøke dem igjen senere så ble hun motvillig med oss :)

Kjøreturen hjem var mildt sagt forferdelig. Hvis veiene var ille på torsdag, så kan man gange den "ille-faktoren" med hundre i dag. Det har snødd i to dager, før det begynte å regne i dag. Veiene var hverken brøytet eller strødd. At det går an! Jeg var seriøst fly forbanna på de veiansvarlige (Mesta?) fra vi startet halv tolv i dag. Det hjalp liksom ikke på humøret at skiltet til Mosjøen (vi må svinge av til høyre et stykke etter at vi har kjørt over brua fra Sandnessjøen) var nedsnødd så vi det rett og slett ikke. Det førte til at vi kjørte 2 mil før alle mine bange anelser ble store nok til at vi stoppet og sjekka hvor vi var. Hannis har sånn gps-ting på mobilen sin. Og jada, vi var så langt fra allfarvei som vi kunne ha vært. Jeg skulle bare ha sjekka tidligere! For da vi plutselig kjørte ved sjøen tenkte jeg, hæh?! Skal vi ikke ha sjøen på høyre side da?? Da vi kjørte over ei bru tenkte jeg, ei bru?? vi kjørte da ikke over ei sånn bru da vi kom?? Da vi kjørte over åkre og enger uten å skimte så mye som en flik av sjøen tenkte jeg, da vi kom så vi sjøen hele tida, gjorde vi ikke?? 4 mil feilkjøring høres kanskje ikke så mye ut, men når man legger inn i tidsberegningen at vi kjørte i max 40 kmt pga forferdelig føre så tok det faktisk ganske lang tid!


Far og datter på Shell i Mosjøen. Pølse i brød er nammis synes Alma.

Vi var i Mosjøen halv tre (!!!!). Da hadde jeg gledet meg i timesvis til E6, for risting og bråk er faktisk mye bedre enn det føret vi hadde kjørt på frem til da. Å glede meg kunne jeg bare drite langt i (unnskyld ordbruken), for E6 var akkurat like ille. Sørpe, is og vann på veien. Ikke brøytet og ikke strødd. Det gikk treeeeeg! Hele turen øste regnet ned, og det gjorde ikke humøret mitt bedre for å si det sånn. Hvordan er det mulig å vedlikeholde veien så dårlig!?! Først ved Brekkvasselv kunne jeg øke farten over 60 kmt. Så dere som er lokalkjente kan bare tenke dere hvor lang turen vår tok. Nesten 8 timer brukte vi. Jeg var rimelig amper da vi nærmet oss heimen.

Da vi kom hjem hadde snille Moffa laget pastasalat med laks til oss, det var godt å få mat i skrotten etter en strabasiøs tur. Alma fikk seg et bad før hun ble puttet til sengs, hun sovna rimelig fort :) Jeg og Joe er så sosiale at vi sitter på hver vår datamaskin og nerder, jeg ved kjøkkenbordet og han i sofaen. Glee står på i bakgrunnen, jeg har til min store glede greid å gjøre han om til en Glee-fan! ♥
Kvelden blir nok ikke mye senere enn dette for min del, senga og søvnen kaller.
God natt alle sammen!

PS! i morgen kommer det et bowlinginnlegg. Det var fryktelig gøy i går, men fader, hvem har bestemt at det er 10-årsgrense for å få ha opp grindene på bowlingbanen!??!?! Urettferdig! Som dere kanskje skjønner, poengsummen min ble ikke akkurat skrytemateriale. Bah!

PSPS! Nå må dere ikke slutte å stemme i Mammablogg Awards avstemmingen! Jeg merket at konkurranseinnstinktet slo til da jeg i helgen oppdaget at jeg ligger en stemme unna fjerdeplassen i konkurransen om å bli en mest velskrevne mammabloggen! Vi er fem blogger som kjemper, bare så det er sagt ;) Stem her!


2 kommentarer

Pia

24.01.2011 kl.10:00

Høres ikke ut som en avslappende biltur, akkurat. (Men det er det vel ingen bilturer som er...)

Lykke til videre i avstemminga - glad det snart er over..;)

Guro

25.01.2011 kl.12:58

Nei avslappende var det ikke, det skal være sikkert og visst. For meg hvertfall, de andre i bilen hadde det nok helt greit. Alma er en drøm å kjøre med, hun er virkelig kjempeflink i bilen.

Lykke til du også!

Skriv en ny kommentar

hits