The great search

Dagen i dag har vært en meget forvirrende dag. Jeg, Hannis og Faffen skulle ut av huset til ti, for da hadde vi en avtale i byen. Det gikk greit helt til ytterdøra. Da oppdaget jeg at bilnøkkelen manglet.
Hmm, tenkte jeg. La jeg den ikke på hylla i gangen da vi kom hjem i gårkveld da?
Vi var jo på middag i Trondheim dagen før, forøvrig en veldig koselig dag. Tusen takk for kjempegod oppvarting Kari og Terje! :)
Men uansett, jeg tenkte så det knakte, men kom ikke på noen andre mulige løsninger på hvor jeg kunne ha gjort av nøkkelen. Jeg hadde den jo i hånda sammen med pengepungen min, og den lå jo på hylla i gangen den!
Det er så ekkelt, når du vet du har gjort en ting, men bevisene tilsier noe annet.
Vi lette overalt. Og da mener jeg overalt. Alt i gangen ble endevendt, alt på badet ble endevendt (jeg gikk på do da jeg kom hjem i går, men kunne egentlig ikke huske at jeg hadde med nøkkelen inn dit), alt på stua og kjøkkenet ble endevendt. Nøkkelen var og ble borte.
Han vi hadde avtale med klokken ti ringte og lurte på om jeg hadde glemt han. Jeg foklarte problemet, og sa vi lette på harde livet. Veeeldig at han trodde på meg liksom, hvem har vel ikke dratt "jeg ble forsinket fordi jeg fant ikke nøkkelen unnskyldningen". Men nå var det sant!
Til slutt hadde vi ikke noe annet å gjøre enn å gå nedover i rakettfart. Jeg holdt på å fryse ihjel, bløtt hår og lite med klær.
Vi kom en halvtime for sent. Men tror vi ble mer troverdige etter hvert, for hverken jeg eller Hannis klarte å la være å fundere (høyt) på hvor i all verden nøkkelen kunne være.
Etter den avtalen skulle jeg på barselgruppe. Siden vi hadde gått til byen, ble jeg forsinket der også. men jeg fikk sagt fra, så vi stresset oss ikke tilbake i samme fart som vi hadde nedover til byen.
Mens jeg var på barselgruppa skulle Hannis gå hjem å lete videre etter nøkkelen. Mens jeg satt sammen med mødre og barn og tenkte så det knakte. Gikk gjennom alle mulige plasser jeg kunne ha lagt nøkkelen, men jeg fant ikke ut noe annet en hylla i gangen.
Da jeg kom hjem gikk jeg gjennom leiligheten en gang til, selv om Hannis hadde gjort det like før...
Til slutt fant jeg ut at jeg måtte ringe mamma. Hun var her i gårkveld og badet Faffen. Men hun hadde sin egen bil med, men kanskje hun hadde sett hvor jeg la nøkkelen?

G: hei, så du bilnøkkelen min da du var her i gårkveld?
M: nei. jeg hadde jo med min egen bil, så jeg var ikke borti din nøkkel.
G: Ja, men du så den ikke? du la ikke merke til hvor jeg la den da jeg kom inn?
M: Nei...
G: Du fant den ikke en plass og la den en annen plass?? (rydde-mor-syndromet)
M: Nei..
G: Kan du sjekke lommene på jakken du hadde på deg? Bare sånn for sikkerhets skyld?
M: joda, vent litt...
M: Nei, ingenting her.
G: Farsken altså, jeg skjønner ikke hvor den har blitt av!
M: Ligger den ikke på hylla i gangen da?
G: nei har sjekket
M: hva med skohy...
G: jeg har sjekket overalt!!!
M: Ja nei da vet ikke jeg nei.
G: kan du komme med bilen så vi ka se om barnestolen passer der, vi skal på babysvømming, men kan jo ikke kjøre uten nøkkel.
M: ok, kjører fra jobb nå
G: ok, vi snakkes, ha det.
M: ha det

Full panikk igjen, og letingen fortsetter.
Det går to minutter, så ringer telefonen.
Det er mamma, men hun legger på før jeg får tatt den.
Det går enda to minutter.
Det ringer på døren.
Der kommer hun inn, og hva har hun i hånden??
BILNØKKELEN!!

M: nei du skjønner, jeg sto der og skulle gi noen drops jeg hadde i lommen til en kollega, og så tenkte jeg, hmm, det kjennes da ut som det er så mye nedi den her lommen (på jakken hennes). Og der lå nøkkelen gitt.

Er det mulig?!  Her har hun gått ut i gangen, tatt på seg jakka si og i samme slengen tatt med bilnøkkelen min. Why?! Som sagt, hun hadde med sin egen bil. Og hennes nøkkel lå allerede i jakkelommen.
Som straff får hun ikke posen med sladderukebladene vi fikk med fra min tante før jeg har lest ALLE sammen selv. Føler egentlig at det ikke er nok, skal pønske ut en tilleggsstraff også.
Hah.

dscf2258

Min fiiiine puppeafrikadamenøkkelhank :D

2 kommentarer

Kari og Terje

16.10.2008 kl.22:10

og vi synes det er kjempekoselig å få lov til å kose med Faffen

Yngvild

17.10.2008 kl.11:10

hihihi ryddemorsyndromet... æ har ofte anklaga mamma for å ha hatt et anfall av d syndromet når æ ikke finner mine ting.. men som oftest e det faktisk æ som har rota det vekk... Mrs. Skjetne e kul :)

Skriv en ny kommentar

hits