Daniel datt i do, og vi lo.

Da var jeg tilbake etter en innholdsrik gårsdag. Det var full rulle hele dagen gitt, i dag sov jeg til tolv! Først på programmet var sistelitenflikking på foredraget mitt, også dro jeg på fagdag. Det gikk strålende! Jeg var veldig bekymret for om jeg skulle ha nok å si, 45 minutter er lenge! Men selvfølgelig snakket jeg over tiden og jeg måtte bråavslutte og det ble ingen tid til spørsmål... Det virket som om publikummet likte det jeg sa, og de lo på de stedene jeg hadde tenkt at de skulle le, så da sier jeg meg fornøyd :)
Jeg fikk et superfint bilde som takk for at jeg snakket, skal vise det ved en senere anledning. Det er malt av en av sykepleierne på intensivavdelingen her i byen, har aldri fått en så fin gave for å holde foredrag før jeg.

Etter foredraget fikk jeg overlevert et nytt apparat jeg skal ta i bruk. Testet det da jeg lå inne til sjekk på St. Olav for noen uker siden. Som jeg sa i foredraget mitt, det jeg hater mest med mange hjelpemidler er at hjemmet mitt får et sykehuspreg. Dette apparatet tar betegnelsen "sykehuspreg" til nye høyder, og jeg kvier meg allerede for å sette det opp. Det er et apparat som fukter luften jeg får om natten, og jeg har tenkt å bruke det kun når jeg er forkjølet osv. Hvis jeg er modig nok så kan jeg (kanskje) vise det senere en gang.

Vi spiste en rask middag (rømmegrøt) og så kom Dodo innom, det var tid for ukas høydepunkt, konsert!!
Dodo spanderte på oss billetter og cd med Rasmus og Verdens Beste Band, og det var helt konge! Både barn og voksne storkosa seg.


Det første jeg tenkte på da vi skulle på konsert var hørselsvern til Alma. Man vet jo aldri hvor høy lyd det blir, og jeg synes det er veldig viktig å beskytte hørselen til våre søte små. Jeg funderte dog på hvor i all verden jeg skulle få tak i sånne øreklokker til barn, for hvilke butikker er det egentlig som selger sånt? Problemet løste seg raskere enn jeg hadde tenkt, før jeg engang hadde begynt å gå rundt å lete så fikk vi et par av Roar. Tusen takk!


Jeg ble litt overrasket da Alma var eneste unge med hørselsvern der, for det var til tider veldig høyt. Jeg så barn helt ned i ettårsalderen som sprang rundt foran scenen, og jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være skadelig til ørene?
Alma koste seg på fangene våre, hun ville ikke sitte på mattene lengst foran ved scenen.


Jeg var supersmart og tok med nyrullestolen (som jeg helt har glemt å fortelle at jeg har fått!). Den heiser opp setet (hvis man vil) så Alma og jeg satt et hode høyere enn andre voksne der :) Vi hadde panoramautsikt til scenen.


Skolekoret var med å sang, de var kjempeflinke! Alma er herved innmeldt til når hun begynner på skolen :) Snuppeluren fikk cd'n av mormora også, så i dag har vi hørt på alle sangene, flere ganger. "Daniel datt i do" og "Sila sand" er poppis, mora ler av "Gorilla" mens Alma er bekymret hver gang vi hører "Lei mæ sangen". Når "Mor og far sin sang" kommer så må vi nusse. En av sangene spilte de ikke på konserten "Fyllikan i bakgård'n". Skjønner ikke hvorfor?? :)
Den absolutte favoritten er fortsatt "Puppan te pappa".

 Nå skal jeg se Flash Forward! Ha ei god natt alle sammen.
Hilsen Guro som fortsatt (etter flere uker) har Puppan te pappa på hjernen...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits