Flyplasser er GØY!....

Sitter ved kjøkkenbordet og ser på at snøen laver ned ut. Etter ei uke med snø, kom det ei uke med regn, og nå blir det vel snø i ei uke igjen da. Oh joy, hvor jeg elsker den trønderske vinteren…

Sitter og leter etter flybilletter på nettet. Familien Skjetne skal mest sannsynlig reise til USA og feire 4. juli sammen med vertsfamilien til Hanne som bor i Kansas. De er visstnok kjent for å ha noen ville fester, så det kan jo bli interessant. Jeg er ikke så veldig god på å lete etter flybilletter, så foreløpig har jeg bare sjekket flyselskapene sine hjemmesider, klikket inn på Lufthansa, og det brought back memories for å si det sånn.

Det er noe med det, når jeg, Veronica og Yngvild er ute og reiser, så har vi en tendens til å møte på de mest nebbete kjærringene på hele flyplassen. Slo ikke feil denne gangen heller, da vi skulle sjekke inn på Kotoka International Airport i Accra, satt det jammen meg et næpskrell bak skranken. Det var noe av det sureste jeg har møtt på denne reisen. Hun styrte og kjeftet og sto i. Vi sa vi hadde med medisinsk utstyr, men så plutselig sa vi at vi hadde personlig bagasje og, og da ble det krise. Hadde vi egentlig medisinsk utstyr eller personlig utstyr?!?! Det går jo ikke an å ha med begge deler må vite.. Hun påstod at Yngvild løyg. Og dama snakket dritt om oss på Twi (det lokale språket ja) til kollegaene sine. Yngvild sa til henne på Twi ”unnskyld meg, men jeg snakker Twi så jeg skjønner hva du sier”. Da fikk hun smelt tilbake at det ga da hun faan i. Hyggelig…

Men det var ett lyspunkt, det kom en mann og var sååååå hyggelig, og hjalp oss med alt. Hvordan vi skulle sende rullestolen, han ordnet med næptreet bak skranken og alt. Og det var den samme mannen som kranglet med meg og Veronica i en time da vi reiste fra Ghana i 2004! Det var så ille i 2004, at jeg rett og slett belaget meg på å reise fra den elektriske rullestolen, for det var nytteløst å stå og krangle med den staeste og mest autoritære fyren vi noensinne hadde møtt. Men nå, han var blid som ei sol, og fortalte at han hadde møtt oss før og tjo å hei. Vet da søren hva som har skjedd med mannen, men det var en total personlighetsforandring, og takk for det, han fikk oss gjennom innsjekkinga denne gangen!

Etter special treatment all the way to the plane for min del, jeg er jo rullestolbruker og veldig skjør må vite (…), så gikk reisen til Frankfurt veldig bra. Har funnet ut at for oss som er redd for å fly, så er det meget hensiktsmessig å sove gjennom hele flyturen, merker ingen lyder eller andre ulumskheter i det hele tatt da.

Mellomlanding i Frankfurt gikk også bra, vi ble skysset gjennom alle køer, securitas vaktene som gjennomlyser håndbagasjen fikk seg en god latter da de så sekken min med en diger afrikansk bue i (pilene lå i håndbagasjen ja), og i tillegg hadde jeg med ei tromme også. De tok seg et indianerhyl og trommet på samlebåndet og hadde det svært så morsomt på mine vegne… Men det var jo den lille hendelsen med at da vi satt i flyet og ventet på at vi skulle takse ut på rullebanen, så så vi bagasjetruckene kjøre VEKK fra flyet, med blant annet rullestolen min lastet på… jaja.

Og hva tror du møtte oss på Gardermoen da vi skulle sjekke inn hos SAS? Jo den sureste kjærringa i mils omkrets… Helt utrolig. Det er vanskelig å forklare hvordan hun var, det må rett og slett oppleves. Hun var så utrolig frekk og snakket så nedlatende til oss at kollegaen hennes i skranken ved siden av ble en smule sjokkert. Hun prøvde å bryte inn flere ganger, men ble oversett av vår kjære innsjekkingsdame. Det verste jeg vet er når ansatte i SAS opptrer helt idiot, og så på slutten sier til meg at ”det skal gå for denne gangen”, akkurat som jeg får være med på flyet på nåde, når jeg faktisk ikke har gjort noe galt i det hele tatt!! Ååååh! Og securitas.. stønn.. Det nye reglene er at en ikke får ha med seg noe flytende. Greit. Etter at alt hadde blitt gjennomlyst, tok jeg opp en av posene mine og ut trillet det en teip rull som vi hadde brukt til å teipe igjen kassene med medisinsk utstyr. ”Medisinsk teknisk utstyr” står det med hvit skrift på rød bakgrunn. Altså, den trillet ut av posen og på andre siden av rullebåndet. Her følger en meget ”opplysende” samtale:

Guro: Oisann, kan du ta opp den til meg, den trillet ut av posen.

Securitasmann: (bøyer seg ned, tar den opp, blir stående å stirre på den) Hva er dette?

Guro: Teip vel, brukte den til å teipe noe bagasje.

Securitas: Teip? Hmmm. Nei det her vet jeg nå ikke om..

Guro: Hæh?

Securitas: Teip, nei jeg er nå ikke sikker. Det er jo lim på den.

Guro: hæh?

Securitas: (holder teiprullen i hendene og begynner å rulle den ut, samtidig som han kjenner på limet). Hmmmm, den her kan jo brukes.

Guro: Hæh?!?!

Securitas: Men siden det står medisinsk teknisk utstyr på den får det vel gå for denne gangen?

Guro: ehhh, takk???

Min deltakelse i denne samtalen var vel ikke den mest informative jeg har sett, men vet da farsken om jeg skjønte securitas fyren heller. Jeg ser vel for snill ut til at jeg kan bryte meg inn i cockpiten og teipe piloten jeg da. Eller???

 

Jaja, nå må jeg lete etter flybilletter igjen. Har noen noe lete-tips så skriv gjerne inn!

 

Og by the way, rullestolen og ei kasse som var merket ”medical equipment” og merket ”Priority” av Lufthansa selv, ble etterlatt i Frankfurt og ettersendt neste dag. Det var for mye bagasje i flyet. ”så da tar vi ut en rullestol dere, den trengs jo helt sikkert ikke!”… Idioter…

2 kommentarer

assistent

07.02.2007 kl.18:02

hohoho...teipen kan jo brukes til å teipe sammen bomber, luringen!

Mona

06.03.2007 kl.17:52

Hei Guro!

Prøvde å nå deg via msn men lykktes ikke. Prøver her da selv om det er ei stund siden 4. februar. Gratulerer med dagen 5. mars!

Skriv en ny kommentar

hits