Akedag og husmorguroen slår til igjen.

Dagen i dag ble riktig så vellykket. Vi dro ut på aking sammen nabojenta og mora i ellevetiden, og var ikke hjemme igjen før halv tre. Masse fresh air = godt til kropp og sjel :)
Naboene viste oss en superperfekt akebakke bare 100 meter unna oss, dit må vi flere ganger. Vi stilte først i bakken med akebrett og rattkjelke, men etterhvert måtte jeg ta en snartur hjemom og utvide med 3 rumpeakebrett og en sånn... runding (ser ut som rumpeakebrett, men er rundt og er mye større). Både Joe og nabomora akte sammen jentene, mens jeg satt og så på. Det var ikke kaldt i det hele tatt, så det gikk veldig greit. Var ingen problemer med å komme seg frem med rullestolen på veier eller fortau heller, de har jammen meg brøytet bra her i området.



Det er ingen som bor på gården nedenfor akebakken altså, det er et bymuseum.
Humøret til jentene varierte enormt. I et sekund lo de og hadde det så gøy, i det neste satt de midt i bakken og surmulte over ett eller annet. Så var det plutselig megagøy igjen. Skjønner meg ikke på disse 3/4-åringene.



Servering av kakao, druer og kjeks slo selvfølgelig godt an. De to akejentene drakk ganske så kjapt opp en hel termos kakao. Dermed var de klare for mer aking. Helt til Alma fikk et anfall 1,5 meter unna toppen av bakken (jeg satt øverst og så på) og nektet å gå opp, hun skulle ha "væææææælp". Men det var da ikke hvem som helst som skulle hjelpe henne heller da vet dere, hverken pappaen eller nabomora var gode nok, det var mammaaaaaaaaa som skulle komme å bære henne opp. Noe som ikke er gjennomførbart i det hele tatt, jeg greier så vidt å løfte henne på flat mark uten snø. Så dermed sto hun å joddla der nede i evigheter. Helt til hun fant et tre som hun satte seg til å slikke på...



Da fant vi ut at det var på tide å avslutte akedagen. Både jeg og nabomora måtte handle, så vi lokket med kjøp av tyggis på matbutikken og da sto begge tøttene ved vår side på sekundet (vel, nesten hvertfall...). Etter å ha gått ned brattbakken der vi bor, fikk jeg to ekstrapassasjerer på rullestolen. Etter en lang dag i akebakken var det helt greit.



I gårkveld satt jeg og kikket på Trines Mektige Matblogg og fant ut at jeg måtte prøve å lage hjemmelaget hamburger en dag. Da jeg kom til butikken i dag og skulle handle middag uten handleliste fikk jeg et plutselig innfall og handlet inn til nettopp det. Jeg krysset fingrene og håpet på at jeg fikk med meg de ingrediensene jeg trengte. Jeg må si meg fornøyd med resultatet. Oppskriften fulgte jeg ikke, men det ble da godt. Så i dag hadde vi hjemmelagde burgere og råstekte poteter (også etter Trines oppskrift). I samme innlegg som potetoppskriften var det også en annen hamburgeroppskrift, og det ble for mye til min utrente matlagingshjerne så jeg blandet hamburgeroppskrifter i hytt og gevær. Dermed endte jeg opp med hamburgere laget av karbonadedeig, egg, hakkede soltørkede tomater, hakket vårløk og krydder. Det ble godt!



Bildet av Alma sitt fat ble finest (ja selvfølgelig dokumenteres vellykkede hjemmelagde middager!!;)... For aller første gang i mitt liv har jeg kjøpt mozarellaost! Helt seriøst. Nå er jeg voksen :) Var igjen kjempemye aioli fra nyttårsaftenlunsjen, og det var godt til potetbåtene. Balsamikodressingen skulle liksom "ringles" over. Jeg dryppet...
Fatet til Alma inneholdt forresten en ganske lik mengde mat som dette da måltidet var ferdig. Mens jeg lagde middag hadde faren foret henne med en pizzabolle mens de så på tv. Lovely.

Her er det snart natt i stua, men først må jeg gjøre ferdig prosjekt av-ise-frysedelen-på-kjøleskapet. Det er et prosjekt som tok endel lengre tid enn jeg hadde beregnet. For ja, first in a life time i husmorlivet mitt det også. Damn, jeg utvikler meg i stormfart i 2011 ;)

Vi skrives!


2 kommentarer

03.01.2011 kl.22:52

Herlig innlegg! =)

Jeg kjenner meg SÅ igjen i disse 3-4-åringenes humørsvingninger og "førstegangshusmorsgreier"... ;)

Desirée.

Tanta til Beate

03.01.2011 kl.23:16

Aketurer er supert ja!

Skriv en ny kommentar

hits