Mørbanket og hørselsskadd. Men vi kom frem!

Halleluja! Endelig på nett. Ikke at det er noen kjempeabstinenser egentlig, men når man engang er med i denne mammabloggkonkurransen så føler jeg presset for å legge ut innlegg hvertfall en gang per dag. Noe som det forøvrig har gått dritt med denne uken. Men men.

Nå er vi i Sandnessjøen! Det er også årsaken til at det ikke ble innlegg i går, vi kjørte bil hele dagen. Normalt tar det ca 4 timer fra Levanger til Mosjøen, men vi brukte nesten 6 i går. Da vi begynte å kjøre halv tolv gikk det som smurt. Fine, bare veier, ikke glatt i det hele tatt. Alma sovnet og vi voksne slappa av, spiste bananer, brødskiver osv. Like etter skiltet der det sto at det var igjen 20 mil til Mosjøen ble veien helt forferdelig. Hvis dere har vært borti veier som er kjørt i stykker av trailere med kjetting, sånn var det. Det humpet, det ristet, det bråkte! "hærregud, æ håpe itj herre vare helt t Mosjøen" sa jeg. Det gjorde det....

Alma våknet såklart med en gang vi begynte å riste. Det er de verste 20 mil jeg noensinne har kjørt. Og det gikk saaaaakte. Kjørte jeg for fort så risikerte vi rett og slett å bli ristet ut av veien. Veigrepet var jo ikke tilstede i det hele tatt. Vi kom frem til Mosjøen mørbanket og hørselsskadd. Da vi gikk inn på Shell for å kjøpe oss mat sjanglet jeg, det ristet innvendig enda. Veien fra Mosjøen til Sandnessjøen er et kapittel for seg selv. Det var den samme ristingen og kjøreforholdene. Så kan man plusse på en vei som enkelte steder er brei nok til kun en bil, sjøen på den ene siden og bratt fjellside på den andre siden. Ja, også kjører det mange trailere der da, for det er nå oljebasegreier uti her en plass. Ingen gatebelysning, så alt er bekmørkt. Flotte greier!

Heldigvis møtte vi den eneste traileren 20 meter før vi kom til den smaleste delen av veien, flaks! Mørket gjorde at veien ble mye mindre skummel enn vanlig. Vi så jo hverken hvor nære vannet var eller snømengdene som lå i fjellskrenten over veien. Så mørkt var det, at jeg ikke engang oppdaget at vi hadde entret brua over til Sandnessjøen.

I går da vi kom fikk vi kjempegod pizza av vertskapet. Nå står Joe ved grytene for å lage kylling i peanøttsuppe til hele gjengen. Alma prøver febrilsk å få swungen over rokkeringen hun og Rikke fikk i dag. Helten (Rikke) er nemlig dritgod på rokkeringen. Alma er ikke fullt så god, enda... :)

Bilder får jeg ikke til å lasted opp, nettet er treeeegt. Vi er jo tross alt langt nordpå, uti havet, i grisgrendte strøk ;) Hohhohoh. Neida ;)

Ha en superduper fredagskveld alle sammen!

Én kommentar

Vero

22.01.2011 kl.13:21

Bra dåkker kom velberga fram, sjøl me humpetittvei å høy lyd, tænkt på dåkker underveis ja å håpa på godt føre! Alma må ta me sæ rockeringen te mæ, æ e go :) Hehe.

Skriv en ny kommentar

hits