Stor ståhei for....?

Det var fredagen da storfamilien skulle til Åre i helgen, for å gjøre seg fete (eventuelt kose seg med god mat, basseng, bowling og svenskehandel). Andreklassingen sluttet på skolen ett på dagen, og da skulle bilen være pakket med både bagasje og mennesker og stå klar på skolegården. Vi kom litt for sent, så andreklassingen kom oppgitt og varm ut av SFO. Der hadde hun oppholdt seg i gangen mens hun ventet, fullt påkledd. Hun godtok unnskyldningen/forklaringen på årsaken til at vi var for sene, mor måtte nemlig kjøpe seg ny mobiltelefon. Siden andreklassingen eeeelsker mobiltelefoner og fikk sitte å fikle med den i bilen ei stund, var alt tilgitt. 

På grunn av denne mobilhandelen, så hadde vi ikke pakket inn utstyret vårt i bilen. Så vi måtte hjemom. Det tok litt tid, men ok. Så sjekket mor sjøl postkassen. Der lå det en pakkelapp, og jeg kunne virkelig ikke forstå hva dette var. Jeg så at avsenderen var LikenShare. For de uinnvidde så er det et opplegg der du ved å registrere deg der får prøve produkter gratis. Men nå kunne jeg virkelig ikke huske at jeg hadde takket ja til et prøveprodukt. Derfor ble jeg jo så klart veldig nysgjerrig, og spurte min søster om det var greit at vi hentet denne pakken før vi kjørte avgårde. Siden pakken var så stor at den ikke gikk i postkassa måtte det jo være noe spennende. Postkontoret er på Coop Mega i sentrum, og pga oppussing og dårlig med parkeringsplasser måtte jeg og andreklassingen cruise rundt kvartalet mens Hannis gikk inn. 

Da vi hadde kjørt rundt kvartalet fem ganger og så at Hannis fortsatt ikke hadde rykket en eneste plass frem i postkøen skjønte jeg at dette kom til å ta tid. Jeg vurderte å ringe henne for å si at vi kunne droppe det, men telefonen hennes lå igjen i bilen. Etter ti runder rundt kvartalet begynte jeg å bli svimmel og kvalm (jeg tåler ingenting, vi snakker om ei som får verden til å spinne av å gjøre opp til øverste etasje i parkeringshuset på Værnes). Vi utvidet kjøreradiusen og trålet gjennom byens gater, men passet på å kjøre forbi Mega nå og da. Andreklassingens klager økte konstant, og til slutt var hun på bristepunktet. Noe jeg forsåvidt kan forstå, jeg var også møkklei. Etter evigheter kom Hannis ut, nå nærmet vi oss 20 minutter med cruising. Med ei ganske stor eske. Den var litt større enn et A4 ark, og kanskje 15 cm høy. 

Køståeren var i likhet med oss i bilen ganske irritert på denne pakken på dette tidspunktet, og det første hun gjorde da hun satt godt på plass i setet sitt var å rive opp eska.

Det ble helt stille, og hun satt bare å stirret på innholdet. Jeg som kjørte var nysgjerrig - "ka e det da!?"
"Du kødde me mæ, du kødde!!!" fikk jeg til svar.
For i esken, midt i esken for å være helt nøyaktig, lå det ei flaske med Jif Skurekrem....!

Vi hadde brukt nesten en halvtime på å hente ut ei flaske....Jif! Det hele ble så latterlig at vi holdt (til slutt) på å le oss ihjel. Før vi begynte å le var det endel murringer i bilen, for å si det sånn. Jeg var kvalm etter å ha kjørt i sirkel i evigheter, Hannis kokte etter å ha stått i kø i vinterjakke, andreklassingen var rett og slett superlei og vi var alle skrubbsultne. Men hva kan man gjøre, gjort var gjort. Vi tok frem posen med BigBite'er og satte endelig kursen østover. 

Med en ting ekstra i bagasjen!

Jeg fikk den gule. Funker fint den. Tror jeg hvertfall, må spørre assistenten min.

Turdag og sånt.

Som den kjernesunne norske familien vi er (?), så har vi erobret Bukkhaugen i dag, 458 moh. Flotters utsikt over hele byen (Levanger) og mer til. 

Hvis du googler "Bukkhaugen" så kommer det opp info om at du må ha med gode sko når du går dit, fordi du må over myr osv. Det stemmer ikke, for det er laga en finfin tursti helt opp til toppen. Bratt? Ja. Fremkommelig for permoen min? Jepp.

Jeg har oppdatert albumene mine på face'ern i dag. Har ikke laget albumet "Høst/vinter-14" før i dag, så jeg har pøst på med turbilder helt fra august og frem til i dag. Så nå tror alle mine FB-venner at vi er den aktive friluftslivgjengen som går på tur hver ledige ettermiddag/helg. Men for dere blogglesere kan jeg bare avkrefte det ryktet en gang for alle. Vi prøver å være flinke til å komme oss ut, men noen ganger er det rett og slett bare så utrolig godt å slappe av i sofaen også. 

I dag var vi flinke, og godt er det jo. Trøtt av frisklufta blir man også, så nå er det bare å legge seg på lading før en ny arbeidsdag i morgen. Her i Trøndelag er det høstferie, men jeg jobber ikke som lærer så den ferien kan jeg se langt etter. 

God natt!

Skolelivet

Tror Søstrene Grene kan leve godt på vårt konsum av disse til 1 kr per stk. Jeg fyller på i penalet til andreklassingen, neste dag er det bortevekk. Selvstendighetslæring kaller læreren det, ikke vet jeg men snart hakker jeg hull i dem og lenker dem til penalet.




Testing testing

Virker dette enda? Kommer det ut på den O store verdensveven? Jeg husket passordet, men husker jeg hvordan innlegg legges ut?

Er jeg så up to date at jeg forstår alt det nye som har skjedd på innsiden av blogg.no siden sist?

Tja, tiden vil vise.

 

Skolebarnlivet er i gang.

For på mandag fikk jeg en førsteklassing i hus. Hun stortrives. 27 stk er de i klassen, litt mye vil noen sikkert si, men de er en så fin og skoleklar gjeng at det er bare fryd og gammen i klasserommet. I tillegg til skolen, så er også SFO-livet startet. Jeg jobber 50%, men til ugunstige tider i forhold til Almas timeplan. Hadde nok uansett søkt plass til henne der, for det er greit å bli kjent med ungene utenom klasserommet også. Hun stortrives, og i dag strålte hun da jeg hentet henne, for hun hadde knekt slengtaukoden!

Mormora jobber som lærer på skolen vår, og hun har såklart et ekstra øye på barnebarnet når hun har inspeksjon. Hun rapporterer om at Alma flyr rundt og leker med nye barn hele tida, så jeg tror dette skal gå veldig bra jeg.

Undertegnede derimot, hun trenger visst litt tid på å omstille seg til skolehverdagen... Da vi satt og gjorde leksene i går ettermiddag sier skolejenta plutselig:
A: "all de anneran hadd papir på boka si i dag, korfor har itj æ det?"
G: Shit....

I dag da jeg hentet henne på SFO sier en av de som jobber der:
"du hadde ikke krysset av for om hun skulle på SFO eller ikke i dag, vi tok henne med hit, regnet med at hun skulle det".
G: Shit....

Men, jeg har ikke glemt matpakke en eneste dag! Og det er bra gjort, i barnehagen var det full kost, så å sende med mat er en ny rutine. OG, i dag har vi kjøpt stofftrekk til boka hennes (og to ekstra, det kommer sikkert flere bøker), en genial oppfinnelse!

Ellers har vi allerede hatt endel leksekriser, og hatt et drueuhell i sekken. Og i dag sa Alma at de får frukt/grønnsaker til maten på skolen, da ble jeg litt "hæh?". Har jeg ikke hørt noe om. Må undersøkes nærmere.

Nå skal jeg vaske matbokser (DET er kjedelig det), god kveld!




En epoke er over.

I dag sender jeg straks Krølle i barnehagen, for aller siste gang (!!). Vet ikke helt om jeg skal le eller gråte, men fnising faller ikke naturlig for meg nå kjenner jeg. Det blir ispinnefest i barnehagen når hun blir hentet i dag, det er hvertfall sikkert! Jeg har aldri skrevet navnet på barnehagen til Krølle på internett før, men nå som det er siste dag tar jeg meg den frihet og bare nevner det, Casa Musica Barnehage kan varmt anbefales, Alma har hatt det helt toppers der i 4 og et halvt år!

Et helt tilfeldig bilde. Alle de "gamle" bildene mine ligger på en ekstern harddisk, så bilder fra sommeren 2011 i Ghana it is (skulle liksom legge ut et supersøtt bilde fra da vi startet i bhg da sjø..).

Siden sist!

Det er nesten så jeg ikke våger meg inn på denne forlatte bloggen mer, den er så....ensom stakkar. Og alt er min skyld såklart. Bloggepiffen har rett og slett vært veldig veldig fraværende. Har lest endel andre blogger, men ikke lagt igjen et eneste spor etter meg. Men lærte meg Instagram like før jul, og ble bitt av basillen. Så jeg har ikke vært helt "ut"! Etter et kurs i sosiale medier laget jeg meg til og med en profil på twitter, men den står der ensom og forlatt (den også).

Anyway. Dette er det første innlegget på ca 8 måneder. Vi bor fortsatt på samme plass i den samme byen. Forandringen er at jeg har fått meg fast jobb, hurra! Og Alma har bare 4 dager igjen på barnehagen, for ever! Det er sykt det. I august har jeg skoleunge. Kunne fått angst av mindre. Heldigvis jobber mormor på skolen, og det er ikke lang skolevei, så det går nok veldig, veldig greit. Men sarte mødresjeler vrir seg nå litt likevel da ;)

Jeg har siden sist fått ei hestejente (...), skal ikke si at jeg jubler av det, men heldigvis har BestefarRoar (som er passe hestegæærn selv) gledelig tatt på seg oppgaven å være med henne på Knøttekurs.


Alma og James Bond.

Joe har fortsatt reist frem og tilbake mellom Ghana og Norge, men siden jeg har fått fast jobb nå = fast dokumentert inntekt (prosjektlederjobben min telte nemlig ikke som fast inntekt den) så skal vi (endelig!) søke om at han får permantent oppholdstillatelse her. Men først må jeg bare få innvilga søknaden om 50 % uføretrygd, for 50 % arbeidsavklaringspenger (som jeg har nå) er heller ikke en fast inntekt og teller dermed heller ikke. Ska'kke være enkelt sjø!

Og nå fikk jeg jernteppe.... Jeg kan spørre Alma hva hun mener har skjedd siden sist når hun våkner i morgen. Kommer sikkert på 1000 ting mer enn det jeg har nevnt.

Forresten, jeg liker jo instagram veldig godt da, navnet mitt der er 4wdmum (get it?).

God kveld!


Skoleveien. På vei til førskoledag.

Du vet du er en dårlig blogger...

...når du må få tilsendt nytt passord hver gang du logger deg inn på bloggen din.

Nå går jeg snart for den enkle, men akk så risikofylte linja om å ha samme passord overalt. Når jeg har fått et bloggeblaff over meg den siste tiden og har tenkt "nå slenger jeg inn et kort innlegg", så mister jeg totalt spiriten når jeg ikke kommer inn fordi blogg.no sier at passordet jeg prøver å skrive inn er feil!!! Grrrrrr.

Anyways. Fredag, snart helg, jippi! Ingen store planer i dag, som vanlig blir det fredagskos med barne-tv og godis. Jeg (og Alma) synes at det er best tv-underholdning på fredager, så vi har kosekvelden på fredager vi. Gullrekka vår på fredagskvelden er barne-tv (inkluder superkviss og supernytt), fin fredag, dyrepasserne og norske talenter (frem til nyhetspausen). Mye tv-titting på en gang, jeg vet. Men på fredagdskveldene er både mor og datter slitne, så da er det rett og slett godt å slaffe i sofaen. Og programmene er behagelige og fine. Lørdagskosen endte med katastrofe for noen uker siden, da serien "Dauinger" startet på NrkSuper. Alma vræla, og jeg skvatt faktisk selv jeg. Synes nok ikke NRK har truffet heeeelt med å sende en seriøe om døde mennesker klokka halv sju på lørdagkveldene. Med ei aldersgrense som er 7+, kunne de godt ha sendt den etter klokka sju.

Jeg sitter og venter på at mobilen skal få litt lading, så er det igang med den O store billettbestillingsdagen. Skal bestille flybilletter til deltakere på resten av kursene vi arrangerer i år, en gledens oppgave skal jeg fortelle dere! (Not) Det verste er ikke å ringe og bestille, det tar tid men går helt greit. Men det å finne ut hvilken flyplass folk skal reise fra? Det er ikke alltid enkelt det. Særlig små steder langs kysten. Jeeeeez. Jeg google map'er til den store gullmedalje, men likevel greier jeg ikke alltid å se hvilken flyplass om er nærmest mange ganger. Det finnes mange småsteder i Norge altså!

Ellers er alt bra her i huset, høsten har kommet, Alma har begynt på musikkleik på Kulturskolen, jeg jobber fortsatt 50%, Alma går fortsatt i barnehagen, og...ja. Det er vel egentlig ikke noe helt spesielt som skjer. Men hverdager er greie dager de også. De er jo hva man selv gjør dem til.

Nå er mobilen nok ladet, så nå skal jeg sette igang, fin fredag!




Det satt en fugl på en gren....

Helgen som var bød på en betydelig nedtur. Jeg fant til min store glede igjen yndlingsjeansen fra studietida på NTNU. Jeg dro den lykkelig på, og den stoppet nøyaktig 10 cm over knærne!! Det kvalifiserer liksom ikke til å være lår engang. Dumme, dumme bukse, den ha krympet i skapet. Greit hvis jeg ikke hadde fått igjen knappen liksom, men og ikke engang få den opp til lårene?!!? Fader jakob!
Buksa ble kasta på hue ut av leiligheten asap, og jeg trøstet meg selv med Pepsi Max og Stratos mens jeg så på Mgp jr...

Pepsi Max hjelper alltid på humøret, men det som virkelig utgjorde en høydare for humøret, var at jeg hentet Pomp de Lux-pakken vår med klær i dag. Vi var på home shopping (eller hva det nå heter) for noen uker siden, og jeg var vågal og bestilte meg en barnegenser i den største størrelsen de hadde, 146/152. Den var så vid og flagrende at jeg tenkte at "det går sikkert bra". Og halleluja, den passet!! Nå ser det unektelig litt rart ut å presentere et bilde av ei jente på knappe 5 år med genseren på, men den er kul til voksne og altså!..

På hjemmesida til PdL står det: "Størrelsen er barnets høyde angitt i cm." Nå hadde jeg neppe fått på meg ei bukse i 146/152 (særlig med tanke på helgas buksekatastrofe), men det gikk altså helt fint å være 1,5 cm høyere enn størrelsen i denne vide genseren. Kunne forøvrig tenkt meg veldig mange flere plagg fra barnekolleksjonen jeg, bynn å lag i voksenstørrelser også da Pomp de Lux!
Alma fikk to antrekk, et (selvvalgt) sett med kjole, tynngenser og pelsvest (!) av mormora, og et sett med ullskjørt, bluse og cardigan av meg. Skal ikke love bort noen outfits bilder av henne, for det kan raskt skjære seg. Men man vet jo aldri, hva litt sjokolade kan gjøre for samarbeidsviljen utover i uka ;)

Nå er det natta i denne heimen!
(i morgen skal jeg såklart ha på meg den nye genseren!)

 

 

So last year.

Takket være at jeg er verdens tregeste person (når det gjelder å blogge), så er dette innlegget egentlig ikke særlig nyskapende, da alle bloggerne i norges land har skrevet det samme.
For jada, jeg har også fått et gavekort av Polarn O. Pyret. Fikk en e-post der jeg fikk en rabattkode å handle for, og et spørsmål om jeg kunne tenke meg å skrive om det på bloggen min. Såklart visste jeg at dette var tidenes pr stunt, de sparer mange mange annonsekroner osv. Og at jeg sannsynligvis ikke var håndplukket til oppdraget (jeg har tross alt en blogg som har vært tyst som graven i et halv år!).
Men hey, gavekort er gavekort liksom. Og når jeg i tillegg fant ut at det var gratis frakt den uka jeg fikk tilbudet, så slo jeg til sporenstreks (= Norges mest verneverdige ord i 2011!)!

Jeg valgte å være så sleip at jeg utelot Alma totalt fra utvelgelsesprosessen. Stilen hennes er mildt sagt....fargerik for tiden. Mens mora føler at det er på tide å roe ned litt nå når det nærmer seg høst. Så derfor ble det... kordfløyelbluse med oransje hester!! :D Skjortekraven er avtagbar, og Alma ville ha den av med en gang hun fikk den. Blusen er like fin fordi, så det går helt greit. Fikk henne til å ha den på når jeg skulle ta bilder. Og by the way, det er herved bevist at det ikke er kameraet, men fotograefen det kommer an på når det gjelder bildekvalitet! Har fått lånt et finfint speilreflekskamera, og dette er hva jeg fikk til....



Handelen min i nettbutikken gikk helt greit. Bestilte en sen kveld, og da jeg skulle trykke den siste "bekreft handelen" så skjedde det noe og handelen min gikk ikke gjennom. Da jeg prøvde på nytt virket såklart ikke rabattkoden min. Men etter at jeg skrev en e-post til kundeservice, så fikk jeg ny rabattkode tidlig neste morgen, og jeg fikk bestilt blusen. Polarn O. Pyret pakket søren ta meg blusen samme dag og sendte, så neste dag fikk jeg melding om at den var klar til henting i byen! Det kaller jeg å være rask på labben!

Blusen er kjempefin, og kvaliteten er goooooooood. Det eneste jeg har å pirke på, og det gjelder ikke bare Polarn O. Pyret, men alle kleskjeder, er hva skjer med størrelsene på klærne?! Jeg bestilte str 122-128 til Alma, det er 6-8 år. Alma er 4,5 år, og blusen er akkurat passe. Alma er ikke unaturlig stor for alderen, men å finne klær i den størrelsen hun egentlig skal bruke, det er klin umulig. Oppfordring til alle kleskjeder (både for barn og voksne); lag klærne i realistiske størrelser!

For alle som vil sjekke ut nettbutikken til Polarn O. Pyret, den finner dere på www.polarnopyret.no
Der er det myyyye fint. Jeg har veldig, veldig lyst på denne til Alma:

Fin ja!?
Jeg skal liksom være ferdig med julegavene før 1. desember i fjor, så hvorfor ikke begynne på lista med denne :)

Takk til Polarn O. Pyret for gavekort, og takk for en veldig positiv handleopplevelse.
Og fin søndag til dere andre!

Tittei

Her er vi :)



Tilbake til hverdagen etter en finfin sommerferie, og tilbake til et helt nytt opplegg på blogg.no!
Hvordan skal dette gå liksom?

Kanskje stikker vi innom en tur her igjen også ;)

For første gang ever. Er jeg den eneste i verden som ikke er blown away av denne vidunderkaffen?

72936-1-1331890022953.jpg
For første gang ever. Er jeg den eneste i verden som ikke er blown away av denne vidunderkaffen?

Like før glattkjøringsbanekjøringa starter.

72936-1-1330941848629.jpg
Like før glattkjøringsbanekjøringa starter.

Guro gjør ting hun ikke har lov til. Tar trønderbanen me el-stol! Ikke et eneste problem med å komme seg inn, lurer bare enda mer på hvorfor nsb har laga forbudet sitt.

72936-1-1329056727688.jpg
Guro gjør ting hun ikke har lov til. Tar trønderbanen me el-stol! Ikke et eneste problem med å komme seg inn, lurer bare enda mer på hvorfor nsb har laga forbudet sitt.

En sosial utvikling. Og symaskin!

Dagen i dag har vært tilegnet organisering og møter (kom nettopp hjem fra det siste for litt siden, styremøte i borettslaget), men jeg har også fått tid til et hyggelig kaffebesøk med påfølgende skravvling. Jeg har vært skremmende usosial siden jul, vi har jo søren ta meg vært syke hele tiden. Men nå begynner det å lettne, bare jeg som er litt forkjøla enda, og det er jammen meg godt å se folk igjen! I helga var vi jo både i bursdag og i trønderbadet, og på mandag var det danseleik, på tirsdag var tok vi turen til skøytebanen sammen nabojenta og mammaen, og i dag hadde jeg kaffebesøk. Jeg tror egentlig jeg liker utviklingen ganske godt! :)

Kaffebesøket mitt i dag besto av Sissel, min private sømekspert! Hun har både blogg og eplabutikk, ta en titt og se hvor flink hun er. Eplabutikken er nyopprettet, så der triller det nok inn det ene produktet etter det andre i den nærmeste fremtid, så det gjelder å følge med. Så det ble endel sysnakk i dag, for å si det mildt :) Jeg har jo rett og slett streika når det gjelder sying det siste halve året. Det er ikke noe morro å sy når symaskina man har er noe makkverk. Bursdagen min nærmer seg med stormskritt, og jeg har bestemt meg for å ønske meg symaskinpenger av familien i år. I tillegg har mamma sagt at hun vil være symaskinmedeier (vi eier makkverket sammen også), så da blir det symaskin om ikke veldig lenge!!! *Lykke*
Nå gjelder det bare å finne ut hvilken maskin jeg skal ha, og det er jo ikke akkurat en enkel oppgave. Særlig for meg som synes alle maskiner ser bedre ut enn den jeg har. Så om noen har tips til hva jeg bør satse på, rop ut!


http://englequilt.blogspot.com

I morgen har jeg bestilt meg time til noe spennende, lurer veldig på hvordan det går når jeg skal til pers klokken 11 i morgen formiddag. Blir det suksess er det noen som har fått en ny stamkunde ;)
Resten av morgendagen er jeg barnløs, for Alma blir hentet i barnehagen av nettopp, Sissel :) Hun jobba i barnehagen før, og Alma savner henne. Så i morgen skal hun få bli med hjem, og det er stas skal jeg si dere. Regner med jeg får hjem ei superfornøyd tøtte i morgen ettermiddag :)
På fredag skal jeg og Alma, holde dere fast, ta maxitaxi til Trondheim! Jeg skal på møtehelg med likemannsutvalget, og Alma skal være med ei natt. Barn under 12 ligger gratis på hotellet, kjempesnedig! Alma skal på sin første photo shoot (skrives det sånn egentlig??) på lørdag. True story faktisk. Derfor hun i grunnen er med. Men ikke fænsy som det høres ut altså. Det er ikke en event som kan forvandle meg til Gærne-Guro (som Gærne-Gunilla i hollywoodfruene vet dere) liksom. Alma tror forresten at hun skal til Legoland. Spør meg ikke hvorfor.

Nå må jeg legge meg. Søren klype, det er jo så kjedelig...
God natt!


Fiiiine tulipaner som snille Sissel hadde med til meg. Jeg elsker tulipaner!
(legg merke til danderingen av sjokolader i nesten samme farge som blomstene! Veldig fornøyd med den altså)

Kort oppsummert.

I helga har vi:

- vært på den fjerde barnehagebursdagen hittil i år. Trivelig som alltid, men veeeeldig kaldt å rulle dit i - 14 grader og vind. Etter fire bursdager på kort tid har mora også oppdaget at finklærbeholdningen til tøtta er ganske så mangelfull, for ikke å snakke om finskobeholdningen. Den består faktisk bare av ett par sko i str 26, og når tøtta bruker 30 i vintersko sier det seg selv at det er noe som ikke helt stemmer i den saken. Nå håpes det bare på mildere vær så man kommer seg til kjøpesenteret!

- "kosa" oss med grøt til middag hver dag. Dvs på fredag og lørdag. Fredag var det risengrynsgrøt og i går var det rømmegrøt. Jeg trenger vel ikke å legge til at det er Krølle som har bestemt menyen?

- her må jeg gjøre om "vi" til "Alma", for Alma har vært på skøyteisen for første gang, mens jeg satt hjemme i varmen :) Det var en stor suksess, jeg må innrømme at jeg hadde mine tvil om det ville gå, for det er ett stk sta unge jeg har. Og går ikke ting som hun vil så kan det bli bråk. Men hun hadde vært så flink! Mye var nok pga at det var "storunger" der, som hadde holdt henne i hånda når hun gikk. "Storunger" er stas skal jeg si dere!

- kosa oss max om kveldene. Alma har konkludert at når vi skal kose oss skikkelig, da må det være nachos til kveldsmat. Så vi har proppa oss med nachos på kveldstid vi. Også har vi sett både the voice og MGP. Alma så ikke alt da, men var storfornøyd med å få sitte oppe å se litt. Så glad var hun, at hun overøste mora med komplimenter på fredagskvelden. "æ e så stolt av dæ mamma! Hjertet mitt banke, det klør!!!". Gjett om moras hjerte klødde da.... ♥

- hatt en laaaaaaat søndagsmorgen. Alma sto til slutt opp å kledde på seg selv, så gikk hun på stua, tok frem mikrofonstativet sitt og begynte å dikte sanger om at mora burde stå opp. Da fant mora ut at det kanskje var på tide å krype ut av dyna hun også ;)

- vært i Trønderbadet! Søskenbarn (mitt ja) Torill sendte sms om at de plutselig hadde bestemt seg å dra til Trønderbadet, for de hadde noen billetter liggende som gikk ut snart. Så de kjørte fra Trondheim nuh, ville vi bli med? Jeg må faktisk si meg storfornøyd med meg selv på dette punktet, for vi heiv oss rundt vi, og ble med. Selv om jeg ikke hadde assistanse og måtte dra alene med Krølle. Hun var kjempeflink i både garderoben og i bassenget, så der fortjener hun virkelig mange stjerner i boka si! Etterpå dro vi sammen Trondheimsgjengen og spiste middag på Burger King ;)


En meget fornøyd unge på isen :)

Kan også legge til at da jeg satt og plaska midt i trønderbadet så klødde jeg meg i hodet, og der var det jo noe! Og det var mange av dem. Skjønte ingenting, men så, kom jeg på at joda, Alma hadde jo vitterligen "ordnet" meg på håret om morgenen. Så der satt jeg, med 5 Dora- og tingelingspenner midt oppå planeten... Fantastisk. Hadde jo ingen plass å gjøre av dem der jeg satt heller, kunne liksom ikke klipse dem fast i bikinien. Så de måtte pent få være der til vi dro hjem. (det må nesten legges til at når jeg nå sitter og skriver dette så kom jeg på at de er i håret enda... Men nå er de tatt ut altså!!!)

Der ble jeg ferdig, og innlegget ble postet bare 5 minutter over kl 23 Vero! ;)

God natt!

Klistremerkebarnet. Og kokkelering med kanel.

Nå har jeg nettopp vært gjennom en umenneskelig hard indre kamp. Jeg var tørst, og det sto mellom vann og PepsiMax (PM). Fornuften sa at jeg var tørst, derfor trengte kroppen vann. Likevel hadde det nå vært godt med et glass kladt PM og ja. Men, vann er best til kroppen når en er tørst, og ikke minst er det sunnest! Jeg hentet ut et glass fra kjøkkenskapet, bestemte meg for å gå for vann, tok et skritt, stirret på kjøleskapet og en indre stemme sa "men jeg har så utrolig lyst på PepsiMax!". Åååååååååååh, jeg er så sinnsykt svak!!....

For å ta et kjapt hopp fra sørgelige til gledelige ting, så har vi vært utendørs for første gang siden forrige lørdag i dag! Juhuu liksom. Teller ikke med turen til legevakta med Alma på tirsdagskvelden da. Alma var bedt på bursdag i formiddag, og i motsetning til forrige bursdag, krevde hun at jeg skulle være med denne gangen. Det er bare helt utrolig hva ei uke sammen kan gjøre med selvstendigheten til et barn, tett i tett, mor og datter, som to klistremerker døgnet rundt. HELE tiden. i 8 dager! Man skulle kanskje tro at en slik klistremerketilværelse førte til at datteren etter hvert gikk lei, og ville tilbake til barnehagelivet, det sosiale, leke, barna, selvstendigheten, rett og slett at hun til slutt ble lei av å henge sammen mora 24/7. Så feil går det an å ta... Datteren ble bare mer og mer fornøyd med tilværelsen hun. Og tilbake til barnehagen skulle hun hvertfall ikke, det er jo myyyyyyyyye bedre å være hjemme sammen med mora. ?????

For å si det sånn, mora er ikke av den samme oppfatningen. Å for å si en annen ting, å være sammen 24/7, innesperret i en leilighet på vinteren uten mulighet til å være utendørs, til å ta imot besøk, til å besøke andre, til å gjøre de vanlige dagligdagse tingene man vanligvis gjør, pga sykdom, er IKKE det samme som å være sammen ei uke i strekk i feks en ferie. Så det er ikke det at jeg ikke liker å være sammen med mitt eget barn.

Uansett, i dag var hun i bursdag, og jeg var med. Tydeligvis har det vært stille på avdelinga på barnehagen hele uka, for nesten alle bursdagsgjestene hadde også vært syke. Og heldigvis (må jeg nesten si) så var det flere enn jeg som sleit med "klistremerkebarn". Enda et heldigvis, Alma tødde opp etter hvert, og jeg fikk faktisk sitte i sofaen og drikke kaffe uten en unge under arma! Det er forresten veldig koselig å treffe andre foreldre i barnehagen på denne måten. Så jeg tror nesten jeg må være med i flere bursdager jeg :)

Etter bursdagen (som forøvrig Alma ikke ville dra fra. Hun kunne ikke skjønne hvorfor vi ikke kunne være med på familieselskapet de skulle ha etter barnebursdagen:) dro vi hjem og hadde på uteklær, og så spaserte vi til Dodo der det var middagsservering. Alma var treg å gå igang, men da vi begynte med "førstemann til lyktestolpen", og fortsatte med det på hver eneste lyktestolpe vi kom til, så fikk hun opp farta. Det endte med et hosteanfall uten like til slutt, og da var det godt å ha et fotbrett å stå på. Kan ikke risikere at stygghosten kommer tilbake, nå ser vi jo endelig enden på hostevisa!

I morgen skal Alma i barnehagen, og jeg skal starte dagen til tannlegen klokken 8. Gleder meg ikke veldig til det. Ikke på grunn av at jeg har tannlegeskrekk eller noe sånt, men rett og slett for at jeg må ut i kulda (-12 her nå) og rulle til tannlegen klokka halv åtte om morgenen. Det blir kaaaaaaaaaldt. Klokka halv elleve kommer det en maxitaxi og henter meg, skal på 2 utprøvingsdag med nybilen! Krysser fingrene for at det blir siste gang, og at den er klar til utlevering snart. Jeg er sørpe forkjøla, så regner med at jeg deiser ned i sofaen i morgen ettermiddag, og blir der resten av kvelden. For å prøve å unngå det, er det kanskje best å legge seg i rett tid i dag. Så nå tar jeg kvelden, god natt!



Bildene er fra fredag, da kokkelerte Alma alene på kjøkkenet. Hun fikk fri tilgang til alt, og laga drue/banan/biola/sukker/kanel-tallerken. Tror hun sto i over en time og blanda, helte hit og dit, blanda i litt mer osv. Da hun smakte på sin egenkomponerte mat sier vel et ansiktsutrykk mer en nok om hvordan det smakte ;) For å si det sånn, det reiv godt i halsen!

Stay at home mum. And kid.

Jeg skrev det forrige innlegget mandag i forrige uke, og siden da har sykdommen herjet i heimen. Ok, det hørtes litt dramatisk ut. Alma er sjuklingen. Legetime i forrige uke med påfølgende resept på Ery-max for en atypisk luftveisinfeksjon. Det kan umulig ha vært riktig medisin, for på lørdag fikk hun feber og har hatt det helt til i dag. I tillegg har hosten som hun har vært plaget med siden jul bare eskalert mer og mer. Etter legevaktbesøk i går kveld fikk vi resept på Cosylan, så nå er ungen dopa ned på hostesaft med morfin.

Det er uvisst om jeg er syk eller ikke. Jeg har blitt hosta og snørra på så mye at jeg går rundt med megahypokondertendenser. I tillegg må jeg bare innrømme at når vi er innendørs hele dagen, slasker jeg, og når jeg ikke steller meg og er "ordentlig" så føler jeg meg nesten syk selv om jeg ikke er det. Så jeg vet ikke om jeg er syk eller ikke jeg. Når jeg kjenner etter så klør det i halsen, jeg kjennes tett i hodet osv. Men jeg vet at i denne situasjonen kan jeg ikke stole på meg selv.


"Se mamma! æ treng itj å åpne munnen for å drikk!"

Å være inne i så mange dager i strekk, det er jammen meg utfordrende. Etter den første dagen hadde vi liksom gjort alt. Krølle er i fin form på formiddagene, så da krever hun aktivisering. Vi har mekka julekalenderpakker fra julekalenderen 2011 (som fikk en brå stopp da mora reiste på kurs og ingen andre tok ansvar!), vi har tegna, vi har lekt med parykker, vi har spilt ludo, stigespill, mikado, vi har rydda så og si alle rom (alma har vært søppelbøtteansvarlig), vi har lekt med barbie, vi har sett filmer, vi har gått på rollerblades (alma ja), vi har bada, vi har lest, vi har vaska klær, og nå begynner jeg å gå tom for ideer!


Modellen

Noe positivt har det kommet ut av hjemmetilværelsen vår, og det er at jeg har gått gjennom nesten alle rom og renska ut ting vi skal gi bort/kaste osv. Har bare kontoret og gangen igjen nå faktisk. Eller, jeg kan ikke påstå at jeg har kvittet meg med absolutt alt jeg ikke bruker i skapene på stua, men her må man rett og slett ta baby steps. I morgen har jeg store planer om å endelig få sydd forhenget til senga på almas rom, og et foran barbieskapet hennes. Vi har hentet ned alle barbietingene vi har samlet opp gjennom årene. Vi snakker barbiedukker fra min mamma og nedover til Hannis sine. Nå vet ikke jeg når mamma fikk barbiedukkene sine, og man skal i tillegg sikkert ikke røpe alder til kvinner i den generasjonen. Men barbiedukkene er sikkert nesten 50 år gamle. Bortsett fra at min mor var en ivrig barbiehårklipper, er dukkene like fine de. Artig å ha :)


Morfaren kom med middag i dag. Etter middagen sovna han og da skred Alma til verks :)

Nå skal jeg få flytta sjuklingen min fra sofaen og over i senga, så er det nattan her. Sikkert overhysterisk mor, men jeg har aldri gitt henne sånn morfingreier før, så da liker jeg å ha henne i nærheten så jeg kan følge med på henne når hun sover. Ikke at jeg ga henne full dose da. Pinglemor som jeg er...
Det er forresten ikke verdens beste plan det å la henne få sovne på sofaen.
 muskelsyk + bær en unge på 20 kg = ikke sant!...  Forhåpentligvis er hun lett å lede i søvne ;)
Bildene er fra de siste dagers innetilværelse.
God natt!


Mormora ble leid inn til spillrunder i kveld. Mora var spillelei...

Innleggsbivirkninger.

Det man bør tenke godt gjennom før man vurderer om man skal engasjere seg i en sak eller ikke, er at når man skriver om den aktuelle saken i et offentlig rom, som feks på den offentlige bloggen sin, så er det mange som leser det man skriver og når de blir veldig engasjerte, så kan man plutselig ikke bare si at nei jeg gidder ikke likevel, jeg dropper det jeg. Så da jeg skrev dette innlegget for snart to uker siden, var det med ett ingen vei tilbake. Jeg endte i avisa, igjen.

Nå vet jeg egentlig ikke om det er lov til å bruke bilder fra nettaviser, hvis det ikke er det så rop ut så skal jeg ta det bort! Her ligger artikkelen fra Trønder-Avisa.

Foto: Johan Arnt Nesgård, Trønder-Avisa.

Hvis dere synes jeg ser en smule forblåst ut, så er det fordi jeg var det! For svingende altså, å komme seg ned til stasjonen var et kapittel for seg selv. Det var jo ikke brøyta noen steder, så jeg måtte kjøre midt i bilveien fra meg og helt til stasjonen. Banna så det svidde etter inni meg, jeg hater å være så "synlig". Hei, her er jeg, jeg tror jeg kjører en bil liksom.... :/ Uansett, da vi sto og venta på at toget skulle komme, måtte ha bilde med både meg, rullestol og tog vet dere, så satte den verste snøstormen ever inn. Det har letta litt da dette bildet ble tatt, men det var surt som bare f.

Senere på dagen oppdagete jeg at lokalavisa også har plukket opp saken, de skrev om det her. På bildet i den artikkelen ser jeg potte sur ut. Men det var fordi jeg fikk beskjed om å se sint ut altså! Bildet er fra da de skrev om den utligjengelige byen min. Som fortsatt er like utilgjengelig by the way. Jeg skrev en konkret e-post til en gårdeier i sentrum i okt/nov 2010, og etter purring sier de at de fortsatt jobber med å få til ei rampe inn til de to butikkene som er i gården. Jadda, snakker vi om å dra ut tiden så man ikke skal gidde å følge opp saken lengre eller? Av alle eiere, så er det Levanger Menighetshus som eier bygården, og det skal jeg si dere, dere som sitter inne i Menighetshuset og later som dere ikke ser eller hører meg. Hvis dere tror at jeg har glemt dere, hvis dere tror at jeg ikke bryr meg lenger fordi det tar så lang tid, hvis dere tror at taktikken deres fører til at jeg finner enklere saker å konsentrere meg om, så tar dere feil! Nå føler jeg at det hadde gjort seg med en sånn mørk og skummel latter, men det blir jo bare teit egentlig.

Dagens største gledelige nyhet er egentlig at jeg har kjøpt meg en a-plan, almanakk, filofax eller hva en nå kaller det. 2 uker inn i det nye året innså jeg at det var meningsløst å skulle huske alle avtaler, skrive ned møtedatoer på en lapp hist og her. Så for å prøve å bli litt mer organisert er almanakk herved innkjøpt. En svart sak til den nette sum av 49,95 på Europris. Ser ut som skinn men er det garantert ikke. Jeg er meget fornøyd :) Morgendagen er visst allerede fyllt opp med 5 ulike avtaler. Oh joy. Best å finne senga asap!
Vi sneiks!

Fredagstrall.

I'm a Barbie girl...

...in a Barbie world...



...life is plastic...



...it's fantastic!




God helg fra rosahodet og høna (hanen?)!

Skuffesjokk.

Jammen bra jeg kjøpte nye adventslys til Jula 2011!



"Noen" burde kanskje sjekke hva man har i skuffer og skap litt oftere. Denne skuffa kan ikke ha vært åpna på.... år...

Skomakerens barn osv.

I går var det oppstart med danseleiken etter jula, og Alma har gått over til skjørtgjengen. Jeg har (inni mitt hode) delt inn danseleikdeltakerne i skjørtgjengen og tightsgjengen. Trenger vel egentlig ikke noe nærmere forklaring på hvorfor. Alma har tilhørt tightsgjengen. Tights er best, ingen protest. Synes Alma (guuuuuud hvor mange "diskusjoner" vi har hatt på mårranskvisten i vinter om problemstillingen tights med eller uten longs...). Til bursdagen sin fikk hun jo en sånn strutteskjørtting, men hun har ikke villa brukt den på danseleiken, før nå. Så i går troppet hun opp med ullundertøy og strutteskjørt. Nætt ja.

 
Se for dere dette barnet i strutteskjørtet, og rød/oransje ullundertøy under.

Det var kommet endel nye danseleikdeltakere, og det liker vi. Jeg synes det er veldig kult at det både er jenter og gutter der, og barn fra flere verdensdeler. Når i tillegg rullestolmannaen moi sitter på sidelinjen og ser på, så snakker vi vel nesten om et fargerikt fellesskap? Haha. Krølletrollet mitt hadde store vanskeligheter med å følge med på undervisningen i går, for etter et helt semester med danseleik har hun (tydeligvis) først oppdaget av ei av jentene mangler ei hånd.

Vi snakker ikke forsiktig kikking nå og da, vi snakker ikke at man legger merke noe til noe uvant og hvisker i øret på voksenpersonen (i dette tilfellet Hannis som deltok på dansinga sammen krølle), vi snakker ikke engang utrop som "se mamma, se på hånda!". Neida, Krølle sto pal og nistirret på jenta, mens alle sto i ring og dansa. Jeg bare så på blikket hennes hvordan det kvernet rundt inne i topplokket for å prøve å finne ut av hva det var hun egentlig så. Heldigvis ble det drikkepause etter ei kortstund, og Krølle ble raskt tilkalt til tilskuerbenken der vi måtte ta en prat om hva som er greit og hva som ikke er greit.

Selv er jeg jo vant til at unger glaner som bare det når jeg kommer i rullestol. Når de ser noe som er annerledes. Og det plager meg ikke. Små barn må stirre for å lære. Men Alma liker ikke at folk stirrer på oss når vi kommer i rullestolen. Etter at Alma har begynt å gitt uttrykk for at hun ikke liker det, så har jeg tenkt mer over det selv. Fremdeles så reagerer jeg ikke på at små barn kikker. De minste barna kommer jo stormende og vil se på rullestolen fordi de synes den er kul. De vil vite hva alle knappene er, hvordan jeg styrer osv. Helt greit. De spør jo, masse! Når de blir større så slutter de med dette, da står de bare og stirrer. Er de alene (uten en voksenperson i nærheten) så synes jeg fortsatt det er greit. Barna har kommet i en alder der de (fleste) er sjenerte, de tar ikke like raskt kontakt med ukjente voksne som før. De vet selv at de ser noe som er annerledes, men de vet ikke hvordan de skal håndtere det.

Men, når slike barn er i følge med voksne, da kjenner jeg at jeg blir litt irritert når de voksne ser hva som skjer, at barnet nistirrer, men gjør nada med det. Det er de voksnes ansvar å ta tak i situasjonen (barnet) og snakke med det, snakke om hva det ser og hva det er, og gjerne si at det er greit å spørre hvis det er noe det lurer på! For spørsmål er helt greit, spørsmål er bra. Nistirring er ikke bra. Og barnet lærer svært lite av stirring når det har blitt så gammelt. Det får jo ikke svar på hvorfor ting er som de er. Og det er de de lurer på disse kidsa, hvorfor sitter hun i rullestol? Hvorfor mangler den jenta ei hånd? Når de får svar på de spørsmålene så er jo egentlig alt greit, da stirrer de ikke mer.

Da jeg snakket med Alma i går så snakket vi nettopp om dette. At det var greit å være nysgjerrig på noe nytt, men at det ikke var greit å stå å nistirre på noen fordi de var litt annerledes. Hvis man lurer på noe, så må man spørre. Kanskje tør man ikke å spørre selv, men da går man til foreldrene sine og spør, og om de er med så kan de spørre for en. Også snakket vi om at hun likte jo heller ikke at folk stirret på oss når vi kom i rullestolen. Etter det var det null problem. Ikke noe stirring resten av dansinga.

Jeg mener at når et barn er så gammelt som Alma (fra fire år og oppover) så må foreldrene snakke med det om akkurat dette. Mange sier at jammen det er bare slik unger er det vettu, de må stirre for å lære. Det er jo bare et barn, barn glaner osv. Jeg er totalt uenig! De lærer ingenting av å stirre, de må få ting forklart!  Og foreldrene gripe inn om situasjoner utvikler seg til rene stirrekonkurranser. Ikke avfei det, ikke skyld på at det er bare et barn, en må tåle sånt. Og selv om et barn er vant til en person med en funksjonshindring, så vil det ikke dermed si at det aldri kommer til å reagere på lignende situasjoner. Alma hever aldri øyenbrynet om vi ser noen som sitter i rullestol, det vet hun så mye om at det ikke er behov for hverken å stirre eller spørre. Men når hun ser andre ting derimot, da er hun med ett på spørrer'n igjen.

Det ble en skikkelig moralprekenen en tirsdags formiddag det her. Jeg må bare legge til at når jeg blir irritert så er det ikke barnet som er målet for irritasjonen min, det er de voksne som ikke tar tak i situasjonen. I mange tilfeller vil jeg tro at de voksne også er redd for å spørre, redd for å ta kontakt (voksne kan være like intense stirrere!). Og det er nettopp dette som gjør at det blir en usynlig vegg mellom funkjsonsfriske og funksjonshindrede. Slike vegger må vi få bort, og den kan bare spørres vekk.

Back to (driving) school. Og helga.

Det viste seg at jeg tok grundig feil angående utseendet til nybilen. Jeg la ut et bilde i forrige innlegg som viste hvordan jeg trodde den så ut. Mens virkeligheten var en helt annen.

Tror ikke jeg har sett så nøye på brosjyren da jeg bestilte kiselgrå. Den er da vitterligen kremhvit? Og siden jeg er langt under middels interessert i bil, så har jeg ikke brukt et øre på ekstrautstyr, til bilombyggernes store overraskelse.
"Ja du ska itj ha nå oppgradering me ekstrautstyr å sånt du da?". Jeg bare, "betale itj 10000 krona for en bilfarge eller nå anna tull æ nei. Tok ut radio'n fra gammelbilen, den funke som fjell enda. Bil e bil. Så leng den går e æ fornøyd". Ikke dagligdags å få høre slikt for mekanikermannene som jobbet der tenker jeg :)

Jeg måtte ha med meg begge el-stolene for å prøve bilfester til dem, så det ble maxi taxi på meg og stolene på fredag. Kjørte med en veldig hyggelig sjafør som ventet på meg til jeg var ferdig på verkstedet, og så kjørte han meg hjem igjen. Verkstedmennene var forresten også veldig hyggelige, jeg gleder meg til å se hva de har fått til med bilen når jeg kommer tilbake for siste test. Fikk forresten høre at jeg måtte ha testkjøring med kjøreskolelærer før jeg fikk utlevert bilen!!! Jeg bare, hæh, tulle du me mæ?! Men neida, det er en ny regel siden sist jeg fikk bil. jeg ble jo driiitnervøs allerede da, men ble beroliget om at det ikke var en test sjø, det var bare for å se at jeg mestret bilen. At alt av ekstrautstyr de har montert fungrerer osv. Mye finjusteringer visstnok. De sa også at jeg selv kunne velge om jeg ville ha glattkjøringstest eller ikke med kjørelærer. Og da ropte jeg faktisk høyt "JA". Hvem sier neitakk til gratis glattkjøring liksom. Det er tross alt 16 år siden sist, og glattkjøringskunnskapene har falmet på den tiden! Tror alle har hatt godt av glattkjøringskurs nå og da. For begynner man å skli så tar panikken en, og da er det greit å ha kunnskapen om hva man skal gjøre friskt i minne.



I helga har vi tatt livet med ro. Alma var ute i hagen med morfaren sin og bygget snølykt på lørdag. Det var 10 speik her, men de var ute i tre timer!! Ei av nabojentene kom over i hagen etter ei stund, og da hun skulle hjem ble Alma med henne. Da jeg kom og hentet henne etter en time skulle hun såklart ikke hjem. Stas å være med storjentene :) Begynner å skjønne at jeg begynner å få ei storjente selv, i tillegg til å være på besøk hos kompiser uten meg, så har hun også fått sin første bursdagsinvitasjon i barnehagen. Veldig stas kan jeg fortelle dere. Og hun gleder seg stort! Vet egentlig ikke hvordan slike happeninger fungerer jeg, skal foreldrene være med eller ikke? Bruker det å stå på innbydelsen? Uansett så har Alma bestemt at hun skal være der alene. Men vi får nå se hvordan det går når jeg leverer henne før vi spikrer den avgjørelsen tror jeg.

