Sosialpornografi?

Nå har jeg sett "finalen" i Prosjekt X, og gjett om jeg sippa! Herrlighet, tåler ikke noe lenger vettu. I det samme sekundet jeg ser noen som blir rørt, smitter det over på meg også. Og hvertfall når barske mannfolk bryter sammen og tårene triller, da er jeg sjangseløs.
Jeg likte serien kjempegodt! Det morsomste, synes jeg da, er å se hva som skjer når to vidt forskjellige kulturer møtes og må samarbeide. Er ikke noe tvil om at den største utfordringen i serien var å tilpasse seg hverandres kultur.

Det er så mange som har kommentert at serier som dette er "forkastelige", det er "sosialpornografi", hjelpeorganisasjonene "selger seg" osv. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Mange av de negative kommentarene kommer fra mennesker som ikke har peiling på hvordan det er å drive hjelpeorganisasjoner, hvordan det er å skaffe midler til arbeidet, og hvor jævlig vanskelig det er å skaffe oppmerksomhet rundt det man driver med. Nå til dags må man ty til alle midler for å vekke trege nordmenn opp fra sofaen. Vi er rett og slett blitt utrolig likegyldige og handlingslammet.
Men jeg skjønner det godt, man ser så mye fælt på tv at man tenker at det er ikke noe vits i å bidra, for ens eget lille bidrag vil bare være en dråpe i havet. Men det er så feil!
Og det så man i Prosjekt X. 9 forskjellige mennesker, som ikke hadde peiling på byggearbeid i det hele tatt, de greide å bygge en barnehage på 25 dager. Og i tillegg gjorde de masse for lokalsamfunnet.

Da deltakerne i Prosjekt X oppsummerte oppholdet var konklusjonen til alle at det var så godt at de kunne være til nytte. Og de så at de faktisk var til hjelp, mennesker fikk det bedre på grunn av deres innsats. Og selvfølgelig kommenterte alle at menneskene de møtte var så glade og takknemlige, selv om de ikke hadde noe. Kanskje noe vi bortskjemte nordmenn bør filosofere over (ja, vi er faktisk bortskjemte!)?

Den eneste kristiske, vel, kanskje ikke kritisk, men en ting jeg skulle ville ha sett i serien da. Det er at det var med mennesker som er skeptiske til andre kulturer. Deltakerne i serien var med fordi de var genuint interessert i å hjelpe, men det hadde vært veldig interessant å se noen som kanskje ikke hadde et positivt syn på u-hjelp.
Feks de som mener at Norge bør kutte i bistanden, de som mener at Norge er for nordmenn, osv. Da hadde det blitt en interessant serie da!
Jeg drister meg til å anta at selv den sterkeste motstander hadde tødd opp i løpet av 4 uker i Namibia. For det går faktisk ikke an å unngå å bli tatt av vennligheten og takknemligheten til afrikanere.
I promise u.

Uansett, nok chitt-chatt, poenget mitt er at nordmenn må forstå at selv det minste bidrag er med på å gjøre verden bedre (jada, krig og fred og sånt vet dere, men det er ikke tull altså!!). Og at en hjelpeorganisasjon har klart å skaffe seg omtale ved hjelp av en tv-serie som Prosjekt X, det synes jeg er positivt.
Og sist men ikke minst, har dere ikke skaffet dere et fadderbarn enda, så gjør det nuh!
Jeg har hatt Rafael fra Chile siden jeg gikk på videregående. 200-300 kroner i måneden har alle råd til, så prøv deg ikke med å "kom her og kom her"!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits