Jeg har sett lyset.

Jeg har vært i himmelen, jeg har sett solen over skyene, jeg har tråkket i gresset på den andre siden av gjerdet, jeg har sett lyset. Symaskinlyset!!! (unnskyld språket (trøndersk vettu), men,) Dævven steike det va bra!

Forklaring: kveld to på sykurset mitt er overstått. Det som Frol Husflidslag arrangerer. Der jeg lærer å finne kjærringemnet i meg. Ikke at man nødvendigvis er kjerring hvis man kan å sy, men personlig føler at jeg blir litt mer "ordentlig" kvinnfolk når jeg kan og sy jeg altså. Jeg blir liksom litt "nem" på en måte. Og siden trønderne, hvertfall de her i området bruker ordet "kjærring" om "kvinner", så utvikler jeg kjærringemnene mine på sykurset :)

Jeg skrøt jo av at jeg skulle bli ferdig med kjolen min i kveld. Vel. Det gikk vel egentlig rett vest. Årsaken er at da jeg skulle sy kveldens første søm (heldigvis på en prøvestoffbit, man har da lært litt) så var det noe som var riv ruskende galt. Jeg aner jo egentlig ikke hva det var, men kursdama sa noe om at overtråden var for løs (eller stram, gudene vet) og dermed ble sømmen fin på oversiden men et eneste rot på baksiden. Det var bare å trekke ut den ene tråden etter at jeg hadde sydd en søm, og sånn skal det jo ikke være, det vet til og med jeg. Kursdama lurte på når maskina var på service sist. *host*....*kremt*.... "eh, service ja"....*host*... "nei, det....."...."den har vel egentlig aldri vært på nå service....". "nei der ser du ja!" var svaret jeg fikk. Jeg mener jeg (og mamma) fikk maskinen da jeg gikk på ungdomsskolen, så da er den vel sånn ca...*kremt*... nesten 20 år... Shit, er den (og jeg)så gammel?!



Jeg lovte på tro og ære at jeg skulle få den inn til service i morgen, og fikk låne ei maskin av dem i kveld. Og jeg sier bare, oh my gådd! Jeg er forelsket! For det første veide maskina jeg fikk låne kanskje en tiendedel av den jeg har nå. I tillegg var den som ei datamaskin! Den tredde tråden i nåla selv (!!!), undertrådsnella la man bare nedi et hull, så ordnet alt seg selv med den tråden!! Den stoppet alltid med nåla ned, og trykket man på en knapp gikk nåla opp! Man hørte ikke at maskina gikk engang! Det var tre ulike hastighetsinnstillinger, dvs sto den på det laveste gikk den ikke raskere selv om man tråkket inn pedalen for full guffe!! Osv, osv!!! I'm in løøøøøøøøøøv! ♥

Mange utropstegn sier du? Men den var helt!!!!! Det blir en skikkelig nedtur å komme tilbake til min gamle traver nå. Shit! Innerst inne håper jeg at symaskinoverhaleren sier at, nei, den her kan ikke reddes. Men enda lenger inne så vet jeg at ei symaskin ikke står øverst på budsjettet mitt i lang tid fremover. Jeg håper jo egentlig at maskinen kan reddes, for herrlighet hvor nedtur det hadde vært om jeg plutselig står der uten symaskin nå når jeg endelig har blitt ivrig på å sy.

Bildene i innlegget er det symaskinmerket jeg sydde med i kveld. Her er bilde av ei symaskin som ligner mistenkelig på den jeg har fra før. Omtalen av den er følgende : "Bernina 1008 - for den som foretrekker det som var". I rest my case...



Nå skal jeg legge meg og drømme om symaskiner og alle de fantastiske funksjonene som finnes. Frykter at jeg kommer til å sitte og surfe rundt på internettet og lese om symaskinmodeller i ukesvis nå. Nerd.
God natt...

Én kommentar

Synne

22.09.2010 kl.08:39

Jeg også ønsker meg sånn moderne maskin! Jeg har nok noe lignende som du, bare at min er mye eldre enn 20 år, kanskje 30? Og hrm...aldri vært på service.... Men den funker for det meste, har sydd masse på den da ungene var små, den gangen var det billigere å kjøpe stoff enn ferdige klær. Nå for tiden blir det mest legge opp bukser, reparere klær og sy gardiner. Lykke til videre på sykurset, høres ut som du er motivert iallefall! :=)

Skriv en ny kommentar

hits