I dag startet vi dagen med å rydde rommet til Krølle. Et kapittel for seg selv egentlig. Er det mulig å ha så mange tig på et lite rom?! Og hva er tingen med å begynne å ta ut ting å leke med dem mens vi liksom skal rydde?! Arg!
Vi fikk til slutt "lurt" henne til å velge ut ting som vi skulle legge vekk, ved å si at vi skulle da ikke kassere dem sjø, vi skulle bare ta dem med til mormor, så hvis hun fant ut at hun ville leke med dem igjen så var de der. Det stemmer forsåvidt, det er mormora som lagrer almating som hun har vokst fra. Men de kommer ikke til å være tilgjengelige for lek, havner nok heller i ei kasse i en kjeller eller på et loft tenker jeg. Ikke at det kommer til å bli et problem, kan aldri i livet tenke meg at hun etterspør lekene igjen. Det er hvertfall blitt litt bedre der inne nå, men det er fortsatt forbedringspotensiale...

Nå skal jeg hoppe til sengs for å være opplagt til ei ny uke. Værmeldingene på nett (yr og storm) forvirrer meg stort angående neste ukes vær. Kan ikke legge frem uteklærne før man har stukket hodet ut av vinduet om morgenen og sjekka ståa tror jeg. Går da bra det og :)

God natt!

Snart ny bil! Og togsinne.

I dag kom de endelig og hentet gammelbilen min som har stått avskilta utenfor døra mi i over en mnd. Jeg skrev under på to ark, og vips var jeg kvitt den. Krysser fingrene for at det ikke kommer en faktura på ting og tang jeg må betale for før den selges videre. Ikke lange tiden etter at bilen var hentet, ringte telefonen og det var fra bilsenteret (?) i Trondheim, de vil at jeg skal komme dit på fredag for å prøve ut nybilen, se på utstyret jeg skal ha osv. Jippi!


Husker ikke om dette er fargen jeg får, men  den er ganske lik hvertfall!

Det var noen som spurte meg her en dag, om jeg ikke gledet meg vilt til jeg får bil igjen. Sannheten er at jeg ikke merker stort til at den har vært borte i over en mnd, det går faktisk veldig bra å være uten. Såklart, det har ikke blitt like mange svippturene til kjøpesenteret i det siste, men det er jo egentlig en veldig bra ting. For svippturer kan ofte bli dyre de. Det eneste problemet jeg har opplevd i min tid som billøs, er at jeg er stuck på Levanger.

Jeg har mange venner og familie i Trondheim, og i tillegg er det både kurs og møter der som jeg burde delta på nå og da. Men hvordan i all verden skal man komme seg dit når man har elektrisk rullestol og ikke bil?! Buss har aldri vært spesielt tilgjengelig for rullestolbrukere, hvertfall ikke ut i distriktet her. Så er det toget da. Det går en gang i timen, og er veldig greit å ta. Men vet dere hva? Trønderbanen tar ikke med elektriske rullestoler! Jeg holdt på å dette av stolen da jeg fant det ut, for jeg har da vitterligen tatt tog til Trondheim, med el-stol. Og det gikk helt fint det!

Så dette vil si at om man bor langs trønderbanen, bruker el-stol og ikke har bil, så er man uten muligheter til å komme seg til en annen by. For hvem har råd til å ta maxi taxi i 8 mil? Ikke jeg. Siden jeg har tatt toget med el-stol, og opplevd at det ikke var et problem i det hele tatt, det var jo både rampe/skinner og plass til rullestolen på toget, så ringte jeg til kundesenteret til nsb for å høre om det virkelig stemte det som sto på nettsiden deres.

Joda, det stemte det kunne kunderådgiveren fortelle meg. Togsettet på trønderbanen var for gammelt å trangt til at det gikk an å få på el-stoler. Jeg bare, men det stemmer jo ikke, for jeg har jo tatt toget med el-stolen min. Kunderådgiveren måtte konferere med sjefene sine etter at jeg hadde en lang utgreiing om hvor diskriminerende det var å nekte noen å ta toget når det vitterligen ikke var noe i veien for å få med rullestoler. Etter en lang ventetid kom hun tilbake og mente at den rullestolen jeg brukte sikkert måtte være mindre enn max målene som sto på hjemmesida deres. Såklart er den mindre enn de målene! Målene på hjemmesida er jo max mål. Så om man har rullestoler som er innenfor, eller mindre enn målene, så er det jo ikke noe problem! Men neida, det hjalp igrunnen ikke. Det var opp til konduktøren på toget om jeg fikk bli med eller ikke kunne kunderådgiveren fortelle meg. Og lurte samtidig på om jeg bodde langt fra stasjonen, slik at jeg kunne gå ned å prøve å bli med når toget kom. Det var på dette tidspunktet jeg fant ut at det egentlig var mest lurt av meg å bare avslutte samtalen. Arrrrrrg!

Det er helt utrolig at man i år 2012 fortsatt finner ut at statlige institusjoner fortsatt bedriver diskriminering mot funksjonshindrede. For NSB står faktisk for de Norske statsbaner! Måten de driver butikken sin på, vil si at fra Trondheim og nordover kan du bare glemme å ta toget hvis du bruker el-stol. Hold deg hjemme isteden liksom.
Så når jeg må til Trondheim for å prøve ut nybilen min, og må ta med el-stolen min, for det er liksom den som skal prøves i bilen, og samtidig er uten bil? Ja da sliter jeg big time.

Et av nyttårsforsettene mine er liksom å være litt mer sånn "me, myself and I". Prioritere bort ting, gjøre mer som er bra for meg, ikke engasjere meg i tusen ting, være flink til å si nei, ikke ta på meg flere verv enn jeg har, ikke alltid være den som skal "redde verden" osv. Men nå kjenner jeg at det forsettet brister litt, for jeg kjenner at jeg ikke helt klarer å legge fra meg denne saken. Om det så er bare å sende den videre til andre, så må det gjøres noe med problemet!

Nuvel, får sove på det tenker jeg. Tomorrow is another day, som ghaneseren sier ;)
Tomorrow er også dagen for første tannlegebesøk på to år for undertegnede... Usj.
Wish me luck sier jeg bare...

God natt! :)

En fuktig start på 2012.

De fleste setter seg som mål at den første hverdagen i et nytt år liksom skal sette standarden for resten av året. Da går man friskt på med trening, sunn mat, rutiner osv. Jeg håper ikke vår første hverdag setter standarden for resten av 2012, for jeg våkna av at jeg ble spydd på i mårrest.
En time før det skjedde var jeg med Alma på badet, for hun hadde vondt i magen sa hun. Tilbake i senga mente hun at det var fordi hun var så tørst, så hun fikk bælme litt vann (angrer på det gitt) før vi la oss ned igjen. Hun var som en mark i senga, så jeg ante jo at ikke alt var helt som det skulle. Hun ligger på magen og plutselig løfter hun opp hodet og leverer tilbake alt vannet hun drakk. Jeg haster avgårde for å finne noe å ta imot med, men innen jeg kommer tilbake er tre hodeputer, ei dobbeldyne og to madrasser rammet. Vaskedag it is!


Sniker inn et bilde av Almas julekulekolleksjon, 2011. I år gikk hun for paljetter :)

Krølle lå på sofaen og sov i rykk og napp helt frem til klokka halv ett. På den tiden fjerna Hannis og jeg alle spor av jula her inne. Ja bortsett fra de to julestjernene mine da (planter altså), kan jo ikke kaste dem før de er døde, noe annet ville vært barbarisk. Da alt var pakket i esker og stuet i garasjen, dro Hannis avgårde for å handle dopapir og Big Bite. Det har vært et tragisk liv her siden nyttårshelga skal jeg si dere, enn å glemme å handle inn dopapir til det nye året. Men det går veldig bra med sånn kjøkkenrull også! ;)

Uansett, da Hannis var kjørt avgårde på handel, våkna Krølle til liv i sofaen. Hun satte seg opp, så på meg og sa "mamma, om ett minutter så bli æ frisk igjen". Og det stemte søren ta meg! Etter ett minutt var hun propell. Og veldig, veldig i form igjen. Jeg måtte ringe Hannis og legge til brød på handlelista, for "æ vil ha brødskive, æ e sulten!". Kjøpte med en Big Bite med laks og eggesalat til henne også, og den gikk ned på høykant. Tøtta var så hyperaktiv at Hannis bare så på meg og sa "ka har du gitt a mens æ va bort?". Jeg sverger, jeg gjorde ingenting!!


Tomt?!

Etter at hun hadde spist maten sin, gikk jeg i dusjen, og da jeg kom ut hadde hun tømt sjokoladeskåla og potetgullskåla, og kunne gjerne ha tenkt seg mer snop! Og til middag bestilte hun rømmegrøt, av alle ting. Jeg erklærte henne frisk jeg. Trodde først det var omgangen, men det kan det umulig ha vært. Både jeg og Hannis terger mamma og sier til henne at det sikkert er julepølsa hun serverte Alma i går. Da blir hun driiiiiiiiitfornærma. Så da sier vi det såklart minst en gang til ;)

I ettemiddag har vi bare slaffa rundt her hjemme. Er jo liksom en "regel" om at man ikke skal ut når en er hjemme fra barnehage/skole har jeg skjønt. Det har gått helt greit, men kjenner jo at man ikke kan være innendørs mange dager i strekk med en aktiv fireåring. Det er kort vei mellom lykke og trass, og det fikk vi da merke da jeg endelig skulle montere luftfukteren jeg fikk i fjor. Vi trengte noe å sette den på, og da Hannis hentet en av krakkene til Alma fikk hun anfall. Og okkuperte krakken (som hun så og si aldri bruker selv såklart).



Vi ble venner igjen, og nå ligger Krølle i senga og sover søtt. Jeg kikker på de svenske Hollywoodfruene og humrer for meg selv. Satser på en superproduktiv dag i morgen!
Vi tastes :)

Nyttårsnøtta for 2012.

Så var vi kommet til den siste dagen i 2011. Og vi sov til klokka ti ;) Hadde egentlig en plan om å være ut på tur klokka ti i dag jeg, men pytt pytt. Googla meg nettopp frem til at kjøpesenteret er åpent til klokka fire, så da har vi ingen hast. Alma og Hannis har satt seg under pleddene og sveiva igang "hu med håret"-filmen. Dvs Rapunzel. Filmen Alma så sånn ca 40 ganger på flyet til og fra Ghana i sommer. Fenger fortsatt like mye tydeligvis.

Det er visst obligatorisk med sånn kavalkade over 2011 når man blogger, men jeg melder meg ut jeg. De som vil lese om bloggeåret mitt får heller lese i arkivet. Sånne nyttårsforsetter er jo også ganske vanlig. Jeg har ikke fundert meg frem til mine enda. Mange synes slike nyttårsforsetter er noe tull, men jeg liker tanken på det jeg. Å reflektere over året som har gått, tenke over hva en har gjort og ikke gjort, hvordan en har oppført seg osv. Og ta med det over i det neste året med eventuelle justeringer. Det er jo det nyttårsforsetter går ut på. Å justere seg.

Men som sagt, jeg er ikke helt i mål med mine enda. Det kommer nok. Må bare bli ferdig med denne helga først, så har jeg tid til å tenke jeg også. De siste kveldene har vært totalt tankefrie, for jeg har sett på sesong 2 av Glee. Guro the Gleek har storkosa seg ;) For de av dere som kjenner til Glee, så vet dere at de dedikerer hele episoder til enkelte artister nå og da. I går kveld kom jeg til disk 5 i dvd-boksen, og der var det en hel episode med sangene til en artist. En artist som jeg aldri har skjønt meg på. En artist som får kvinner som er tredobbelt så gammel som han til å hyle som fjortiser, en artist som ikke lager bra sanger (?), en artist som noen ganger uttaler seg om aktuelle saker og får meg til å bli veldig flau på hans vegne, en artist som i en alder av 16 år laget en film om livet sitt, en artist som ser ut som om han er 12 år men som likevel er alle kvinners drøm (?). Og jeg skjønner det ikke!!! Ikke i det hele tatt. Og det ergrer meg. Hva er det resten av verden har skjønt, og hva er det jeg har gått glipp av? Dette må man bare gjøre noe med!

Så, i 2012 skal jeg finne ut svaret på;
Hva er det med Justin Bieber!?



Hvis du vet hva det er med denne gutten, hva det er som gjør at kvinner på 30+ hyler av sine lungers kraft når han viser seg, hvorfor denne gutten er å regne som et sex-symbol(!?), let me know!
Jeg tror jeg har en hard nøtt foran meg i 2012, for jeg skjønner det ikke!!!....

God nyttår by the way :)

Femte dag jul. Søren hvor det går!

Nå er det sannelig blitt 5. juledag allerede, og juleferien er snart over!!.... Tida flyr, og jeg liker det ikke. Ikke de store begivenhetene som har skjedd her den siste uka, og det er egentlig veldig godt. I kveld har Almas oldefar vært her på vaffelkos. Alma fikk bestemme menyen på kveldsmaten, og vafler midt i all julematen var godt det. Vi så på diverse nyhets- og underholdningskavalkader for 2011, men når Dirty Dancing begynte og jeg jubla der jeg satt, da tok han en taxi hjem gitt.

Resten av dagen ble tilbragt i Trondheim. Vi tok et julebesøk til Veronica med fam. Kjempekoselig. Krølle var litt smågrinete til å begynne med, men da vi fikk servert fiskeboller i terteskjell steg både blodsukkeret og humøret betraktelig. Nyyydelig panacottadessert (skrev jeg det rett?) fikk vi også. Vi har ikke en stor familie å skryte av, så kjempekoselig å kunne besøke the extended family i jula :) Vero er fadderen til Alma, og både hun og foreldrene er flinke til å følge opp snuppa mi. Vi er kjempegla i dere!

Jeg har ikke hatt noen ordentlige festligheter her hjemme i jula enda. Bortsett fra julelunsj med pappa og Hannis her på julaften. Og min bror og forlovede på filmkveld i går. Så i morgen kommer mamma og co på middag her. Tenker jeg lager noe så u-julete som spinatsuppe med rundstykker jeg. Hannis er blitt vegetarianer (!!), og nesten alt jeg kan å lage inneholder kjøtt. Suppe er en safe og kjøttfri ting, så det blir det. Dessuten fikk jeg sånn parmesanrivejern til jul, det må jo brukes, og det er sikkert godt med et parmesandryss over suppa (?).

En ting vi har gått glipp av i denne jula er utelivet. Det vil si å være utendørs, ikke festing og slikt som mange kanskje legger i ordet "uteliv". Det har jo for søren meg vært et ufyselig vær hele jula. Først i går ble det greit her. Og det har til og med kommet noen centimeter med snø. I dag var vi jo på bytur, men i morgen tenker jeg at vi tar på oss uteklærne og tar en skikkelig tur med akebrett eller spark. Permoen er allerede satt til lading :)

Snakker om uteliv, jeg har jo faktisk vært på en festlighet på kveldstid faktisk. Tredje juledag var jeg på kørgfæst. Jeg stilte med saltkokte poteter, aioli og baconsurrede dadler. Det slo an, og det var masse andre godsaker der også. Det var en kjempehyggelig kveld med gode venner, skravvla fikk kjørt seg :) Takk til vertskapet for en super kveld! Jeg bøtta innpå med vann hele kvelden, så formen var upåklagelig dagen derpå. Men siden jeg hadde barnefri så sov jeg til jeg våkna, og det skjedde ikke før halv to.... ;)

Nå er det vel egentlig best at jeg tar kvelden siden jeg skal ut på tur i morgen. Så god natt til dere alle. Og hvis dere funderer på hva vi driver med på bildene i dette innlegget, så ser dere vel at jeg er reinsdyret, Alma er nissemora og Dodo er nissejenta?? På det første bildet sitter vi og ser på teater, og på det andre bildet drar reinsdyret nissemora og nissejenta på tur. Bildene er fra 2. juledag da vi var på middag til Dodo og Roar. Vi tok en litt sånn der casual stil som dere ser... Haha.  Mamma, grunnen til at jeg sladda ansiktet ditt på bildet var at du snakka på alle bildene og så helt dust ut! ;)

God natt!

Julekveldsvisa. Guro edition.

"No har vi vaske golvet (check) og vi har børi ved (check), og vi har sett opp fuggelband (uups) og vi har pynte tre (check)....". Så det blir jammen meg jul i år også! :)


Alma er igang med julestøvtørkingen!

Dagen i dag startet veldig bedagelig, men nattdrakttendenser til langt utover formiddagen. Men så satte lillejulaftenstresset inn i en periode, med matshopping på kjøpesenteret der jeg også kjøpte de aller siste julegavene. Mamma og Alma ble sendt til barnehagen for å levere en liten oppmerksomhet til de som jobber på avdelinga til Alma mens jeg og Hannis tok frem julepynten fra garasjen. Vi pynter ikke med juleting før 23 desember vi, før det har vi advent. Og kun advent.


Ryddegjengen :) De flytta på sofaen to ganger før vi (jeg) fant ut at sofaen egentlig kan stå der den bruker....

Jeg fikk ryddet heimen i nogenlunde stand til mamma og co kom på grøtmiddag, der vi alle leita desperat etter mandlene. Jada, vi har to mandler vi. En i hver kasseroll. "Noen" har ikke store nok kasseroller til å brødfø familien på en gang. Min bror fant den ene etter ikke så veldig lang tid. Den andre var nowhere to be seen. Alma var helt på felgen på enden av bordet, hun spiste og spiste, men var egentlig veldig mett. Opprinnelig hadde jeg ikke tenkt å "jukse" mandelen til Alma, man må lære seg å tape osv hadde jeg funnet ut, men jeg tenkte "skitt au", det er jo to mandler osv. Så Hannis greide faktisk å lure en mandel i grøten på fatet til Alma uten at hverken hun eller mormora oppdaget det. Snuppa var helt fra seg av lykke da hun fikk mandelen i munnen! "æ fant den, æ fant den!!" ropte hun så det flommet grøt nedover haka. Hun var så glad at hun strålte, og smilet gikk fra øre tli øre, og da tenkte jeg at det var ganske bra at jeg juksa litt :)

Da besøket vårt var gått pyntet vi juletreet. Som jeg har fått av pappa, og det er kjempefint! Alma hang som vanlig alle kulene på samme plass nederst på treet. Da hun så seg fornøyd med oppgaven satte hun seg i sofaen og så på Emil, mens jeg danderte kulene litt mer spredt. Treet er så høyt at stjerna på toppen ikke få plass, men skitt au. Vi har glitter som skal på treet, men det må vi ta i morgen når pappa kommer på julelunsj, for jeg rekker ikke opp. I år har jeg prøvd å begrense juletrepynten litt, for i fjor hadde vi på så mye at det så ut som et tivoli i stua her. Men det er ikke bare rød og hvit pynt altså (selv om det ser sånn ut på bildet), det er masse fargepynt som er arvet av besteforeldre og som Alma har laga. Spesielt den papirlenka med ca 7 ledd i som henger midt på treet, den er hun veldig stolt av. Kom hjem fra barnehagen med den i år, og den har hun gledet seg til å henge på treet lenge. Den trekanta pappnissen med garn rundt som henger nederst til høyre laga jeg da jeg gikk på barneskolen :) Fargekonglene er fra farmora og farfaren min ♥ Det er ikke så enkelt å se det, men over lenka henger ei julemus. Den er arvet fra mormor og morfar ♥. Jeg liker juletrær med historier.

