Houston, we have a problem...

Ikke et problem med fatale følger, men et problem som gjør at kveldene mine blir betraktelig amputert når det gjelder min "alene tid".
Kort fortalt så har lille Faff funnet ut hvordan man setter seg opp i sprinkelsengen. Det er sikkert fryktelig morsomt for henne, men ikke fullt like morsomt for meg. Det er jo selvfølgelig mye morsommere å sette seg opp enn å ligge å sove, men ikke like kult å sitte i sengen i mørket. Ergo, hun sitter der å hyler så tårene spretter, smokken kastes veggimellom og kosekaninen får en heller brutal ferd gjennom rommet.
Hver gang går jeg inn, plukke opp soveremediene fra gulvet og legger henne tilbake og pakker dyna rundt henne. Før jeg har rukket å ta to skritt fra sengen er hun oppe igjen.
Jammen la henne skrike litt da, tenker du sikkert. Men det er ikke så enkelt. Lille Faff er et lite stabeis, og gir seg slettes ikke. Da jeg prøvde å gjennomføre "la henne skrike til hun blir trøtt" metoden, førte det til at hun skreik til hun kastet opp. Hun lå bokstavelig talt og badet i spy.
Det merkelige er at når hun tar dupper på dagtid er det ikke noe problem i det hele tatt. I dag sovnet hun til og med uten smokk på den andre duppen sin for dagen!

Så, what to do?
Har hun funnet ut at jeg legger meg med henne om hun styrer på? Helt sikkert. Men hva farsken skal jeg gjøre da, sitte hver kveld å høre på at hun raser helt til hun spyr? For det er det som kommer til å skje om jeg lar henne ligge der å hyle. I kveld lå hun og var rasende i en halv time før jeg ikke orket å la det ødelegge hele kvelden. Er jo sliten om kveldene jeg også, og å løpe inn å ut av rommet hennes i timevis gjør meg ikke mindre sliten.
20080816november080039
bilde tatt da hun datt ut av senga og ble trillet inn på stua for "observasjon". Sånn ligger hun når jeg har pakket dyna så godt rundt henne at hun ikke greier å dra seg opp. Hyling likevel...

2 kommentarer

Duracellbaby

22.11.2008 kl.14:18

Dette er nok en ting vi bare må hanskes med, tror jeg:)Det er jo vanvittig morro å endelig kunne reise seg:ODa Tobias klarte å reise seg i senga var jeg inne hos han og la han ned igjen sikkert 10-12 ganger pr kveld..Det varte ikke mer en 3-4 kvelder så var det ikke morro mer, tror jeg;)Han var jo stuptrøtt da jeg la han og så heiv han seg rundt og reiste seg og satte igang sirena så snørr og tårer rant. Jeg lot han aldri gråte lenge, gikk inn med engang, la han og sa natta. Hadde jeg latt han gråte lenge hadde det tatt lengre tid, for å roe ned igjen. Lykke til!!!

;)

Adaeze

22.11.2008 kl.20:07

uffameg...ja det må være utrolig slitsomt og tære på humøret.. Jeg er nok ikke noen ekspert på dette, har ikke barn, men det virker som alle barn rundt 1 år blir sånn for jeg kjenner ikke en som ikke har hatt det samme problemet.. Hold ut!

Skriv en ny kommentar

hits