Slange- og tordenangrep på en og samme kveld!

Jeg vet ikke om jeg har sagt det før, jeg hater slanger. Slanger er rett og slett det verste jeg vet. Det knyter seg inni meg og jeg kjenner at jeg får panikk bare jeg ser en slange på tv. Sitter jeg og blar i et ukeblad og jeg plutselig blar opp et bilde av en slange kjenner jeg at det begynner å prikke i hele kroppen. Takk og lov så har jeg ikke møtt på en slange i levende live, da hadde jeg dødd, jeg tuller ikke altså.

Kvelden i går begynte så fint. Alma var stuptrøtt og sovnet med en gang (problemene med leggingen er over for lengst) og jeg satt og leste blogger på nettet mens J var på trening. Plutselig kom jeg på at, oi. Vi snakket jo om å ha en liten jentesamling i kveld. Hev meg på telefonen og spurte så pent om J kunne være hjemme til åtte. Det kunne han. Ute pøsregnet det, så jeg tok bilen selv om jeg skulle bare sånn ca 300 meter. Jeg er tross alt forkjølet, man tar ikke sjangser da altså.
Sønnen i huset var våken, han ville ikke legge seg. Men han var så stille og rolig der han lekte med lekene sine at vi merket han nesten ikke. Han hadde ei kurv med lekedyr, og begynte å gi meg dyr etter dyr. Det var spesielt morsomt å gjemme sauen nedi bretten på buksa mi. Plutselig legger jeg merke til at det er noe illevarslende på gang. Nedi kurva ligger det noe som umiskjennelig ligner på noe langt og tynt. "hæregud, ikke la det vær en slange" tenker jeg. Tror dere jeg var så heldig? Nope. Plutselig trekker han en lang og fæl plastikkslange opp av kurva si, og jeg ser av bevegelsene hans at den snart kommer til å deise ned i fanget mitt. Total panikk!
Jeg spretter opp på ca 0.3 sekunder, hiver meg ned i sofaen mellom to venninner, K og M, samtidig som jeg roper "næææææææi". Slangen havnet på gulvet der føttene mine hadde vært.
"E du så redd for slanga" spør K. Dumt spørsmål spør du meg!

K var så barmhjertig med meg at hun plukket opp slangen. Jeg snek meg tilbake til plassen min. For å få unna slangen kastet K den til M, som skulle legge den på andre siden av sofaen. Men da visste det seg jammen at det var ikke bare meg som syntes slangen var guffen.
K: ta imot da, æ kaste den (kaster den til M)
M: æææææh, den e æææækkel!!! (kaster den raskt tilbake til K)
K: uh. æ lægg den her æ....(kaster den bak sofaen)

Jeg begynte å miste stemmen utover kvelden (sikkert på grunn av sjokk), så jeg tok en forholdsvis tidlig kveld. Ble sittende oppe sammen J og drikke te med honning da jeg kom hjem. Etter ei stund fikk jeg melding fra Vero om at det tordnet som bare det i Trondheim. Jeg prøvde fortvilt å få henne til å fortelle hvilken retning det dro, men hun visste ikke. Jeg gikk til sengs med bange anelser, og jommen sa jeg smør. Like etter at jeg hadd krøpet under dyna brakte det løs. J ble kommandert opp av senga for å trekke ut alt om kunne trekkes ut av ledninger. Når det tordner og lyner føler jeg aller mest for å være i et rom uten vinduer. Men siden det er så mange stikkontakter på vaskerommet (overbevist om at stikkontakter kan være dødsfeller under tordenvær) droppet jeg den ideèn. Siden jeg garantert hadde kommet til å vekke Alma om jeg hadde prøvd å flytte sengen hennes til gangen droppet jeg det også. Men jeg tvang J til å krabbe under senga å trekke ut ledningen. Vi har nemlig elektrisk seng, og jeg har lest om folk som døde fordi jernramma på senga ga dødelige støt etter tordenvær.
Da vi tilsynelatende lå der og var trygge, så trygge man kan være når det tordner, sovnet J. Alma våknet ikke av noe. Jeg lå og telte sekunder etter at jeg så lynene flashe opp soverommet. Tror jeg sovnet i to-tiden. Ikke rart jeg er trøtt i dag....

Nå skal jeg tømme en vaskemaskin før jeg så smått skal begynne å vekke snuppa. Hun har begynt å få soverestriksjoner på dagen. Helst ikke mer enn to timer. Men jeg glemmer det rett som det er, så vi er ikke slaviske på det.
Ha en fortsatt fin dag alle sammen!
20090511sommeren090100
Sauer kan være skumle de også :)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits