Sengegymnastikk

I dag skjedde det som sikkert kom til å skje før eller senere, Faffen datt og kakka hodet i gulvet. Nærmere bestemt, hun trillet ut av senga si og rett i gulvet. Nå er det ikke den store høyden det er snakk om, sprinkelsenga har dører, så det er vel en 40 cm fra madrassen til gulvet tror jeg. Men likevel, det merktes nok for en liten kropp. Og jeg fikk lære, at det som sies, et sekunds uoppmerksomhet, det er nok til at uhell kan skje. Hadde akkurat lagt henne i senga for en dupp, da jeg kjente en lett kjenkjennelig lukt fra nedre del av kroppen hennes. Byttet bleie på henne, i senga ja, uhygienisk vil du sikkert si, men jeg har våtservietter, bleier og stelleunderlag i alle rom, så no poo in bed! Jenta er jo blitt en blyklump, og kan jeg unngå tunge løft til badet, så gjør jeg det.
Men uansett, da jeg tok et skritt unna senga hennes for å kaste bleien, hørte jeg et dunk bak meg, og der lå hun. På ryggen på gulvet. Det rare var at hun ikke skreik. Vanligvis så hyler hun til den minste lille ting, bare hun detter på rompa så skriker hun, tåler ikke så mye egentlig. Men nå lå hun der, og da jeg løftet henne opp i senga lå hun bare å klynket. Og det virket som om hun sleit med å holde øynene oppe.
Tok henne med på stua og hadde henne på fanget, hun var tydelig ukonmfortabel, øynene datt igjen hele tiden, samtidig som hun begynte å skrike. Etter ei lita stund så det ut som hun kom seg, og hun begynte å bli sitt gamle jeg igjen.
Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Skal man kontakte lege? Eller skal man se det an selv? Hun var jo blitt "normal" igjen. Fordelen med å ha sykepleiervenninner er at man alltid har noen å spørre til råds. Og det gjorde jeg. Enden på visa var at vi fikk komme til fastlegen min for å sjekke at alt var bra med henne. Lille Faff var ganske så bleik da vi trillet nedover (5min å gå dit bare), men på hjemveien, da det var konstantert at alt var ok, kviknet hun til skikkelig. Da hun kom hjem spiste hun ei hel brødskive og et halvt glass med hjemmelaget fruktpure, ikke noe å si på matlysten hvertfall.

Legen sa jeg skulle vekke henne hvert 30 min i dag, og hver andre time i natt. Det fører jo selvfølgelig til at da jeg skulle sjekke om hun våknet etter 30 min, så våknet hun, og skulle ikke sove igjen... = en meget meget trøtt Faff, som er helt på utur. Og en liten Faff på utur er en irritert Faff. Ikke sove, ikke leke, bare sutre.
Til slutt la jeg henne i senga (trillet på stua for anledningen, de sa jo jeg skulle overvåke henne!...), men det var dømt til å mislykkes.
dscf2407
Hallooo! er det noen der?? MammaaaaA!

dscf2408
Anyone?? ser dere meg eller?!

Etter mye om og men, hyling i sengen og sutring på stua, sovnet hun slik:

dscf2409

2 kommentarer

Emi

13.11.2008 kl.11:05

Bra det går bra med henne nå da..huff det må være litt skummelt...De sier at småbarn tåler så mye, men samtidig er de jo så skjøre :-O

Guro

13.11.2008 kl.11:37

jada, det gikk bra. Tror hun ble mest sjokkert. Visste ikke helt om hun skulle gråte eller ei. Sikkert en rar opplevelse å plutselig trille ned på gulvet:)

Skriv en ny kommentar

hits