Shake that ass Mama!

I dag har jeg hatt (og har fortsatt) en skikkelig ryddedag. Det siste jeg gjorde før jeg satte meg foran dataen og begynte på dette innlegget var å tømme den gamle og ødelagte veska mi og putte innholdet i ei ny. Jeg kastet faktisk den gamle veska etterpå, æææææh! Den var oppskrapet på den ene siden, og ikke særlg fin lenger. Men det er stort til meg å være at jeg kastet den! Jeg hater å kaste. Men gjort er gjort.
Da jeg tømte innholdet på bordet datt det ut to billetter. Fra konserten jeg og pappa var på 14 mai. Og da kom jeg med ett på at jegt aldri fikk skrevet hvordan konserten med Salif Keita var. Blogg.no var jo nede i et døgn etter konserten, så det har rett og slett kokt bort i kålen. Men nå!

Jeg skrev jo før konserten at jeg var en smule skeptisk etter å ha youtubet Keita. Men oh my ble jeg positivt overrasket. Det var kongebra! Var helt annerledes enn det jeg hørte på youtube, skikkelig bra musikk. Fengende rytmer og stor stemning. Bare dansemovsa på kordamene var jo nok til å komme i bra humør på, herrlighet hvor de danset! Det var ikke bare Keita som var bra, hele bandet var med, og det gjorde hele konsertopplevelsen ti tusen ganger bedre.
Så Emi, ja du hadde rett. :)

Det eneste som er litt kjedelig på konserter der det er ståplasser er at jeg ser fint lite av det som skjer på scenen. Med mine 153,5 cm er jeg ikke akkurat født for å stå i en menneskemengde... I tillegg blir jeg for sliten til å stå en hel konsert, så jeg hadde med Trax'en. Ergo enda mindre utsikt til scenen.
Men på denne konserten hadde det faktisk ikke så mye å si. Jeg hadde det faktisk hysterisk morsomt med å se på de andre tilskuerne. For det er noe med nordmenn, og "etnisk" og "afrikansk" musikk. Plutselig skal alle danse. Disse rytmene vet dere, de må man jo bare slå seg løs til. Jah...

Det var så mye rare dansemoves at jeg holdt seriøst på å av latter opptil flere ganger. Heldigvis var musikken så høy at ingen hørte at jeg knegget. Spesielt kvinnsa på konserten slo seg løs. Ikke at det er noe galt i det, men det er jo litt spesielt å se på 60 år gamle kvins slå seg totalt løs på dansegulvet. Særlig når det er veldig tydelig at de aldri danser, for rytmen er der egentlig ikke. Det jeg har lagt merke til er at når folk danser til afrikansk musikk er det noe veldig til skulderbevegelser. Hele kroppen styres liksom av skuldrene. Spesielt. Enkelte visste kort og godt ikke helt hvordan man skulle danse til slik musikk, så de hoppet rett og slett, med armer og ben i fri flyt. Thank god at jeg ikke sto i nærheten av disse, for det gikk virkelig ut over sidemennene.

Og så hadde vi motparten da. Mennesker som faktisk var av afrikansk opprinnelse. Og hellige sjiraff hvor behagelig det er å se på når disse menneskene danser. Alt går i bølger (på en måte), dansinga flyter så enkelt, og det ser så lett ut! Men det er det jo ikke (ser jeg når jeg kaster blikk mot kvinsa på andre siden av rommet). Selv om de sto der med beina plantet i gulvet, så beveger de seg så det bare ser så flott ut. I'm jealous.
Det er passe teit å si at afrikanere er født med rytme i kroppen, for det stemmer jo ikke. Jeg har tross alt sett på den Ghanesiske "Dansefeber" på tv da jeg bodde der, og splitte mine bramseil hvor jeg lo da. Værre dansere uten noe som helst rytme skal man lete lenge etter.
Men likevel, når man ser på afrikanere (de som kan å) danse, så skjønner jeg godt hvordan uttrykket "født med rytme i blodet" er blitt til.

Jeg får bare håpe på at Alma Fafaly har arvet litt av den afrikanske rytmen, så hun kan redde familiens ære i tilstelninger der man må røre på beina :)
Uansett, jeg anbefaler virkelig alle som får sjangsen til å gå på konsert med Salif Keita om å benytte muligheten!
salifkeita416300
Bilde lånt fra BBC.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits