Guro og Alma - på 4 hjul i svingene.

Jeg skrev det forrige innlegget mandag i forrige uke, og siden da har sykdommen herjet i heimen. Ok, det hørtes litt dramatisk ut. Alma er sjuklingen. Legetime i forrige uke med påfølgende resept på Ery-max for en atypisk luftveisinfeksjon. Det kan umulig ha vært riktig medisin, for på lørdag fikk hun feber og har hatt det helt til i dag. I tillegg har hosten som hun har vært plaget med siden jul bare eskalert mer og mer. Etter legevaktbesøk i går kveld fikk vi resept på Cosylan, så nå er ungen dopa ned på hostesaft med morfin.

Det er uvisst om jeg er syk eller ikke. Jeg har blitt hosta og snørra på så mye at jeg går rundt med megahypokondertendenser. I tillegg må jeg bare innrømme at når vi er innendørs hele dagen, slasker jeg, og når jeg ikke steller meg og er "ordentlig" så føler jeg meg nesten syk selv om jeg ikke er det. Så jeg vet ikke om jeg er syk eller ikke jeg. Når jeg kjenner etter så klør det i halsen, jeg kjennes tett i hodet osv. Men jeg vet at i denne situasjonen kan jeg ikke stole på meg selv.

"Se mamma! æ treng itj å åpne munnen for å drikk!"

Å være inne i så mange dager i strekk, det er jammen meg utfordrende. Etter den første dagen hadde vi liksom gjort alt. Krølle er i fin form på formiddagene, så da krever hun aktivisering. Vi har mekka julekalenderpakker fra julekalenderen 2011 (som fikk en brå stopp da mora reiste på kurs og ingen andre tok ansvar!), vi har tegna, vi har lekt med parykker, vi har spilt ludo, stigespill, mikado, vi har rydda så og si alle rom (alma har vært søppelbøtteansvarlig), vi har lekt med barbie, vi har sett filmer, vi har gått på rollerblades (alma ja), vi har bada, vi har lest, vi har vaska klær, og nå begynner jeg å gå tom for ideer!

Modellen

Noe positivt har det kommet ut av hjemmetilværelsen vår, og det er at jeg har gått gjennom nesten alle rom og renska ut ting vi skal gi bort/kaste osv. Har bare kontoret og gangen igjen nå faktisk. Eller, jeg kan ikke påstå at jeg har kvittet meg med absolutt alt jeg ikke bruker i skapene på stua, men her må man rett og slett ta baby steps. I morgen har jeg store planer om å endelig få sydd forhenget til senga på almas rom, og et foran barbieskapet hennes. Vi har hentet ned alle barbietingene vi har samlet opp gjennom årene. Vi snakker barbiedukker fra min mamma og nedover til Hannis sine. Nå vet ikke jeg når mamma fikk barbiedukkene sine, og man skal i tillegg sikkert ikke røpe alder til kvinner i den generasjonen. Men barbiedukkene er sikkert nesten 50 år gamle. Bortsett fra at min mor var en ivrig barbiehårklipper, er dukkene like fine de. Artig å ha :)

Morfaren kom med middag i dag. Etter middagen sovna han og da skred Alma til verks :)

Nå skal jeg få flytta sjuklingen min fra sofaen og over i senga, så er det nattan her. Sikkert overhysterisk mor, men jeg har aldri gitt henne sånn morfingreier før, så da liker jeg å ha henne i nærheten så jeg kan følge med på henne når hun sover. Ikke at jeg ga henne full dose da. Pinglemor som jeg er...
Det er forresten ikke verdens beste plan det å la henne få sovne på sofaen.
 muskelsyk + bær en unge på 20 kg = ikke sant!...  Forhåpentligvis er hun lett å lede i søvne ;)
Bildene er fra de siste dagers innetilværelse.
God natt!

Mormora ble leid inn til spillrunder i kveld. Mora var spillelei...

