Guro og Alma - på 4 hjul i svingene.

Jeg tar en stor risk ved å skrive det jeg nå hadde tenkt å si, for jeg har ikke sett et eneste innlegg som er enig med meg:) I tillegg er det opprettet grupper på facebook med over 20 000 medlemmer som ikke er enige med meg, og politikere tar opp saken i stortinget! Det var forøvrig da jeg leste om stortinget at jeg tenkte at nok er nok, nå må noen med en annen mening også få si sitt. Saken er selvfølgelig Drømmehagen, og det ramaskriket blant foreldre som kom da NRK tok av serien fra sendeskjemaet kl 17.30 hver bidige ettermiddag.

Jeg ble nesten litt sjokkert da jeg så de første reaksjonene da serien ble flyttet (for den forsvant ikke, den vises tidligere på formiddagen!). Det var skrevet om 2-åringer som kastet bamsen sin i sinne på tv'en, foreldre som ikke visste hva de skulle gjøre når de ikke fikk en halvtime med ro før barna skulle i seng, unger som hylskreik osv.
Seriøst! Er det et problem for barna eller er det et problem for de voksne? Hadde Alma vist et sånt sinne over å ikke få se noe på tv'n, ja da hadde jeg blitt skremt. Det viser jo tegn på avhengighet. En avhengighet som var skapt av meg! Jeg skjønner at det er godt å få en halvtimes pust i bakken når man er småbarnsforeldre, hallo liksom, har ikke jeg også satt på Pippi av og til for å kunne sette meg ned i noen minutter? Jo det innrømmer jeg glatt.

Men alt med måte. Det er tross alt små barn vi snakker om, har de i det hele tatt behov for å se tv? Jeg er en som ikke tror det jeg da:) Men som sagt, tv er ikke bannlyst i huset vårt av den grunn. Men den brukes ikke aktivt i hverdagen til Alma heller. Vi har hvertfall ikke noen rutiner når det gjelder tv. Vil hun se en film en ettermiddag så er det greit en gang iblant, vil hun se litt NRK3 før hun går på barnehagen er det også greit. Men vi leser like så gjerne ei bok sammen for å slappe av. Ja, ikke om morgenene da, da er vi trøtte begge to, og jeg fyker rundt her for å finne alt hun skal ha med til barnehagen. Da kommer det litt an på formen til snuppa hva hun driver med. Noen morgener sitter hun helt slappis på gulvet og ser på tv, mens andre fyker hun rundt med dukkevogna si.

Det aller viktigste er å huske på at når vi setter på tv'n og plasserer barna foran skjermen, gjør vi det for vår egen komfort eller er det for barnas? Jeg mener bestemt at det er det første. Og det er slettes ikke galt å gjøre det for seg selv av og til. Noen ganger trenger vi foreldre og puste ut i noen sekunder. Men, når man gjør det så organisert og så rutinepreget at det skal skje hver dag, til samme tid? Ja da skaper man problemer for seg selv. For ærlig talt, hadde dere trodd NRK skulle sende den samme serien på det samme klokkeslettet i årevis?? Er det dere som foreldre som har panikk over at rutinene deres endres, eller er det barna deres? Jeg drister meg til å si at det er foreldrene. Barn i den alderen er utrolig tilpasningsdyktige, de venner seg til nye ting raskt de. Men det ser ut som om foreldrene har blitt grepet av panikk. Kanskje de foreldrene som gikk ut med et brak da serien ble flyttet, allerede har innsett at barna ikke kommer til å få varige mèn av å ikke se Drømmehagen før de legger seg?

Tilbake til stortinget og FRP som krever skriftlig svar fra kulturministeren om drømmehagesaken. Oh my GÅDD, sier jeg bare. Har vi ikke viktigere ting å ta opp her i landet?!!? Hva med å feks ta opp AMK-saken isteden, en sak som er helt sjokkerende etter min mening. Men den er vel ikke så viktig den, den handler jo bare om en fortsatt skandaløs behandling av mennesker som ikke er etnisk norske. Og det er det vel ingen som bryr seg om?!

Jeg må bare sitere en sint forelder i avisen (dagbladet.no) i dag:
"Hvorfor skal en lisensfinansiert statskanal kunne ignorere over 20000 av sine kunder? Og samtidig bare avfeie saken med noe som likner oppførselen til en trassig fireåring? spør aksjonsleder Elin Skjeltorp, mor til Emma (to og et halvt år)."

Jeg bare spør, hvem er det som oppfører seg som en trassig fireåring? Fireåringen eller de voksne?
I rest my case...