Guro, koordinatoren. Og flyplasstrøbbel, igjen!

Home sweet home. Borte bra, hjemme best. Og så videre. Jeg er helt enig. Gudbedre det var godt å komme hjem igjen! Jeg skulle vel strengt tatt ikke ha sittet her foran dataen, men vært godt plassert langt inn i drømmeland på denne tiden av døgnet, med tanke på at jeg har hatt ei laaaang kurshelg. Men man vet jo ikke sitt eget beste, og nyter isteden en stille stund foran dataen med en kopp rykende fersk grønn te med sitron, og den obligatoriske overfylte teskjeen med honning samtidig som man også ser på Bridget Jones: På randen.

Mens jeg har vært her, foran dataen, har det ramlet inn ikke mindre enn ti e-poster. Jeg har nemlig blitt valgt til likemannskoordinator i foreningen "min". Nå er jeg bittelitt usikker på hva den oppgaven egentlig består i. Søke på midler fra BufDir til kurs vet jeg. Jeg vet også at fylkesforeningene skal søke likemannsutvalget om de midlene vi (eventuelt) får inn sånn at de kan holde kurs. Og så skal vel likemannsutvalget holde kurser også? Og holde styr på likemennene i foreningen, det må man ikke glemme. I tillegg er det sikkert tusen millioner andre ting vi skal gjøre også, så morgendagen går med på å sette seg skikkelig inn i alt. To tykke permer fikk jeg med meg hjem, juhuuu.
Jeg var ikke klar over at jeg som er koordinator for likemennene skal stille på sentralstyremøtene i foreningen. Men det skal jeg visst. Uten stemmerett da, bare tale og forslagsrett. Altså må jeg kvesse snakketøyet ;)

For de som er interessert (sikker mange!..) så gikk flyturen hjem også helt greit. Bortsett fra at Norwegian "glemte" at jeg skulle være med da. Når man kommer med rullestol skal man tas ombord i flyet først. Det er for at man skal komme seg greit til plassen sin (mange må jo bæres, ikke kult å bli lempet over folk i flyet) og for at de skal ha god tid til å laste rullestolen på flyet. Da vi satt ved gate'en begynte de plutselig med boarding. Selv om jeg satt rett ved skranken, og selv om de ansatte måtte være blinde om de ikke så at vi satt der. Når man begynner med boarding av et fly, tror alle passasjerene at billetten deres ikke virker og at de ikke får plass i flyet om de ikke springer, presser seg frem, og superstresser seg inn i en slags kø der det bare er komplett kaos. Et kaos det er klin umulig å komme seg frem i om man bruker rullestol. Dermed hadde jeg ingen annen mulighet enn å presse meg inn i klyngen, sammen med galegjengen og vente på å bli presset frem til boardingkortsjekk. Det tok tid, men jeg kom meg frem.
(samtalen er ikke ordrett gjengitt, men etter min egen hukommelse:)

Guro: Hei, glæmt dåkk mæ eller?
Dame: ehh, oi. Skal du med på flyet?
Guro: Ja det ska æ. Skulla itj æ vært tatt ombord først?
Dame: Jo... Men. Sa du fra i innsjekk at du hadd me rullestol?
G: øhh, æ sitt jo i den. Så....

Deretter begynner damen å snakke, i en ikke helt vennlig tone til mannen i skranken. Som forøvrig virket meget forvirret over jobben sin, sånn i utgangspunktet. De kjegler seg imellom om hva som har skjedd, hva de skal gjøre osv. De skylder på hverandre, hvorpå damen sier irritert "det er ikke mitt fly"!!
Neivel, sier jeg. Men kan jeg få gå ombord nå eller??

Hva skjedde så? Jo flyet ble selvfølgelig forsinket. Det var jo hverken truck til å laste inn stolen min eller personale til å håndtere den der. De personene som etter hvert begynte å laste den inn kan ikke ha gjort det før. Jeg satt nemlig og så på dem gjennom vinduet når de holdt på, og de trykket seriøst helt vilt på alle knappene på styrepanelet mitt. De fikk opp menyer jeg aldri har sett før, og jeg var meget spent på om hva de hadde stilt inn stolen på da vi kom frem på Værnes. Flyet ble "bare" forsinket i 20 min. Hadde kapteinen annonsert forsinkelsen som "problemer med å laste inn en rullestol" (noe de faktisk har gjort før) hadde jeg eksplodert der jeg satt. Nå sa han at det "var problemer med å få festet tung last". Akkurat som om ikke alle på flyet skjønte hva det dreide seg om...

Ble veldig glad for at den ene flyvertinnen beklaget alt da vi hadde landet på Værnes. Hun var oppriktig da hun lurte på om alt hadde gått greit, at det var tragisk at rutinene på Gardermoen hadde sviktet, hun beklaget masse osv. Hun fortalte også at feilen hadde skjedd da mannen i skranken på Gardermoen hadde fått en kode på skjermen sin som han ikke hadde skjønt noe av. Og når man får ukjente koder sjekker man ikke opp hva de betyr såklart, da bare overser man dem og later som ingenting. For da forsvinner bare kodene vet dere. Idiot.

Jaja, ikke første gangen man opplever uventede situasjoner på Gardermoen. Nå skal jeg gå og legge meg. Det ligger en liten krølltopp og venter på meg :) Var veldig godt å komme hjem til krølltoppen min, har såklart savnet henne masse! God natt alle sammen :)

Én kommentar

Joakim

18.10.2010 kl.11:27

Gratulere som nyvalgt likemanskoordinator! Det er et kjekkt, spennede og lærerikt verv:) du kommer til å kose deg masse! Mamma gleder seg masse til å jobbe med deg:)

Det første som må gjøres er å skrive søknader for ca 700 000 kr i likemansmidler fra Helsedirektoratet (før 1 november) og bruke opp 112 000 på kurs før jul (husket litt feil mamma, bra hun har meg til å rette på seg!).

Dere kommer til å ha masse masse morro sammen:D Nå er det bare å komadere og delegere og sette alle i arbeid.Og husk å aktivisere mamma masse, vi vil jo ikke at hun skal sitte her hjemme hos oss å sture! Vi har hatt det så kjekt mens hun har vært bortreist. meg og pappa har hatt full kontrol!

Skriv en ny kommentar

hits