Guro og Alma - på 4 hjul i svingene.

I dag er dagen da jeg liksom skal begynne på et nytt og bedre treningsliv. Da jeg bodde i Trondheim trente jeg jo (ca) to ganger i uken på Idrettsbygget på Dragvoll pluss at jeg gikk på bassengtrening med fysio en gang i uken. Etter at jeg flyttet tilbake hit har det vært null trening. Fy skamme seg!
Nå skal det sies at jeg har ikke hatt store overskuddet til trening etter at Alma ble født, men nå er hun tross alt to år, og jeg har tid og overskudd til trening igjen. Men det var det der med å få sparket seg ivei den første gangen da... Siden pappa er medeier i et bittelite treningsstudio her, så trener jeg gratis. Og siden han har nøkkelkort kan jeg trene når jeg vil på dagen. Egentlig er det bare åpent om ettermiddagen/kvelden. Det er en "mannfolkgym", dvs det er så og si bare menn som trener der, gjerne litt oppi årene (info fra Joe som bruker å trene der i åpningstidene når han er her). Jeg tror jeg holder meg til formiddagene når det er tomt jeg. Hvertfall den første tiden.

Oppmøteplikt er klokken 11.30 i dag. Jeg gruer meg allerede til tredemøllen. Oppvarmingen tar jeg alltid på den. Da jeg trente på Idrettssenteret var jeg faktisk ganske god på den. Dvs, jeg gikk forholdsvis lenge. Sendte en mld til min treningsvenninne fra studiedagene i gårkveld om at NÅ skulle jeg begynne å trene.
Etter oppmuntringer osv skrev hun dette :

"huske du på dvoll (les: Dragvoll) den gangen da vi begge gikk på tredemølla t fanden tok oss pga han idiotn som sto å venta på tur å itj hadd trua på oss?!!?"

Jeg kunne ikke erindre hva hun snakket om, så jeg fikk en mer utfyllende forklaring:
"joooo... hain som stil sæ demonstrativt opp foran oss å venta fordi han åpenbart itj trudd at vi holdt ut læng? Du gikk en halvtime å æ jogga som en gal!"

Og da holdt jeg på å le meg ihjel, for klart jeg husket det! Vi brukte alltid å begynne med tredemølle der også, og det var noen ganger kø, dvs vi måtte vente på tur. Det er ikke til å stikke under en stol at både jeg og treningsvenninnen min ikke var av de mest "fænsye" trenere på idrettssenteret. Vi hadde ikke stilig treningstøy og vi var vel ikke akkurat av de best trente. Det krydde derimot av innbitte treningsnarkomane der, og vi moret jo oss selvfølgelig stor over å baksnakke dem og knise av dem hele tiden mens vi trente, litt moro må man jo ha det på trening! :)

Vi moret oss over de treningsfrikene som var der, mens de moret seg sikkert like mye over oss treningsnerder som drev med noe de sikkert ikke kalte trening engang. Men, oppførte de seg som han idioten (treningsvenninnes utsagn, hihi) så kunne du banne på at vi peisa på bare på trass. Og han dusten som åpenbart trodde at vi skulle holde på i bare noen minutter skulle hvertfall ikke få rett! Så vi gikk. Og gikk og gikk og gikk og gikk. Treningsvenninne jogget til og med. Det er utelukket for meg. Men å gå i en halvtime, på forholdsvis høy fart (måtte jo vise at jeg ikke var ute på en søndagstur) er ganske så mye til meg å være. Jeg er jo tross alt muskelsyk.
Tror nok vi kjente blodsmaken i munnen på slutten begge to. Men det var så verdt det! Vi greide å tørke det overlegne blikket av det bleike trynet på treningsfriken ja! :D

Er det noe jeg ikke har, så er det treningsbilder. Derfor legger jeg ut et bilde av premien i gjettekonkurransen jeg hadde. Zzzzilje vant dette, et påskeegg, servietter og et putetrekk i påskefarger. Nå skal det sies at jeg trodde jeg kjøpe en duk og ikke et putetrekk. Det så jeg først da jeg pakket inn gaven gitt. Men, men. Et påskeputetrekk er jo også bra å ha? :)

Jeg ble utrolig provosert da jeg klikket opp nettavisene i dag. For de uvitende så snakker jeg om denne saken, om Professor Per Solvang som mener Lars Monsenprogrammet "Ingen Grenser" er et freakshow.
Her er hva han blant annet har sagt om programmet.

"- Det blir egentlig helt på grensen til en form for freakshow. Disse menneskene kjemper mot det å bli beglodd hver eneste dag, sier professoren til radiokanalen.

- Det er noen perspektiver ved programmet som er kritikkverdige. Fokuset ligger bare på enkeltindividet, og dermed får man mye fokus på det kuriøse, altså funksjonshemningene, sier Solvang.
Han forteller at det han etterlyser, er en tematisering av de faktiske problemstillingene funksjonshemmede møter i hverdagen.

- Det handler like mye om en kamp for inkludering og tilrettelegging, og det perspektivet er ikke med i TV-serien. For funksjonshemmede i Norge handler det også om en politisk og økonomisk kamp som overhodet ikke er med i programmet.

-Deltakerne blir nærmest beglodd, sier Solvang som legger til at han forstår at programmet også kan ha noen positive sider i synliggjøringen av menneskers muligheter.
Men fokuset er for mye på enkeltindividet, sier Solvang"

Dette er uttalelser som kommer fra en professor i rehabilitering, som har funksjonshindrede som sitt spesialfelt. Jeg er rett og slett sjokkert! Å bruke betegnelsen "freakshow" er så utrolig respektløst og ufint og nedlatende at jeg har ikke ord. Hvis hensikten til professoren er å "beskytte" de stakkars deltakerne i serien så vil jeg si at uttalelsen hans jobber ganske mye mot hensikten. Jeg skal være enig i at enkelte mennesker glor på funkjsonshindrede. Hallo, jeg bruker jo rullestol selv og er vel vant til å få noen blikk. Men en ting er sikkert, blikkene blir færre og færre etter som årene går. Da jeg var lita jente i rullestol kom det fremmede damer bort til meg og ga meg penger til is. Nå, 20 år etter er det kun korte blikk jeg får. Og hvorfor er det blitt slik? Jo fordi flere og flere funksjonshindrede faktisk viser seg i samfunnsbildet. De er blitt en del av samfunnet. Ingen blir "gjemt bort" lengre. Dermed er ola nordmann blitt mer vant til et mangfoldig samfunn. Uten funksjonshindrede som gikk ut i samfunnet for å la andre "beglo" dem, hadde vi faktisk ikke kommet så langt som vi har.

Jeg vet ikke om hvordan andre funksjonshindrede opplever det, men jeg kjemper ikke mot å bli beglodd. Jeg kjemper for å opplyse folk jeg. Og det innebærer at de i en periode kan glo, spørre og grave så mye de vil. For når det vet, så er det ikke interessant å stirre lengre. Når professoren sier at deltakerne nærmest blir beglodd, så må jeg bare le. Hvilken realitydeltaker melder seg på en serie hvis de ikke vil at tv-seerne ikke skal stirre på dem?! Som min gode venninne L sa, "puppedamene i Robinson osv. Der kikker jo alle på puppene og ikke på dem" :D

Professoren påstår også at fokuset ligger for mye på enkeltindividet, og dermed får man for mye fokus på det kuriøse, funkjonshindringene. Ehhh.. Jeg begynner å lure på om han i det hele tatt har sett på serien. Jeg har sett den jeg, og det som slo meg at det var ganske så lite fokus på enkeltindivider, mens det derimot var et stort fokus på samarbeid og interaksjon mellom mennesker. De opptrer som en gruppe på tvers av kjønn, alder, funksjonshindringer osv. Og ikke minst, serien tok opp et tema som er så utrolig viktig, det å ta imot hjelp. Er det noe vi funkjsonshindrede ikke liker, er det å ta imot hjelp fra andre. Mens funksjonsfriske ikke kan skjønne hvorfor vi ikke kan be om hjelp fra venner og familie om det er noe vi ikke kan eller får til. Det her er en helt annen diskusjon, men poenget er hvertfall at i "Ingen Grenser" så innser deltakerne at her er vi ikke enkeltindivider på tur, her er vi ei gruppe som må dra hverandre fremover. Og det innebærer å be om hjelp fra andre noen ganger. Hurra sier jeg! Endelig! Dette er mestring og samarbeid på sitt beste. Og her har faktisk mange funkjsonfriske noe å lære også! Så sorry meg professor Solvang, det virker som du har sovet i de timene i utdanningen din som handlet om funksjonshindrede og mestring, det somm faktisk er grunnpilaren i din utdanning, så jeg vil foreslå at du tar deg et lite oppfriskingskurs asap.

Og så, til slutt så kritiserer han serien for å ikke ta opp virkelige temaer som tematisering av de problemene funksjonshindrede møter i hverdagen som feks inkludering, rettigheter, økonomisk og politisk kamp osv. Ikke for å være frekk, men hva i all verden har de temaene i en villmarksserie å gjøre? Seriøst!? Ikke alle tv-programmer som inneholder funksjonshindrede trenger å være så forbaska kjedelige. Sorry uttrykket, men er det rart at funksjonshindrede blir stemplet og stigmatisert hvis man hele tiden skal gi uttrykk for at alt er en eviglang kamp mot systemet?! Klart det er mye å kjempe mot og for, det er det ikke noe tvil om. Men det går vel an å ha tv-serier som tar opp andre temaer også? Takk og lov for serier som "Ingen Grenser", som viser det norske folk at mennesker med funksjonshindringer faktisk er som alle andre. Som viser mennesker at ved at man åpner for samarbeid, ta imot hjelp fra andre og gi hjelp, så mestrer man faktisk så og si alt.
Og det er faktisk noe alle bør lære seg.

I dag var dagen da jeg for første gang ble litt flau over min datters uttalelser. Hun har jo hatt noen utbrudd tidligere, sånn som at hun roper "mann!!" når det går forbi en dame osv. Men det har liksom vært litt mer sjarmerende, på en måte. Det er jo sånt som små barn gjør. Ikke sant?
Vi fikk besøk av "afrikatanten" fra Trondheim. Det var stas for snuppa å hente henne på togstasjonen. Da vi hadde kledd av oss i gangen og kommet inn på stua satte besøket fra seg sekken på gulvet (hun kom rett fra jobb), og min lille krølle roper "gave!!" og ser forventningsfullt på besøket vårt.

Jeg fatter og begriper ikke hvor hun fikk det fra. Hun har aldri vært så frempå før, og hun er jo slettes ikke vant til at de som er på besøk her har med gaver i tide og utide til henne heller. Det ble såklart krise da det såklart ikke var noe gave til henne i jobbsekken til besøket vårt. Hun satt rett og slett på gulvet og raste. Og det hjalp ikke akkurat på at vi faktisk skulle gi en gave til besøket vårt. Snuppa denget til gaveposen, så jeg måtte holde henne fast. Nice...

Vi kom oss heldigvis etter hendelsen, både mor og barn :)
Resten av ettermiddagen var veldig koselig. Vi spiste middag, lekte litt, så på barne-tv (timmy-tid!!!) og så badet besøket snuppeluren. Da jeg hentet Alma på barnehagen i dag sa de at hun ikke hadde vært i form. Da hun kom opp av badekaret fikk hun noen skikkelige frostrier med gåsehud over hele kroppen, hun var tufs og frøs resten av kvelden. Ville ikke ha mat, men drakk endel kakao med krem. Så ville hun legge seg, frivillig! Det har heller aldri skjedd før.
"iskald, iskald" sa hun da jeg sang for henne. Og hun som aldri ligger med armene under dyna, skulle plutselig ha den trekt helt oppunder haka. En stund etter at hun hadde sovnet kjente jeg på henne, og hun er en smule varm.. Jeg løftet på dyna og da lå hun i fosterstilling. Snuppeluren min ♥

Besøket fikk forresten ønsket sitt oppfylt, hun fikk se Alma få jjjjjjjjjjupp. Snuppa er bare så søt når hun sier det :)
Vi bruker jjjjjjjjjjjjjupp i kakaoen også. Og da må det heftig røring til. Det har Alma bestemt.


Nå skal jeg legge meg, og krysse fingrene for at snuppa mi ikke blir syk!

{Det aller morsomste Alma vet i bassenget nå for tiden er å dykke etter ting. Foreløpig med assistanse, men det er vel ikke mange gangene til før hun greier det selv. På torsdagen var det bassengdag, men denne gangen satt jeg på kanten mens tanta plasket i bassenget sammen snuppeluren. Jeg var potte tett i hele forrige uke, og det fristet ikke med en dukkert i varmt vann, iskalde garderober og å kle på seg når man er fuktig (=slitsomt!). Men jeg fikk jo knipset noen bilder og filmet litt da, så aldri så galt at det ikke er godt for noe :)  Jeg tror bassengkontingenten er en av de beste investeringene jeg har gjort. Alma stortrives i vannet, vi begynte når hun var 4 mnd gammel, og skal fortsette så lenge vi kan. Jeg synes det er så viktig at ungene er vant til vann, enten det er i badekaret, på stranda eller når man ferdes på/ved innsjø/hav. Risikoen for at barn skades i vann minsker jo når de mestrer vannaktiviteter. Med stadige nedkjæringer i bassengtiden på skolene er det så viktig å ta ansvar for barns svømmeundervisning selv. Man trenger jo slettes ikke å gå hver uke, en gang innimellom er nok til at barna blir fortrolige med vann, bading, svømming osv.}

I can't help it, nå har jeg dem på hjernen.....
Vet hva jeg kommer til å synge på i natt for å si det sånn.




Hanne, brente du ikke disse sangene på en cd til meg en gang i tiden? I need it! :)

Nå begynte nettopp "Music & Lyrics" på TV3, en av mine favorittfilmer. Har du ikke sett den anbefaler jeg at du svitsjer over med en gang! Drew Barrymore er en av mine favorittskuespillere, og Hugh Grant er alltid konge i romantiske komedier. Har jeg egentlig sett han i en film som ikke er en romantisk komedie? Hmm...
Det er faktisk veldig koselig å sitte å se filmen her i stua nå, for jeg har ryddet til den store gullmedalje i dag. Overflødige pyntegjenstander (som det finnes endel av her) er satt inn i skapet, og jeg har satt frem de nye lysestakene jeg kjøpe for gavekortet fra Kremmerhuset jeg fikk til bursdagen min. Fiiiiine er de. Skal ta bilde å legge ut en annen dag. Det er ganske så mørkt her nå, så det blir ikke fine bilder i kveld (iiiiiinge unnskyldning for at jeg ikke gidder å finne kamera, kameraleding osv altså...).

Beviset på at jeg har skjerpet meg og poster bilder jeg har lovt bort kommer her!
Green Gate handelen min :)
(pluss noen små talglys som jeg skal ha i noen lysestaker jeg plutselig fant i et skap. De er tydeligvis arvet, men jeg klarer ikke å komme på hvem jeg har fått dem fra. De må pusses før de kan tas i bruk)


Det er visstnok en kopphåndduk jeg har kjøpt, men jeg vet ærlig talt ikke om jeg greier å bruke den til det. Man kan jo ikke skitne til en så fin ting?? Akkurat nå henger den på komfyren, men da jeg trengte en kopphånnduk for litt siden tok jeg en gammel en. Green Gate'n henger fortsatt ubrukt på komfyren den:) Men det går vel an å bruke det til duk også? Eller?

Blitsbildet så dere får se mønsteret bedre :)

Da jeg kjøpte disse tingene babblet jeg så uhorvelig mye om Green Gate, de ulike mønstrene, ting som fantes osv at butikkdama trodde sikkert jeg var en ekspert. Lite ante hun at jeg bare har snoket rundt på interiørblogger og lært alt jeg kan:) Men hun trodde nok jeg var mye mer kunnskapsrik enn jeg er, så mens jeg betalte sa hun at hun trodde hun hadde "noen liggende" og rotet fælt under og rundt disken. Til slutt dukket hun opp med en Green Gate katalog som hun begynte å bla i og diskutere de ulike mønstrene med meg. Jeg fikk vite hva de skulle ta inn i løpet av året, og diverse. Katalogen fikk jeg med meg hjem. Så nå vet jeg hvertfall mye om produktene til Green Gate. Og for å si det sånn, jeg ønsker meg ikke mindre Green Gateting etter at jeg har bladd i katalogen ett døgn...


Favorittsiden. Me want everything!


Naomi beige (og den blå), Chloè og Ingrid beige ♥

Det er jammen godt det er gratis å drømme!
Nå tror jeg jammen det er på tide å innta sofaen. Hugh'ern driver å fremfører en av 80-tallssangene sine i filmen, og jeg ler så jeg trykker feil på tastaturet her jeg sitter ved kjøkkenbordet.
Hei så lenge!

