Kveldssjokk.

Før jeg begynner å beskrive det sjokkerende som skjedde i kveld må jeg komme med litt bakgrunnsinfo. Selv om det sikkert ødelegger spenningen.
Før påska ble jeg jo sylte forkjøla. Og siden immunforsvaret var på et bunnivå fikk jeg munnsår. Får det alltid når jeg er sliten, stressa, om sommeren (sola brenner) eller sylte forkjøla. Nå er det veldig veldig lenge siden jeg har hatt det, så jeg taklet å gå rundt med ei gedigen verandakasse bedre enn jeg har gjort enkelte andre ganger. Men å få sår sånn ca midt på overleppa fører til at jeg aldri blir kvitt det. For å snyte seg 304 ganger per dag fører til at ruren faller av sånn ca 304 ganger per dag også. Og i tillegg greier jeg selvfølgelig å skure den av hver morgen når jeg vasker ansiktet.
Men nå har jeg altså gått rundt med ruren i opptil to dager, og så lyset i enden av tunnellen (hvordan skrives tun(n)ell??).

Jeg og krølle letet opp en lekeplass i ettermiddag, og tilbragte tiden der med å grave i sanden. Og selvølgelig putte bøtta full av stein. Det er jo det morsomste av alt (...). Da vi kom hjem fikk hun stå å vaske seg selv foran vasken, men da det endte i norgesmesterskap i plasking avsluttet vi (jeg) seansen. Som vanlig så vi på videoer av krølle da hun spiste kveldsgrøten sin. Hun er blitt veldig kosete i det siste, og skal rett som det er ha kos og nuss.

Da hun hadde spist opp grøten, gikk jeg for å hente en banan til henne. Kom tilbake til bordet med bananen, og da så hun på meg og strakk armene mot meg. Jezz, tenkte jeg, nå skal jeg få en klem igjen. Bøyde hodet mot henne, hun skal alltid kose med hendene sine i ansiktet før hun trekket meg mot seg, og ventet på en kos. Isteden kjenner jeg et stikk i ansiktet, skvetter tilbake (refleks) og ser at hun sitter og studerer noe i hånden sin. Det tar noen sekunder før jeg skjønner hva som har skjedd. Hun rev av ruren på leppa mi!!

Kjenner i samme øyeblikk at blodet begynner å renne ned i kjeften min.Røsker ruren ut av hånden hennes, pakker tørkepapir rundt det åpne såret på leppa mi, og finner en klut for å vaske hendene til krølle.
Det var faktisk ganske vondt, og da krølle oppdaget at jeg sa "au" opptil flere ganger ble hun med ett meget medfølende. Da skulle hun kose ja.
Hun ble så opptatt av å se på dramaet rundt leppa mi (det sluttet jo aldri å blø), at hun spiste en gigantisk banan, i tillegg til grøten.

Så nå sitter jeg her da. Og kjenner enda en gang at det prikker i leppa, den blir stiv og så kommer det sikkert enda en ny rur i løpet av natta. Farsken ta altså. Men, det som er bra er at såret og ruren blir mindre og mindre for hver gang jeg starter på nytt med prosessen. Kanskje jeg har normal leppe innen søndag?
dscf3618
Demolition Child.

5 kommentarer

Vero

16.04.2009 kl.21:21

Huffa. Håpe du bli bra snart da! Å håpe nusket e like kosat når æ kjæm i neste uke :)

Yngvild

16.04.2009 kl.21:37

kjem DU???? WHEN?

Emi

16.04.2009 kl.21:50

hahaha @ demolition child. Det var et utrolig flott bilde!HUff huff. Det var utrolig trist å høre. Håper du blir bra snart!

Duracellbaby

17.04.2009 kl.08:38

Det høres ikke godt ut å stadig miste "ruren?"Ta et bilde av den da...så vi får se...haha...Går ut ifra at "ruren" er det samme som skorpe som vi sier på "norsk"?? Vesla like nydelig som ALLTID ;)

Guro

17.04.2009 kl.12:39

Nå fikk du meg forvirret nå Duracellbaby! :) "heter det ikke rur" begynte jeg å fundere på. Er det et trønderord, eller hva? Jo mer man tenker, jo mer forvirret blir man, så jeg måtte til slutt slå opp i ordboka (på nett). Men, det ER er ord altså! Finnes faktisk i både bokmål- og nynorskordboka :) rur m1 (norr hrúðr) 1 skorpe på sår 2 fastsittende krepsdyr som er typiske langs kysten, av slekten Balanus Har forøvrig dårlige erfaringer med nr 2 også, de krepsdyrene er døden for myke føtter som bader fra varme svaberg om sommeren....

Skriv en ny kommentar

hits