Om å ikke bli servert fra et sølvfat. Men å stå på likevel.

Her sitter jenta som er så ivrig på å trene at hun møter opp 45 minutter før treningstimen så hun kan få kjørt seg litt ekstra! Herrlighet. Surrehodet har slått til igjen. Da jeg møtte opp kvart over ti var det merkelig stille i treningssalen. Fysioen var ikke å se. Det begynner å demre, var det egentlig kvart over ti jeg skulle trene i dag??? Nei. Det var det absolutt ikke. Klokka elleve var det. Sjait. Jeg venter i 5 minutter og finner ut at venting er hvertfall kjedelig, så jeg overrasker meg selv så til de grader og begynner å gå på tredemølla! Med lavt tempo og omganger på 10 minutter går jeg meg faktisk svett. Unbeliavable. Jeg blir jo nesten aldri svett, bare andpusten (les: mister pusten). Da fysioen dukker opp er jeg godt i gang med å trene. Jeg fikk en stjerne i boka til fysioen, så da er jeg fornøyd:)

Jeg kjenner at jeg er litt stolt over meg selv her jeg sitter, for treningslysten var absolutt på et lavmål da jeg sto opp i dag. Det er veldig greit å ha avtale om å trene, feks med en fysio i mitt tilfelle, for da man på treningen. Når vinteren sniker seg på er nemlig treningslysten min ikke-eksisterende. Men jeg . Jeg trener ikke for å bli sterkere (ikke mulig for muskelsyke) men for å vedlikeholde det jeg har å rutte med fra før. Det er nok litt vanskelig for mange å forstå. Også for fysioterapeuter. For de trener jo folk så de skal bli bedre/sterkere. Opp gjennom årene har jeg blitt kjørt så til de grader av fysioterapeuter som skal "trene" meg. Det har alltid endt med at jeg har blitt totalt utslitt og ikke har hatt nytte av treningen i det hele tatt. Nå er jeg blitt så gammel og "vis" at jeg er flinkere til å si stopp, det her funker ikke. Fysioen jeg har nå er kjempeflink og jeg er veldig fornøyd. Hun er "bare" turnusfysio, men er mye flinkere enn mange erfarne fysioer jeg har vært borti.

Da jeg satt her i mårrest og drøyde og drøyde og drøyde, kom jeg til å tenke på Kari Jaquesson og utspillet hennes om trening, overvekt osv. Jeg er ikke enig med henne at alle stiller "likt" når det gjelder antall kilo. Genetikken spiller inn for mange, og mens det for noen renner av kilo når de trener og spiser sunt så gjør det ikke det hos andre. Så at man skal måle hvor "late" og usunne folk er ut ifra antall kilo de veier, mener jeg er helt feil. Jeg har selv venner, som er hva KJ vil kalle overvektige, som er mye bedre trent og i bedre form enn mange av mine sylslanke venner. Det sier seg jo selv at når kroppsidealet måles etter modeller som skal inn i str 0 så er det ikke mange som blir regnet for å være sunne. For de med en kropp som aldri kommer til å ligne en modellkropp (meg inkludert) så er det jo fryktelig demotiverende å trene og være sunn når man vet man aldri i livet kommer til å ende opp som "idealet" uansett hvor mye man trener.  Derfor synes jeg det er så dumt at profilerte treningseksperter, som feks KJ kommer med slike flåsete utsagn som det hun gjorde, for det gir jo ikke akkurat oss med en "avvikende kroppsfasong" (term brukt til å beskrive undertegnedes kroppsfasong i en søknad til NAV) mer treningslyst liksom.

Men jeg er enig med henne i at det er opp til hver enkelt å leve et sunnere liv. Man kan ikke bruke vekta si eller formen som en unnskyldning for ikke å trene. At det er lett å komme igang? Not at all. Det suger big time å komme i gang. Også å vedlikeholde det. Men alt i livet er ikke lett, alt i livet skal ikke være lett. Jeg skulle også ønske at jeg slapp å trene, jeg skulle ønske at jeg kunne spise alt jeg ville, at jeg kunne drikke brus til hvert måltid (jeg elsker pepsi!), jeg skulle ønske jeg kunne spise potetgull med holidaydip hver kveld (jeg elsker potetgull og holidaydip!), jeg skulle ønske jeg kunne kjøpt meg et marsipankakestykke hver gang jeg var på kjøpesenteret osv, men jeg kan ikke. For selv om jeg er tynn, så vil det ikke si at jeg kan spise usunne ting døgnet rundt. Om jeg ikke legger på meg forferdelig mye av det utenpå, så det vises, så legger fettet seg likevel i blodårer, indre organer osv til meg også. Og formen blir ikke akkurat bedre av å leve på sukker! Derfor blir jeg av og til litt irritert over å høre om at overvektige klager om at det er så vanskelig for dem å trene, spise sunt, gå ned i vekt osv. For det er like vanskelig for mange av oss andre også! Antall kilo man har å rutte med skal ikke bli en sovepute til ikke å gjøre noe med formen sin. Jeg kommer aldri til å få en idealkropp, det gjør sannsynligvis aldri mange av de som har mange flere kilo enn meg heller. Men det må ikke bli en unnskyldning til ikke å holde seg i form! For å være i god fysisk form har ingenting med antall kilo å gjøre. Kroppsidealene er det bare vi selv som kan gjøre noe med. Ved rett å slett å drite i dem.

Når jeg ser gjennom innlegget mitt nå, så ser jeg jo at ordet "kilo", "overvekt", "kroppsideal" osv er nevnt sinnsykt mange ganger. Så selv om jeg mener at antall kilo ikke har noe med saken å gjøre (saken= det å trene, komme seg i form) så er det farsken ta meg vanskelig å forklare seg uten å bruke ordene. Det er så.. teit! Kan vi ikke en gang for alle bevege oss bort fra disse stemplene? Det er nesten så det er litt sånn der... old fashion å bruke dem synes jeg.

Nå vet jeg ikke helt hva jeg ville med dette innlegget. Jeg skrev meg litt bort føler jeg. Men jeg tror hovedbudskapet mitt er at ingenting kommer lett her i livet, man må jobbe for å oppnå ting. De skal ikke komme servert på et sølvfat. Så å bruke kroppsfasong som en grunn til ikke å trene er jeg ikke med på. Alle og enhver har ansvar for sitt eget liv, uansett hvordan "baggasje" man er utstyrt med. Og så må man tenke å at kroppsfasongen (var det et bedre ord?) har absolutt ingenting med den fysiske formen å gjøre!

(sorry for verdens lengste og bildeløse innlegg...)

3 kommentarer

Synne

23.11.2010 kl.13:48

Herlighet, dette traff meg rett i hjertet, kunne ikke vært mer enig! Jeg ble så orovosert av KJ sitt utspill, for det er ikke så enkelt som hun vil ha det til. Selv er jeg normalvektig, ja, nesten da, men trener to til tre ganger i uken, og spiser supersunt, det er nesten blitt en mani å lese innholdsfortegnelsen når jeg kjøper ferdigmat....alt for å slippe flere hjerteinfarkt, har hatt to stk av den sorten, og det er sannelig nok! Så ja, folk må finne sine egne grunner for å trene, og det burde ikke være umulig.... Takk for et flott innlegg!

Elisabeth, innerst i veien

23.11.2010 kl.15:15

Så flott at du har funnet et treningsopplegg med mengde og styrke som passer deg og at du stoler på at du vet bedre enn "ekspertene". Selv blir jeg veldig sliten av alt "maset" om trening og kosthold, mange lunsjer som har blitt alt annet enn koselig pause fordi noen kollegaer er så opphengt i karbohydrater og proteiner, fettkurer osv. og passer på å analysere alles lunsjmat. Og jeg spiser ikke McDonald til lunsj assa, det er ikke så gæli, he he. Men havregrøt og grovbrød er liksom blitt galt det og.

Jeg kunne trent mer på treningssenteret, men viktigst av alt synes jeg det er å bevege seg i hverdagen, altså gå i stedet for kjøre bil om man kan osv.

Guro

24.11.2010 kl.11:38

Enig med dere begge. Synes også at sunnhetstyraniet har tatt over. Her i huset spiser vi variert, og det er nok for oss. Trening trenger ikke å foregå på treningssenter nei, å komme seg ut av huset og få frisk luft er nok for mange. Jeg sitter jo når jeg er utendørs, så for meg er treningssenteret tingen :)

Skriv en ny kommentar

hits