Det man bør tenke godt gjennom før man vurderer om man skal engasjere seg i en sak eller ikke, er at når man skriver om den aktuelle saken i et offentlig rom, som feks på den offentlige bloggen sin, så er det mange som leser det man skriver og når de blir veldig engasjerte, så kan man plutselig ikke bare si at nei jeg gidder ikke likevel, jeg dropper det jeg. Så da jeg skrev dette innlegget for snart to uker siden, var det med ett ingen vei tilbake. Jeg endte i avisa, igjen.

Nå vet jeg egentlig ikke om det er lov til å bruke bilder fra nettaviser, hvis det ikke er det så rop ut så skal jeg ta det bort! Her ligger artikkelen fra Trønder-Avisa.

Foto: Johan Arnt Nesgård, Trønder-Avisa.

Hvis dere synes jeg ser en smule forblåst ut, så er det fordi jeg var det! For svingende altså, å komme seg ned til stasjonen var et kapittel for seg selv. Det var jo ikke brøyta noen steder, så jeg måtte kjøre midt i bilveien fra meg og helt til stasjonen. Banna så det svidde etter inni meg, jeg hater å være så "synlig". Hei, her er jeg, jeg tror jeg kjører en bil liksom.... :/ Uansett, da vi sto og venta på at toget skulle komme, måtte ha bilde med både meg, rullestol og tog vet dere, så satte den verste snøstormen ever inn. Det har letta litt da dette bildet ble tatt, men det var surt som bare f.

Senere på dagen oppdagete jeg at lokalavisa også har plukket opp saken, de skrev om det her. På bildet i den artikkelen ser jeg potte sur ut. Men det var fordi jeg fikk beskjed om å se sint ut altså! Bildet er fra da de skrev om den utligjengelige byen min. Som fortsatt er like utilgjengelig by the way. Jeg skrev en konkret e-post til en gårdeier i sentrum i okt/nov 2010, og etter purring sier de at de fortsatt jobber med å få til ei rampe inn til de to butikkene som er i gården. Jadda, snakker vi om å dra ut tiden så man ikke skal gidde å følge opp saken lengre eller? Av alle eiere, så er det Levanger Menighetshus som eier bygården, og det skal jeg si dere, dere som sitter inne i Menighetshuset og later som dere ikke ser eller hører meg. Hvis dere tror at jeg har glemt dere, hvis dere tror at jeg ikke bryr meg lenger fordi det tar så lang tid, hvis dere tror at taktikken deres fører til at jeg finner enklere saker å konsentrere meg om, så tar dere feil! Nå føler jeg at det hadde gjort seg med en sånn mørk og skummel latter, men det blir jo bare teit egentlig.

Dagens største gledelige nyhet er egentlig at jeg har kjøpt meg en a-plan, almanakk, filofax eller hva en nå kaller det. 2 uker inn i det nye året innså jeg at det var meningsløst å skulle huske alle avtaler, skrive ned møtedatoer på en lapp hist og her. Så for å prøve å bli litt mer organisert er almanakk herved innkjøpt. En svart sak til den nette sum av 49,95 på Europris. Ser ut som skinn men er det garantert ikke. Jeg er meget fornøyd :) Morgendagen er visst allerede fyllt opp med 5 ulike avtaler. Oh joy. Best å finne senga asap!
Vi sneiks!

I'm a Barbie girl...

...in a Barbie world...

...life is plastic...

...it's fantastic!

God helg fra rosahodet og høna (hanen?)!

Jammen bra jeg kjøpte nye adventslys til Jula 2011!

"Noen" burde kanskje sjekke hva man har i skuffer og skap litt oftere. Denne skuffa kan ikke ha vært åpna på.... år...

I går var det oppstart med danseleiken etter jula, og Alma har gått over til skjørtgjengen. Jeg har (inni mitt hode) delt inn danseleikdeltakerne i skjørtgjengen og tightsgjengen. Trenger vel egentlig ikke noe nærmere forklaring på hvorfor. Alma har tilhørt tightsgjengen. Tights er best, ingen protest. Synes Alma (guuuuuud hvor mange "diskusjoner" vi har hatt på mårranskvisten i vinter om problemstillingen tights med eller uten longs...). Til bursdagen sin fikk hun jo en sånn strutteskjørtting, men hun har ikke villa brukt den på danseleiken, før nå. Så i går troppet hun opp med ullundertøy og strutteskjørt. Nætt ja.

