Jeg lever fortsatt, til tross for SAS sine forsøk på å kverke meg

Helga har gått med til Ledermøte i FFM. Det gikk helt greit der, men reisen frem og tilbake til Gardermoen er noe av det særeste jeg har opplevd. Det skal de ha, SAS har virkelig prøvd hardt å torpedere meg denne helga, men greie det, det gjorde de ikke!
Det skal sies at jeg liker IKKE å fly, faktisk misliker jeg det svært mye. Kan vel kalles flyskrekk. Har funnet ut at det som faktisk hjelper er å ha en person ved siden av seg som er enda mer redd enn en selv. Og det hadde jeg. J er ikke den tøffeste mannen i gata når det gjelder fly.

Det hele startet med innsjekkingen på Værnes. Vi var ute i god tid før siste frist for innsjekk. Men dama i skranken kløna noe forferdelig. Hun visste ikke opp ned på seg selv engang, og innføringen av nye barnevognposer ble rett og slett for mye for henne. Enden på visa var at hun til slutt sa at hun måtte booke oss om på neste fly, for de rakk ikke å få med barnevogna. Da var tidsfristen overgått med tre minutter... Jeg gidda ikke å  krangle, selv om jeg lett kunne ha gjort det. Vi var der jo i god tid vi, var ikke vår skyld at dama var helt håpløs. Da vi skulle pakke vogna i de nye barnevognposene (det er to nemlig), klønte vi litt også. Beskrivelsen på pakken var ikke veldig god, og ikke hadde vi fått forklaring i skranken. Det endte med at vi fant ut av vi ikke hadde fått nok tag'er av damen vår. Dermed, enda en tur tilbake til henne.

barnevognpose

Barnevognposene til SAS. Koster 150 kroner. De er greiere enn de forrige de hadde, det skal de ha!

Plutselig hadde vi en og en halv time ekstra på oss. Hater å vente på flyplasser! Var heldigvis så snartenkt at jeg plukket ut et middagsglass til Faffen før vi sendte kofferten, så det ble mating på henne før flyet gikk. Endelig nærmet tiden til avgang seg, og vi gikk til gate'en. Flyet kom og passasjerene begynte å komme ut. Da blir det plutselig hektisk aktivitet under høyre vinge, og jeg legger med ett merke til at de tre store bilene jeg tok for gitt var bensinbiler, var brannbiler! Og brannmenn flokker seg ved siden av flyet. En har med seg et brannslukkingsapparat som han hopper inn i lasteluka med. Og ikke nok med det, ikke før da registrerer jeg at det faktiskt oser røyk ut av den samme lasteluka!
Og da kommer det mest latterlige under hele turen, det spraker i høytallerne og en stemme høres " på grunn av en... eh...... ehm.... øhh.......ehh.... en sånn teknisk ting, vil flyet til Oslo bli litt forsinket".
En teknisk ting?! Vi står jo rett overfor flyet å kikker på det gjennom store vinduer, det ryker for pokker i lasterommet!!
Det er så latterlig å late som ingenting viktig skjer når passasjerene faktisk står og ser på det hele som utspiller seg. Det beroliger INGEN når vi ikke får alle opplysningene på bordet.
Etter ei stund viste det seg at det var en lekkasje i hydraulikken (skrives det sånn?), slik at hydraulikkolje hadde lekket på bremsesystemet. Derav røyken. Aner fortsatt ikke om det virkelig brant eller ikke. Enden på visa va hvertfall at flyet måtte taues til hangaren for å skifte noen deler.
=VENTING!......

Det ble en lang dag, skulle egentlig vært fremme på hotellet rundt klokka halv tre, vi var der rundt halv sju...Det var tre trøtte tryner som spiste middag den kvelden. Dvs, ett av trynene var overtrøtt og oppførte seg som en strikkball. Skulle hvertfall ikke sove i vogna som de naive foreldrene hadde trodd.

dscf2233

En supertrøtt liten Faff sovnet i pappas armer på flyet... Kosekaninen er selvfølgelig med!

Nå skulle man kanskje tro at tilbaketuren gikk knirkefritt etter den "humpete" avreisen. Neida. Da vi hadde gått ombord i flyet på Gardermoen på søndag, ventet vi bare på at det skulle bevege seg bort fra terminalen og taxe ut på rullebanen. Det skjedde ikke. Ti minutter etter at vi egentlig skulle ha tatt av kommer kapteinen på høyttalerne. "Vi må dessverre meddele dere om at vi må skifte nesehjulene, for vi har oppdaget at det ene har punktert. For stabilitetens skyld må vi derfor bytte begge".... Flyet var stappfullt, og VARMT! Og vi måtte sitte og vente inni flyet. Det tok tid. Da vi endelig kunne ta av var jeg så drittlei og sliten at jeg nesten ikke tenkte på hvor redd jeg egentlig var. Jeg ville bare hjem.
Da vi kom til Værnes stoppet flyet ved siden av en av disse "bruene". Mannen som sto der og skulle kjøre den inntill flykroppen fikk det ikke til. Brua sto bom fast. Ergo kunne ikke døra frem i flyet åpnes.  Etter ei stund med venting, irriterte passasjerer som sto som sild i tønne i midtgangen og uttallige forsøk på å få brua i gang fikk vi beskjed om at det dessverre var en teknisk feil med brua, og alle måtte ut bak. Ut i regnet. Jippi.

Jeg er lei av å fly. Jeg er glad jeg ikke skal fly før 7 november igjen. Jeg liker ikke SAS. Jeg vil ha tilbake Braathens!


(ps! jeg har alltid lurt på hva "UM" står for. Du vet, det som står skrevet på billettene til de barna som reiser alene. Fant det ut i dag, det betyr "Unaccompanied Minor". Aha! )   :D

2 kommentarer

Vero

13.10.2008 kl.10:30

Oj, bra dere er i live! Da jeg reiste fra Gardermoen sist helg så måtte vi også stå lenge å vente fordi en ting var knust(!) på utsida av flyet. Er ikke alltid de klarer å formidle på en god måte de problemene de har, husker en gang jeg fløy og det var skikkelig vanskelig å få landa på Værnes, da kommer det fra kapteinen: "Ehhh, som dere merker har vi problemer med å få landa, men ingen fare, vi kommer uansett ned på bakken på en eller annen måte...ehhh, ja det jeg mener er altså at...eeehh"

Cec

16.10.2008 kl.23:44

Æ tror æ hadde nekta å gådd ombord på flye... æ har mer eller mindre kommet mæ over flyskrekken min.... men d der ville ha slådd den ut for fullt ijænn....hmmfz....misunner dokker ikke ;( Bra d gikk bra;)

Skriv en ny kommentar

hits