Siden jeg tar vare på alt av julepynt med en historie, så har jeg mye! Alt for mye. Tror ikke jeg har frem en tredjedel engang hvert år. Det er liksom litt begrenset hvor mye jeg kan stappe inn i en ikke veldig stor leilighet uten at det ser overfylt og rotete ut. Men noen ting må frem. Som disse to...



Det er talglys, men nåde den som tenner på dem!!! Jeg fikk dem av farmor og farfar da jeg var ei lita, lita jente, og de er frem hvert eneste år. Det blir ikke jul uten! De har brukt å stått på tv-benken, men i år er Alma så stor at jeg frykter at de kan bli pillet på, så nå står de på vegghylla mi. Under vegghylla er den kunstnerisk danderte nisselandsbyen min! Haha, jeg ler selv, men det er sant altså. Da jeg og Hannis var innom Ikea i går (var på julegaveleveringsrunde i trondheim) og jeg fant ei lyslenke til den nette sum av 34 kroner, så var det virkelig prikken over i'en for utførelsen synes jeg. Vet ikke om det er så julete med diamanter, for det er lysene på lenka forma som, men om man ikke studerer den nøye så er det sikkert ingen som legger merke til det.



Ekstremt dårlig bilde. Skitkamera. Men det var mye værre når jeg hadde på blitz altså, jeg lover! Det grønne juletreet som står bak det fantastisk fine (kremt) pepperkakehuset er forresten et mesterverk kreert av min bror da han gikk på barnehage eller skole. Husker ikke helt. Og det var vel han som laga den, eller var det Hannis?? Hmmm... Gammel er den hvertfall!

Nå er dette allerede blitt tidenes lengste innlegg, men før jeg slutter av må jeg bare legge til at vi såklart har satt ut grøt og juice til nissen i kveld! Og han har visst vært her uten at jeg har merka det, for julestrømpa til Alma er pinadø meg fylt opp allerede ;) Den unge frøkenen er forresten meget spent på morgendagen, og humøret har pga det vært meget skiftende. Det har vært tøft for et ungt sinn å motta gave på gave de siste dagene, med beskjed om at de ikke skal åpnes før på lørdagen. Det er ikke bare forkjølelsen som gjør at stemmen til tider har vært hes, for å si det sånn. Det blir spennende å se hvordan morgendagen blir, for jeg tror nok hun har sett for seg pakkekalaset ganske så tidlig på dagen.


Nissejenta mi før nissefesten i barnehagen på tirsdag. Finfin nissekjole som Morfaren sponsa. Skulle absolutt ikke ha fregner osv i ansiktet, men gjett hvem som kom hjem med både fregner og røde kinn ;)

Jeg skal nyte freden og roen en liten stund til med Bridget Jones på tv'n, godteri og brus på bordet. Håper jeg har husket alle julegaver (det blir faktisk noen nyttårsgaver i år..), julekort eksisterer ikke, men derimot kommer det helt garantert nyttårskort. Finklærne ligger ikke frem, men vi finner nok noe å ha på oss i morgen. Bordet er ikke dekket til julelunsj enda, men maten kommer nok på bordet i rett tid likevel. Vi er ikke nyvaskede, men et morgenbad på julaften gjør nok susen. Jeg stresser ikke, for det blir jul uansett. Og den skal bli fin!

God jul til dere alle sammen!
Stor klem fra Guro og Alma Fafaly ♥

Baking i pysjamas.

Å være billøs i julestria går så det suser. No problem. Særlig etter at jeg fikk på vinterdekkene på permoen, da åpnet det seg en ny vinterverden der ute (en der man slipper å skli sidelengs nedover bakken utafor her). Det eneste jeg sliter litt med er at det tar ganske så mye lengre tid å kjøre permo enn bil. Jeg kommer ikke for seint eller noe sånt på grunn av det, men siden jeg av en heller annen grunn "glemmer" at jeg kjører permo fra a til b, så stresser jeg opp meg selv. I dag feks, kom jeg først inn døra klokka nesten halv åtte i kveld. Da hadde en tur på kafè og julelunsj med venninner, julegaveshopping og middag til pappa plutselig blitt en sammenhengende greie, for jeg rakk jo ikke hjem mellom hvert slag. Takk og lov så hentet pappa Alma i barnehagen mens jeg shoppa, og kom og tok med seg et lass poser jeg hadde dandert bakpå permoen.


Oppvaskeren. I nattdrakt.

Det var dagens referat ser jeg. I helga gjorde vi litt av hvert. På søndag sto jeg og Alma på kjøkkenet klokka halv to på dagen og baka kokosmakroner. I nattdrakten. Fantastisk godt å ha sånne daffedager. Alma insisterte på å ta oppvasken etter bakinga, og det sto hun tjona med kjempelenge. En hel bakebolle med såpevann endte sin ferd på kjøkkengulvet, men pytt pytt. Alma ble forresten helt hysterisk "åh nei!! vi må jo ikke ha vann på gulvet, mammaaaaaaaaaaaaa" (vi har pergo og barnet har tydeligvis blitt smittet av moras "vi må ikke søle vann på gulvet"-hysteri....).


Tadaaaaaaaaaaaaaaaaa!

Jeg har egentlig ikke så mye fornuftig å komme med i dag kjenner jeg. Grunnen til at jeg fortsatt sitter her (har traffikert strekningen kjøkkenbord-sofa i et par timer mens dette innlegget er skrevet, måtte kikke på hollywoodfruene også vet dere;), er meget mulig at jeg utsetter alle de tingene jeg gjøre i kveld. Ferdigstille rapporten jeg holder på med, lage de få gavene jeg har på julegavelista i år, pakke inn julegaver (nei, jeg tilhører ikke den gjengen som eeeeelsker å dille med innpakningskreativiteter) og ikke minst, julekortprosjektet mitt. Fader, det skar seg totalt her i helgen. Skulle være lur, derfor limte jeg en julehilsen på baksida av noen bilder jeg bestilte opp. Jeg limte til den store gullmedaljen på lørdagskvelden, og da jeg våknet på søndag sto alle bildene i bro på stuebordet.... Sløste "bare" 17 bilder på det prosjektet, må finne på noe lurt med de resterende.



Ja, så har vi hatt Buffy (the barking dog) på helgeovernattingsbesøk. Alma har fotografert besøket vårt. Hun kunne gjerne ha tenkt seg å ha Buffy her forever and ever, mens mora senket skuldrene ett hakk da hun ble hentet. Fin hund og alt der der altså, men litt for krevende for min smak (jeg er ikke noe dyremenneske, så egentlig teller vel ikke smaken min i det hele tatt).

Nå får jeg vel sette igang med litt julegavepakking (stønn), god kveld og natt!

Nå har vi vaska... Nei det stemmer, det har vi jo ikke.

Nå er det kun 9 dager igjen til julaften, og hvis vi ikke har tenkt å bruke selve julaften til juleforberedelser, så er vi faktisk nede i 8 !! Jeg har nettopp bestilt bilder til julekortene på nettet. Ekspressbestilling, kan hentes i morgen. Kikket gjennom julegavelista mi i formiddag, og konkluderte med at jeg ligger skikkelig dårlig an. Alle de hjemmelagde julegaveplanene mine er bare å glemme. Jeg har kun bakt èn sort julekaker hittil, colakaker. Pepperkakehus ble kjøpt ferdig på tirsdag, pyntet av Alma og satt sammen av meg og Hannis om kvelden. Julevask, hva er det? Almas hjemmelagde julegaver er langt fra ferdigproduserte, men det bekymrer henne ikke det grann. Mora derimot, stresser litt.


Vann på pose, et must å kunne håndtere i Ghana.

Skikkelig kjipt innlegg, ikke sant. Men poenget er at jeg ikke bryr meg det døyt om alt dette julestresset et sekund akkurat nå, for jeg er på hotell i Trondheim og bare slapper av sammen koselige mennesker! Vi måtte haste-lage et siste kurs i år, og pga kjempekort tidsfrist ble vi ikke mange. Men gudbedre hvor koselig vi har det. Likemannsarbeid er rett og slett å snakke sammen, så det gjør vi, til gagns.I tillegg spiser vi gooood mat på Solsiden hver kveld. Det har vært tid til julegaveshopping, og jeg har kjøpt en og en halv julegave! Jeg har kjøpt med meg delikatessesjokolader til hotellrommet, og koser meg med tv og sjokkis i hotellsenga hver kveld.

I morgen sender vi ut assistentene til meg og Laila for å kjøpe Dromedarkaffe til kaffepausen vår, chilikaffe, here I come sier jeg bare! :D I morgen rundt klokka to setter jeg meg på toget tilbake til Levanger, og da er det hjem og fiffe seg litt opp før man setter kursen mot nabo Yngvild og Førjulsjentekveill med Afrikastudiejentene! Og ikke nok med det, på lørdag er det visst julefrokost samme sted, pluss at jeg og Hannis skal lage julegodt senere på dagen. Hannis har planlagt vaniljefudge (?), mens jeg satser på Bountykuler og marsipankuler. Jeg har store planer om å være ferdig med alle julegavene på mandag, så håper det er søndagsåpent denne helga! I samme slengen har jeg faktisk tenkt å bake pepperkaker på søndag også. Så det så!
Kanskje det blir jul likevel? :)

Nå skal jeg trekke dyna over nesa og sove god og drømme søtt til i morgen.
Hva har Ghanabildene i innlegget å gjøre? De er i samme stil som julekortbildet jeg bestilte. Bare at det er enda mer "afrika" ;)

Les mer i arkivet » November 2014 » Oktober 2014 » August 2013
Guro

Guro

36, Levanger

Jeg er Guro. Mamma til en andreklassing. Bor midt i Norge (sånn ca). For det meste på 4 hjul.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits