Tomatsesong in progress.

Nå er det Yngvild som kan kjefte på meg, det har vært bloggtørke her de siste dagene. Jeg har fundert på hva jeg skal skylde på, men kom på at jeg trenge jo ikke å finne på noe, jeg har en helt legitim grunn, å den kommer ikke av noe slags tørke for å si det sånn! (Og nå er det tid for å klikke seg vekk fra innlegget hvis man er av den sjenerte og blyge typen)

Tomatsesongen startet nemlig på fredag. Tomatsesongen er da navnet jeg som oftest bruker på "mensen" for de som ikke skjønte det. Forklaringen på det ordet er at jeg i ei påske for maaange år siden, satt på hytta til Marita på Vulusjøen og spilte spill med noen venner. Husker ikke hva spillet het, og husker egentlig ikke helt hva spillet gikk ut på heller (....), men tror det var noe med å finne ut hva ord betydde/finne forklaringer på uttrykk osv (skjønte noen hva jeg mener??). Det ene ordet vi skulle forklare/finne ut hva betydde var ordet "tomatsesong". Husker jammen ikke om noen løste det, men ordet har hvertfall satt seg fast på hjernen min.

Anyway, etter at jeg fikk Alma har tomatsesongen endret seg big time. Før hadde jeg ulidelige smerter i begynnelsen av/før sesongen, mens nå kjenner jeg ikke at det er noe på gang før det hele setter i gang.
Men, isteden blør jeg ikke lenger, jeg årelater! Det kjennes hvertfall slik ut, og det ser forsåvidt sånn ut også..
Er ikke rart jeg blir slapp og tiltaksløs altså, for volumet med væske i årene mine må synke betraktelig på noen dager. Jeg har aldri brukt noe annet enn Libress normal med vinger, mens nå må jeg investere i både Libresse Superdry og nattbind!

Å bruke nattbind (som er megastore) gir meg flashback til da jeg våknet etter narkosen da jeg tok keisersnitt. Var helt i ørska og så bare tåke, og det første jeg ser er en sykepleier, mannlig sådan, kikker ned på meg og sier "jeg skal bare sjekke bleien din jeg", hvorpå han bretter av meg dyna og virkelig sjekker noe der nede.
Det var ingen som hadde fortalt meg at det var prosesser på gang i det området etter keisersnittet! Hadde jo hørt fra venner som hadde fått barn at det var litt av hvert som kom ut gjennom visse åpninger, men siden jeg ikke skulle føde normalt var ikke det noe tema for meg. Trodde jeg...
Jommen sa jeg smør. Lærte jo ett og annet etter som dagene gikk på sykehuset. Kan ikke fatte og begripe at jeg ikke spurte mer om hvordan keisersnittet skulle foregå! Og synes også (nå i ettertid) at det er merkelig at ingen av legene forklarte meg mer på forhånd heller, det var jo ikke akkurat et hastekesiersnitt.
Må innrømme at jeg ikke kastet en tanke på hvordan det skulle gjøres da jeg gikk gravid, det jeg tenkte på var hvordan jeg skulle greie å krangle meg til å gå lengst mulig før de tok keisersnittet. Men det er en annen historie...

Så, i helga har jeg vært konstant trøtt og sliten, og sukkerbehovet har nådd ei maksgrense. Heiv innpå en sinnsykt stor smågodtpose, og nå føler jeg at det tyter sukker ut av ørene mine. Det er fire sure colaflasker og en søt banan igjen av smågodtet, og det vrenger seg i magen bare jeg ser på dem, så de går i søppelbøtta.
Nå skal jeg faktisk skrelle meg ei gullerot, det skal bli godt det!
See ya.

3 kommentarer

Vero

02.02.2009 kl.20:57

Bruker nattbind hele døgnet når det står på jeg da...Så ingen sympati å få fra meg, hehe ;)

Yngvild

02.02.2009 kl.21:28

min e forsinka....as usual :D

Emi

03.02.2009 kl.12:31

the joy of womanhood...

Skriv en ny kommentar

hits