This is why I'm hot.

Ikke pga et forrykende sommervær (selv om det skal sies at vi har gått i t-skjorte for første gang uten å fryse ute i dag!), men et "hot" a la, se-på-meg-hvor-god-og-flink-og-bra-jeg-er-og-så-videre. Jeg har levert en jobbsøknad i dag, og jeg haaaaaaater å skrive om hvor superbra og megadyktig jeg er og hvor utrolig bra jeg hadde passet til stillingen.

Ikke det at jeg ikke har det som trengs til jobben, for det har jeg selvfølgelig! ;) Men det er noe med det å skryte uhemmet og fremheve seg selv så mye man kan. I don't like.
Jeg gjorde det likevel da. Jeg skrev en (om jeg må få si det selv) superbra søknad, der jeg både trakk inn utdannelsen min, erfaringene med organisasjonsarbeid, fikk frem at jeg har lest meg opp på firmaet, jeg ringte på forhånd for å stille spørsmål om stillingen og jeg leverte søknaden personlig, osv. Passet samtidig på å gi et sollid håndtrykk når vi hilste. Det verste jeg vet er nemlig dvaske håndtrykk. Usj.


Et fint og fargesterkt bilde:) Hohohoh, jeg ante ikke hvordan jeg skulle få sensurert skriften, så da ble det knallfarger på alt gitt. Legg merke til at jeg leverte søknaden i en grønn plastlomme, snasent :)

Jeg mener jo selvfølgelig at de ikke kan ansette noen andre enn meg. Det var optimisten som snakket :)
Realisten (er ikke pessimist serru, bare realist) sier at jeg ikke skal ha alt for store forhåpninger. Punkt nr 1 er at stillingen egentlig var 100 % men det sto at de kunne være behjelpelig med 50 % stilling. Noe jeg søkte på. Dermed ansetter de selvfølgelig den mest egnede i 100 % stilling, and then I'm out. Men sånn er det bare når jeg kun kan ha 50% stilling, de vokser ikke på trær.

Punkt nr 2 er litt mer irriterende. Jeg bor i en liten by. Der alle vet om alle som skiller seg bittelitt ut. Jeg er "hu i rullestoln". Det er ikke til å stikke under en stol at mennesker med funksjonshindringer sliter mer enn andre med å komme seg ut i arbeidslivet. Fordelen med å bo i en større by er at ved å lese søknaden min så har de ikke peiling på at jeg bruker rullestol utendørs. Da har man større sjangse til å bli kalt inn til intervju på lik linje med andre, for så å kunne forklare mer rundt sin situasjon og vise at det ikke har en innvirkning på arbeidsinnsatsen. Den sjangsen er nok bortevekk for min del.

Jeg velger å satse på at jeg stiller på lik linje med resten av søkerne. Hvis jeg ikke gjør det er det lite jeg kan gjøre med det egentlig. Vi får bare krysse fingre og tær og alt som krysses kan for at jeg har jobb i august, ikke sant? :)

I morgen er det maledag her i huset. Ei hylle, resten av rekkverket på verandaen, to kasser og en knekt skal males med drygolin. Wish me luck...

Helt til slutt (jeg blir jo aldri ferdig...), her er sangen, syng med så dere føler dere litt "hot" dere også :D

4 kommentarer

Karma&Fashion

10.06.2010 kl.06:16

Jeg krysser hvertfall fingre for deg:-)

Synne

10.06.2010 kl.09:03

Lykke til! Jeg kjenner deg jo bare gjennom bloggen, men det virker ikke som om du er så veldig "hemmet"......så lenge jobben ikke består i å løpe trapper feks, skulle det ikke være noe problem. Friskt mot!

Guro

10.06.2010 kl.09:20

Takk!

Synne: nei en slik jobb hadde jeg aldri søkt på. Man har da bittelitt selvinnsikt ;)

Mariann

10.06.2010 kl.19:57

Lykke til med søkeprosess og (såklart) intervju :)

Skjønner at det ikke er så lett med en liten plass der "alle" tror de vet "alt" om "alle".... men håper det slår ut til din fordel... Har en liten utfordring til deg på bloggen, ta den om du vil. KLEM

Skriv en ny kommentar

hits