Frelserten

I ettermiddag var det familiemøte på Frelsesarmeen, med sang av barnegruppene. Jeg hadde slettes ikke tenkt å være med på det. Synes det er helt greit å gå på babysang med Faffen en gang i uka, men utover dette er jeg ikke så engasjert må jeg bare innrømme.
Men så fikk jeg kaffebesøk av ei venninne i går, som har ei jente på snart 2 år, som går i 1-3 årsgruppa på frelserten. Hun lurte på om jeg også skulle på familietingen i morgen. Skal du dit?? spurte jeg med vantro i stemmen. Ja, hvorfor ikke svarte hun, da har vi hvertfall en ting å gjøre i morgen. Og det kan jeg forsåvidt være enig i, en dag uten planer blir en daff dag. Men likevel, så du skal dit altså?? spurte jeg igjen...

Venninnen kunne fortelle at hun trodde nå ei anna venninne av oss, som går på samme gruppe som Faffen, også skulle dit. Og venninnen skulle ha med seg moren sin også.
Farsken tenkte jeg, skal jeg virkelig på familiemøte på frelserten altså?
Min mor ble selvfølgelig veldig oppglødd av tanken "Faffens første oppvisning"!!...
Hoff, tenkte jeg.

Søndagen kom, vi dro til mor for å spise middag, jeg hadde med et rent pyntesett til Faffen som hun fikk på seg, og jeg gikk til en forandring ikke i dongeribukser (vet jo ikke hva som sømmer seg på slike møter).
Vi dro, og var de ENESTE fra babygruppa som var der.
Fra 1-3 årsgruppa var det 3 barn...
Men opptre skulle de ja! Jeg så meg ikke noe råd for å være den eneste som sto fremfor alle med Faffen, og skulle gjøre sanglekene vi bruker i gruppa, bare sammen med intruktøren som hadde ei babydukke i armene. Så mormor måtte trø til. Det ble en litt latterlig opplevelse om jeg skal si det mildt. Mormor hadde jo ikke peiling på hva man gjør under de forskjellige sanglekene, så det ble en del smålatter under seansen.
1-3 årsgruppa var heller ikke så veldig samstemte, barna ville helst at foreldrene skulle ta seg av syngingen og dansingen.

Men det frelserten er veldig god på, det er å servere deilig mat etterpå! På babygruppa har vi en deilig lunsj, og i dag var det vaffler og boller.
I og med at klokka er stilt var Faffen så trøtt at det var så vidt hun klarte å holde seg oppreist på slutten, så etter litt gnaffling på en bolle, fikk hun på seg ytterjakka og ble skippet ut i bilen.
Nå ligger hun å sover søtt i sengen sin, mens jeg gremmer meg for morgendagen da vi skal på babysang, og instruktøren HELT sikkert kommer til å nevne at det bare var jeg fra babygruppa som var på familiemøtet.
Jeg, Guro den engasjerte, den pliktoppfyllende mor.
Haha....

2 kommentarer

Vero

27.10.2008 kl.13:22

Må tilstå at æ flire litt no når æ ser dåkker for mæ under framførelsen :)

Yngvild

27.10.2008 kl.17:30

hahahahhahhahaa... flinke mormor da! :D

Skriv en ny kommentar

hits