Spanske fest. I'm in heaven, naaaam!

Da har jeg klikket inn mitt første meldekort på nav.no Jeg trodde virkelig at min meldekortperiode i livet var over da jeg sluttet på attføring, men den gang ei. Kan ikke si jeg er så veldig happy over NAV's Arbeidsavklaringspenger og tilhørende meldekort hver andre uke. Jeg bruker ikke mye tid å irritere meg over det altså, for all del. Man må hvertfall prøve det ut ei stund for å komme med en skikkelig vurdering av ordningen. Men jeg må innrømme at jeg synes det er mye styr til liten nytte.

Jeg har forsåvidt ingen problemer med å levere et meldekort på nett annenhver uke. Mange har problemer med det, men det er en annen diskusjon. Men at det blir et evig stress med kortene, selv for meg, er det ingen tvil om. Det er feks ikke noe problem med å ha en alarm på telefonen osv. Men det som er med meg, er at når den alarmen går er det ikke sikkert jeg er i nærheten av ei datamaskin, og kanskje står jeg på badet med Alma, driver og lager mat osv. Da er det ikke tid akkurat da til å sette på datamaskinen og levere meldekortet. Og da glemmer jeg.... Derfor kommer jeg heretter å ha 234 huskelapper på mobilen min annenhver mandag. En alarm må jo klaffe... Grunnen til stresset er jo at du blir trukket i penger om du ikke leverer til rett tid. Dette er de kjempestrenge på, det sa saksbehandleren min på NAV.

Den andre tingen som er stress med disse meldekortene er at man får penger etter at man har levert kortene, dvs et beløp annenhver uke. Når man har huslån, fellesutgifter, barnehageplass osv, er veldig veldig uhensiktsmessig å få pengene sine delt opp istedenfor samlet. Fra før av kommer overgangsstønad og grunn/hjelpestønad en gang i mnd, barnetrygden en annen dato, barnebidrag en annen dato, tidspegrenset uføretrygd en annen dato og tilskudd til barnepass en annen dato. Det er 5 forskjellige datoer det. Og nå blir det 6! Siden den tidsbegrensede uføretrygden (nå arbeidsavklaringspenger) er den største potten lurer jeg svært på om det er penger nok på kontoen når bokostnadene våre skal betales hver mnd. Ingenting kommer jo samtidig. Jeg hørte etter om det ikke var mulig å få arbeidsavklaringspengene samlet, men det gikk så visst ikke an.

Jaja, ikke det største problemet i verden for tiden, men endel stress på hjemmebanen skaper det nå for oss.
Jeg er spent på om det nye systemet til NAV fungerer slik de mener det skal. Den som venter får se.... :)

Ellers i dag har vi kost oss inne. Det var snøstorm her fra morgenen av, så vi har sett på Pippi og så hoppet vi i badekaret begge to. Da vi var ferdige med badet var det klarnet opp og blitt sol fra skyfri himmel. Men da var det tid for Almas dupp, så nå ligger hun i vogna på verandaen og sover, mens jeg skal ta i et tak med foreningsarbeide igjen. Etterpå skal vi på kjøpesenteret og kjøpe lørdagsgodt og så blir det Spanske Fest på a mor! :)
Ha en strålende lørdag dere! :)

Bruker ikke toåringer å sitte med shotglass om morgenen??? ;)

Før jeg hadde fest i forrige uke kjøpte jeg et drikkelekspill på Søstrene Grene. Dart med shotglass. Det fikk vi aldri brukt, for Alma har konfiskert det. Det er nemlig klokka hennes... "Gokka miiiiii" roper hun om jeg prøver å fjerne det. Hun går å drasser det med seg overalt. Og shotglassene er veldig fine til å stable tårn med. Som dere ser er det godt brukt. Prim overalt. Hun har heldigvis ikke prøvd seg på å ta det med ut av leiligheten enda. For da tror jeg vi hadde fått noen rare blikk..... ;)

Edit: årsaken til at hun har en brukt tepose på fatet sitt er at når jeg drikker te MÅ posen av en eller annen grunn legges på fatet hennes. Spør meg ikke hvorfor, men sånn skal det altså være.