En søndag kveld på sykehuset.

Jeg hadde aldri i mitt liv at jeg skulle bli irritert på leger som var grundige. I gårkveld endret jeg mening.
Det hele startet forrige helg, da både jeg og Alma ble superforkjølet. Alma fikk i tillegg øyekatarr.Vi har hostet og slimet/snørret oss gjennom ei uke, der Hanne stort sett har vært hos oss hele dagene for å leke sykepleier. Alma var i så bra form at hun var på barnehagen på torsdag og fredag. Men hun begynte å hoste stygt når hun sov, og de i barnehagen sa at det lignet på bronkitthoste.
Lørdag kom og jeg følte meg bittelitt bedre. Bra nok til at jeg og Yngvild hadde vår planlagte lagedag, og Alma var hos Dodo. På kvelden kom Dodo tilbake med Alma, og sa at hun hadde vært tam hele dagen. Enda litt senere på kvelden begynte jeg å kjenne at jeg fikk feber. Og enda en ting i tillegg, jeg fikk selvfølgelig den forbannerade øyekatarren.

Uansett, på søndag overrasket jeg meg selv, jeg ringte legevakten første dag med feber. Forrige gang ventet jeg jo til jeg hadde hatt feber i ni dager= ikke veldig smart. Jeg kunne såklart ventet til mandag og ringt fastlegen, det var jo egentlig ingen krise. Men kjenner jeg legekontoret mitt rett hadde de sagt "vi har itj nå fler akuttima ijænn i dag, du må vent t i mårra å prøv å ring oss da eller ring legevakta etter fire". Idioter..
Både jeg og Alma fikk time på legevakten ti på halv sju. Jeg forventet meg samme prosedyre som sist (da jeg hadde de samme symptomene), inn til legen - ta en crp - få resept på antibiotika.
Men den gang ei!
Vi fikk en ung nyutdannet lege, sikkert første jobben siden utdannelsen. Og ut ifra det jeg beskrev om symptomene mine tolket hun det dithen at jeg hadde blodpropp! What?!!?

Jeg VISSTE jo at det ikke var det. Den høyre lungen min er sammenklemt fordi jeg har skoliose (skjev rygg), og derfor er det alltid den lungen som sliter når jeg blir forkjølet og får infeksjon. Den har jo ikke muligheten til å utvide seg nok. Derfor blir den sår, øm og det kan stikke når jeg trekker pusten dypt når jeg er syk.
Men siden jeg sa at det stakk av og til, mente legen at jeg kunne ha blodpropp.
Og hva førte det til? Joda, jeg ble sendt rundt til ørte ulike avdelinger på sykehuset for å ta hundreogti ulike prøver, inkludert RØNTGEN, slimprøver fra lungene, slimprøver fra nese/svelg, utallige blodprøver, blodtrykk, o2 metning, pulsmåling osv osv. Og såklart mange undersøkelser av legen (som nå var en ung kjekk mann).
Jeg satt farsken ta meg på sykehuset i FIRE timer!! Med hvilket resultat?
"blopropprøvene er negative ja, det er nok ikke blodpropp"...
Da hadde jeg sinnsykt lyst til å si "REALLY?!?!", men jeg torde ikke....
Så, etter FIRE timer med ulike prøver og venting, venting, venting endte jeg opp med det vanlige; en resept på Apocillin og diagnosen "mulig lungebetennelse". Halleluja!

Da mamma kom og hentet meg en gang mellom ti og halv elleve var jeg potte sur (hun og Alma ble sendt hjem da jeg måtte på prøverunddansen. Alma var by the way helt frisk).
Giroen på 210 kroner fra røntgen har jeg lyst til å kaste dit peppern gror. Men da får jeg svi fra Lindorff om noen måneder, så det er vel ikke så veldig lurt....

Jeg kjenner at irritasjonen bygger seg opp på nytt mens jeg skriver dette, så nå skal jeg avslutte og se på Ellen.
I'll be back! (siden jeg ikke har blodpropp og er dødssyk. ARG)

Én kommentar

Heidi

19.10.2009 kl.14:32

Hjelpe meg... LItt av en historie det der. Man kan mang en gang bli overraset over helsevesenet og leger. Jeg fikk ogsaa stilt en astmadiagnose for mange aar siden og ble satt paa full astmabehandling. Selv tvilte jeg og noen aar senere tok jeg nye tester og heisann, jeg hadde visst bedre lungekapasitet enn de fleste:) Nei, leger kan man nok ikke alltid stole paa. Bare surt at DU maa betale for deres tull og töys.

Jaja, godt aa höre at du ikke hadde blodpropp i alle fall! Det var dagens gladnyhet;)

KLEM herfra!

Skriv en ny kommentar

hits