Livreddende behandling

Jeg takker og bukker og neier og hilser til min kjære søte lillebror som glemte igjen en halvfull pose Maarud potetgull i leiligheten min da han og kjæresten så film her, mens jeg var på fest i går.
Det første jeg tenkte på da jeg slo opp øynene og kikket meg forundret og ør rundt på soverommet  i formiddag var "potetgull, jeg ha potetgull". Selvfølgelig hadde jeg ikke kjøpt noe slikt på lørdag, det er tydelig at jeg fester for lite, for potetgull er jo det første en skal handle inn til dagen derpå!
Gleden sto derfor i taket da jeg tuslet inn på stua, ganske så molefonken over det faktum at jeg var så tett i pappen at jeg hadde glemt den viktigste detaljen for slappe søndager, og så at det lå en åpnet salt og pepper pose med maarud på stuebordet mitt!

Jeg raste frem, kikket inni, og så til min store glede at det var tatt bare halvparten av den. Da gikk resten ganske fort, løp til kjøleskapet (vel, jeg gikk iallefall raskere enn normalt..) og rev ut flaska med Cola Light, som var akkurat passe iskald (en av de gode tingene som følger med å ha et kjøleskap fullt av is!), og nå sitter jeg her foran pc'n og stapper meg full med potetgull, og er på det 4 glasset med brus.
Har fått rapport om at snuppelura mi er matet og lagt ned for en dupp, så da skal jeg jammen ta med meg remediene mine og slenge meg på sofaen i et uvisst antall timer.
Etter det må jeg kanskje finne frem adventsstaken....
potetgullsaltpeppercola light

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits