Det var en gang.....

... for lenge lenge siden.
At årets store høydepunkt var sommerferien i Kragerø. Vi har ca 75 mil å kjøre til hytta, så det er ikke akkurat lagt opp til å dra dit på helgeturer. Derfor er sommerferien den gang i året vi drar dit. Og det har vært SÅ verdt det. Bortsett fra i fjor, da jeg var i Ghana, har jeg vært på hytta hver eneste sommer siden jeg ble født. Og minnene jeg har fra disse feriene er ubetalelige.

Men det er ikke til å stikke under en stol at feriene i kragerøskjærgården har endret seg. Særlig i år filosoferte jeg over dette, da vi kjørte i vår lille båt med 9,9 hesteren inn til Kragerø. Endringene har jo kommet gradvis, men jeg merket stooor forskjell bare på det at jeg ikke var der i fjor.
20080422sommer080078
Vi koser oss selv om båten er liten og går sakte!

Det er rett og slett ikke like koselig å være på ferie der lenger. Og jeg har fundert på hvorfor det er blitt sånn.
En av årsakene er garantert at det ikke er et ferieområde for den vanlige mann i gata lenger, små (vanlige) hytter selges for millionbeløp, rives og det kommer opp "slott" overalt. Det som bygges er seriøst ikke hytter, det er villaer. Båtparken byttes ut, og digre båter med mange hundre hestekrefter tar over der det før va koselige kogger som tøffet rundt i skjærgården.
Nå har selvfølgelig folk lov til å bruke pengene sine på hva de selv vil, men jeg skjønner ikke vitsen. De største hyttene er alltid stengt. Det er aldri folk der! Det skal visstnok være en investering for mange, har jeg hørt, eiendom et visst en bra ting å sette pengene sine i..
Jeg føler meg ikke helt komfortabel med å dele opp folk i ulike klasser, men det er sånn det er blitt i kragerøskjærgården, rikingene og oss andre. "oss og de andre" var noe vi lærte om på afrikastudier på NTNU, sært å bruke de samme begrepene om utviklingen i Kragerø.
Men uansett, hva er vitsen med å bruke millionbeløp på ei hytte, og så nesten aldri bruke den?

Jeg tror dette er kanskje den største årsaken til at feriene i Kragerøskjærgården har blitt så annerledes. Det er folketomt der. I slutten av juli, da vi tøffet inn til Kragerø, var 80 % av hyttene stengt. Jeg husker hvor koselig det var i gamle dager, å tøffe rundt i tur-fart i skjærgården, se på alle hyttene. Og var det noen utenfor dem, da var det vanlig å vinke å hilse. Og passerte man andre båter, da hevet man hånda til en hils.
Og hvordan er det nå?
Jo, da setter vi fart bort fra den båten vi møter, ellers blir vi nedsprøytet med vann. Båtparken har hevet seg mange hakk, men båtvettet har forfalt! 
Jeg må si at noen ganger er jeg skikkelig redd, folk kjøper store båter som går raskt, men kan ikke å kjøre dem i det hele tatt. Det er rett og slett livsfarlig noen ganger. Bare en så enkel regel som at man faktisk har vikeplikt når det kommer noen fra høyre i båt også, det er visst helt uforståelig for mange. Og selv om de ser at , her kommer det en liten båt i lav fart med mange mennesker i, hmmm, kanskje jeg skal sette ned farten litt da eller? Men neida, la oss bare peise på.

I sommer opplevde vi faktisk at folk i nyrikbåtene pekte og lo da de passerte oss! Mens utlendingene som tøffer rundt i seilbåtene sine i norge, de hilser fortsatt. Det er koselig det!

20080422sommer080140
Ei flott treskute som ankret opp på bukta for natten.
Hytta til Jens Ulltvedt-Moe skimtes i bakgrunnen...

Men man skal jo ikke legge hele skylden på "de andre" for at ting har endret seg. Det er bare å se på si egen hytte og familien det. Før så var det en selvfølge at alle ferierte på hytta sammen. Onkler og tanter med familier presset seg sammen på liten plass, det var alltid fullt i hytta. Nå skal man være alene på ferie, man skal slappe av og helst ikke være sammen med for mange folk. Før var det koselig å være mange sammen, nå er det slitsomt. Det synes jeg er trist. Fortsatt synes jeg de koseligste somrene er de hvor vi er mange på hytta. Ja det er trangt, og ja du har ikke muligheten til å være så veldig privat. Men hva gjør vel det? Ellers i året jobber jo alle og er hvertfall travle, hvis man ikke kan bruke feriene til å være sammen med familie og venner, når skal man gjøre det da?

Og hva er så løsningen på alt dette? På digre villaer som aldri brukes, på stemningen som forsvant, på det gode samholdet som det var i sjørgården før.
Jeg aner ikke.
Men jeg håper virkelig at Kragerø kommune snart setter en stopper for oppkjøpingen av skjærgården, jeg kan ikke skjønne at det vil lønne seg i det lange løp det racet som pågår nå.
Skjærgården er til for å brukes, den skal ikke bare være en lagerplass for eiendomsinvesteringer.

Neste år kommer jeg garantert til å reise tilbake. Det er ikke det samme lenger, men hytta og området er en perle, og den skal brukes!
Jeg skulle ønske Faffen kunne ha vokst opp med de samme minnene fra somrene i kragerøskjærgården som jeg har gjort, men det tror jeg dessverre ikke er mulig.


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits