Valg 2008 og en hevngjerrig ung kvinne.

Stemmelokalene stengte klokken 5 lokal tid, så teknisk sett er den nye presidenten og 230 parliamentsmedlemmer valgt nå. Stemmene er selvfølgelig ikke talt opp enda, og siden det er Ghana vi snakker om regner jeg med at det tar noen dager før det offisielle resultatet kommer også... African time you know, and this is Ghana -  you have to get used to it.
Skal man høre på ryktene er presidentkandidaten soleklar, det blir Akufo-Addo fra NPP (New Patriotic Party).

ghanavalg

Når du leser dette så tenker du sikkert at jeg har satt meg skikkelig inn i politikken i Ghana. Men det har jeg slettes ikke. Jeg har rett og slett ikke peiling. Da jeg bodde i landet datt jeg av lasset etter to sekunder når jeg så politiske debatter på tv (african-english er ikke alltid like lett å forstå, og særlig ikke når det snakkes i turbofart, som ghanesere ofte gjør), og i avisene sto det så mye rart at jeg ikke skjønte bæra. Den og den politikeren hadde brukt whichcraft på den og den, en var kritisert fordi han reiste i begravelse istedenfor å delta på det og det møtet osv (for den som ikke vet det, begravelser er big buisniss i Ghana). I det hele tatt så var artiklene preget av sladder og rykter. Det er jo selvfølgelig morro å lese, men det store politiske bildet fikk jeg ikke.

Derfor, siden jeg som sagt har svært liten kunnskap om den ghanesiske politikken, skal jeg heller fortelle om en historie som red gjennom det politiske liv som en rød okse da jeg var i Ghana sist.
Sladderet kom meg for øre da jeg gikk på perleskole og gikk sammen de mest sladdrete kjærringene i mils omkrets. Saken var hvertfall den at ministeriet var rammet av en skandale. Et ukjent antall personer, mannlige sådan, var blitt smittet av HIV. Årsaken til dette er at en av de kvinnelige ansatte med vilje hadde eglet seg innpå så mange mannebein som mulig, og hadde gått til sengs med like mange. Det her var ei ung, smart og selvfølgelig meget pen dame, som hadde lagt det andre kjønn for hat. Da hun gikk på universitetet hadde hun nemlig blitt smittet med HIV av en som ikke hadde fortalt henne at han hadde det før de hadde sex. Da hun ble uteksaminert fra Universitetet (University of Ghana, som ligger i Legon. "Mitt" universitet :) ) hadde hun bestemt seg for å ta hevn. Og hevnen ble rettet mot de med makt. Hun fikk seg jobb i ministeriet og satte planen sin ut i livet. Nå må jeg bare si at jeg ikke tror hun hadde verdens vanskeligste jobb i å forføre mennene der (no offense altså ghanesere), men de ghanesiske mennene er ikke kjent for å være så veldig vanskelig å forføre, særlig ikke når det er ei lita nett apuskeleke (gold digger/pen dame) det er snakk om. Mange mange menn, særlig de med penger, har ei lita hemmelig ei på si. Da jeg og J var på Ghana Music Awards i fjor ble det til og med opplyst over høytaleren om at bilder og film ville bli tatt opp og sendt på tv blant annet, så om det var noen som satt sammen med noen man ikke burde bli sett sammen med, var det best å flytte seg...
Men uansett, skandalen var nå altså et faktum, et ukjent antall menn var smittet, og hva skulle man så gjøre. Den hatefulle unge kvinnen var selvfølgelig på sammenbruddets rand av anger, det hadde vel endelig gått opp for henne hva hun hadde gjort. Hun ba om tilgivelse, bekjente sine synder, ba selvfølgelig om Gods grace osv osv. Og som de gudfryktige og moralske menneskene ghanesere er, så var det greit så lenge hun angret. Og da fyrte jeg meg opp selvfølgelig...

Jeg la ut i det vide og det brede om at hun måtte straffes, at det var ulovlig det hun hadde gjort, at hun burde blitt stilt for retten, og ikke minst burde hun settes i fengsel. Og mere til. Jeg ble jo ikke lite provosert av saken, og holdningen til ghanserne gjorde meg ikke mindre provosert for å si det sånn! Uansett hvem jeg snakket med, uansett hva jeg sa, uansett hva de sa, uansett hvor lenge vi diskuterte, konklusjonen deres var alltid den samme: By Gods grace and by Gods mercy it will be ok.
(Jeg vet ikke hvordan man skriver ned et brøl av smerte, irritasjon og sinne, men det er ihvertfall det som skulle stått her nå!)
What will be ok, and how?!?!?!

Jeg kan venne meg til mange ting. African time, rar mat, svettehelvete, et rikt dyreliv på veggen på soverommet, hunder som bjeffer hele natten utenfor vinduet, familiemøter der jeg sitter der i timesvis som tause Birgitte, turer til primitive landsbyer der jeg blir advart mot flyvende slanger, korrupt politi som prøver å dra meg til retten fordi de vil ha penger av meg, selgere som henger inn gjennom bilvinduet når jeg er ute og kjører og vil selge meg dopapir, bilmekanikere som prøver å flå meg bare fordi jeg er hvit, voodo-shrines jeg blir advart om å røre for da dør jeg (...), ghanesiske kvinner som behandler meg som et romvesen fordi det er sånn de behandler andre kvinner - og særlig de som er hvite, det å ikke kunne ta ti skritt utenfor huset før en mann spør meg om vi skal gifte oss, osv osv.
Men det jeg aldri kommer til å venne meg til er ghanesernes ukuelige tro på at "tomorrow is another day". Og når man i tillegg "gods gracer" det meste, så sier jeg takk for meg.
Hakuna matata, my ass...

4 kommentarer

Vero

08.12.2008 kl.09:27

Enig me du!

Adaeze

08.12.2008 kl.11:04

Hahahaha :-D Det er vel egentlig ikke så lystbetont men jeg kjenner meg SÅNN igjen, må bare le... Gods grace ja... Alt har med God å gjøre. Husker sist jeg var i Nigeria og det var guvernør-kampanje - store plakater langs veiene, og slagordene til kandidatene "I will bring GOD to Nigeria" - lol.

Yngvild

08.12.2008 kl.11:05

hihihihi.... ENYE HWEEE, Guro!! :D

Guro

08.12.2008 kl.11:54

yng: shut up!!!!

Skriv en ny kommentar

hits