 
Se for dere dette barnet i strutteskjørtet, og rød/oransje ullundertøy under.

Det var kommet endel nye danseleikdeltakere, og det liker vi. Jeg synes det er veldig kult at det både er jenter og gutter der, og barn fra flere verdensdeler. Når i tillegg rullestolmannaen moi sitter på sidelinjen og ser på, så snakker vi vel nesten om et fargerikt fellesskap? Haha. Krølletrollet mitt hadde store vanskeligheter med å følge med på undervisningen i går, for etter et helt semester med danseleik har hun (tydeligvis) først nå oppdaget av ei av jentene mangler ei hånd.

Vi snakker ikke forsiktig kikking nå og da, vi snakker ikke at man legger merke noe til noe uvant og hvisker i øret på voksenpersonen (i dette tilfellet Hannis som deltok på dansinga sammen krølle), vi snakker ikke engang utrop som "se mamma, se på hånda!". Neida, Krølle sto pal og nistirret på jenta, mens alle sto i ring og dansa. Jeg bare så på blikket hennes hvordan det kvernet rundt inne i topplokket for å prøve å finne ut av hva det var hun egentlig så. Heldigvis ble det drikkepause etter ei kortstund, og Krølle ble raskt tilkalt til tilskuerbenken der vi måtte ta en prat om hva som er greit og hva som ikke er greit.

Selv er jeg jo vant til at unger glaner som bare det når jeg kommer i rullestol. Når de ser noe som er annerledes. Og det plager meg ikke. Små barn må stirre for å lære. Men Alma liker ikke at folk stirrer på oss når vi kommer i rullestolen. Etter at Alma har begynt å gitt uttrykk for at hun ikke liker det, så har jeg tenkt mer over det selv. Fremdeles så reagerer jeg ikke på at små barn kikker. De minste barna kommer jo stormende og vil se på rullestolen fordi de synes den er kul. De vil vite hva alle knappene er, hvordan jeg styrer osv. Helt greit. De spør jo, masse! Når de blir større så slutter de med dette, da står de bare og stirrer. Er de alene (uten en voksenperson i nærheten) så synes jeg fortsatt det er greit. Barna har kommet i en alder der de (fleste) er sjenerte, de tar ikke like raskt kontakt med ukjente voksne som før. De vet selv at de ser noe som er annerledes, men de vet ikke hvordan de skal håndtere det.

Men, når slike barn er i følge med voksne, da kjenner jeg at jeg blir litt irritert når de voksne ser hva som skjer, at barnet nistirrer, men gjør nada med det. Det er de voksnes ansvar å ta tak i situasjonen (barnet) og snakke med det, snakke om hva det ser og hva det er, og gjerne si at det er greit å spørre hvis det er noe det lurer på! For spørsmål er helt greit, spørsmål er bra. Nistirring er ikke bra. Og barnet lærer svært lite av stirring når det har blitt så gammelt. Det får jo ikke svar på hvorfor ting er som de er. Og det er de de lurer på disse kidsa, hvorfor sitter hun i rullestol? Hvorfor mangler den jenta ei hånd? Når de får svar på de spørsmålene så er jo egentlig alt greit, da stirrer de ikke mer.

Da jeg snakket med Alma i går så snakket vi nettopp om dette. At det var greit å være nysgjerrig på noe nytt, men at det ikke var greit å stå å nistirre på noen fordi de var litt annerledes. Hvis man lurer på noe, så må man spørre. Kanskje tør man ikke å spørre selv, men da går man til foreldrene sine og spør, og om de er med så kan de spørre for en. Også snakket vi om at hun likte jo heller ikke at folk stirret på oss når vi kom i rullestolen. Etter det var det null problem. Ikke noe stirring resten av dansinga.

Jeg mener at når et barn er så gammelt som Alma (fra fire år og oppover) så må foreldrene snakke med det om akkurat dette. Mange sier at jammen det er bare slik unger er det vettu, de må stirre for å lære. Det er jo bare et barn, barn glaner osv. Jeg er totalt uenig! De lærer ingenting av å stirre, de må få ting forklart!  Og foreldrene må gripe inn om situasjoner utvikler seg til rene stirrekonkurranser. Ikke avfei det, ikke skyld på at det er bare et barn, en må tåle sånt. Og selv om et barn er vant til en person med en funksjonshindring, så vil det ikke dermed si at det aldri kommer til å reagere på lignende situasjoner. Alma hever aldri øyenbrynet om vi ser noen som sitter i rullestol, det vet hun så mye om at det ikke er behov for hverken å stirre eller spørre. Men når hun ser andre ting derimot, da er hun med ett på spørrer'n igjen.

Det ble en skikkelig moralprekenen en tirsdags formiddag det her. Jeg må bare legge til at når jeg blir irritert så er det ikke barnet som er målet for irritasjonen min, det er de voksne som ikke tar tak i situasjonen. I mange tilfeller vil jeg tro at de voksne også er redd for å spørre, redd for å ta kontakt (voksne kan være like intense stirrere!). Og det er nettopp dette som gjør at det blir en usynlig vegg mellom funkjsonsfriske og funksjonshindrede. Slike vegger må vi få bort, og den kan bare spørres vekk.

Det viste seg at jeg tok grundig feil angående utseendet til nybilen. Jeg la ut et bilde i forrige innlegg som viste hvordan jeg trodde den så ut. Mens virkeligheten var en helt annen.

Tror ikke jeg har sett så nøye på brosjyren da jeg bestilte kiselgrå. Den er da vitterligen kremhvit? Og siden jeg er langt under middels interessert i bil, så har jeg ikke brukt et øre på ekstrautstyr, til bilombyggernes store overraskelse.
"Ja du ska itj ha nå oppgradering me ekstrautstyr å sånt du da?". Jeg bare, "betale itj 10000 krona for en bilfarge eller nå anna tull æ nei. Tok ut radio'n fra gammelbilen, den funke som fjell enda. Bil e bil. Så leng den går e æ fornøyd". Ikke dagligdags å få høre slikt for mekanikermannene som jobbet der tenker jeg :)

Jeg måtte ha med meg begge el-stolene for å prøve bilfester til dem, så det ble maxi taxi på meg og stolene på fredag. Kjørte med en veldig hyggelig sjafør som ventet på meg til jeg var ferdig på verkstedet, og så kjørte han meg hjem igjen. Verkstedmennene var forresten også veldig hyggelige, jeg gleder meg til å se hva de har fått til med bilen når jeg kommer tilbake for siste test. Fikk forresten høre at jeg måtte ha testkjøring med kjøreskolelærer før jeg fikk utlevert bilen!!! Jeg bare, hæh, tulle du me mæ?! Men neida, det er en ny regel siden sist jeg fikk bil. jeg ble jo driiitnervøs allerede da, men ble beroliget om at det ikke var en test sjø, det var bare for å se at jeg mestret bilen. At alt av ekstrautstyr de har montert fungrerer osv. Mye finjusteringer visstnok. De sa også at jeg selv kunne velge om jeg ville ha glattkjøringstest eller ikke med kjørelærer. Og da ropte jeg faktisk høyt "JA". Hvem sier neitakk til gratis glattkjøring liksom. Det er tross alt 16 år siden sist, og glattkjøringskunnskapene har falmet på den tiden! Tror alle har hatt godt av glattkjøringskurs nå og da. For begynner man å skli så tar panikken en, og da er det greit å ha kunnskapen om hva man skal gjøre friskt i minne.

I helga har vi tatt livet med ro. Alma var ute i hagen med morfaren sin og bygget snølykt på lørdag. Det var 10 speik her, men de var ute i tre timer!! Ei av nabojentene kom over i hagen etter ei stund, og da hun skulle hjem ble Alma med henne. Da jeg kom og hentet henne etter en time skulle hun såklart ikke hjem. Stas å være med storjentene :) Begynner å skjønne at jeg begynner å få ei storjente selv, i tillegg til å være på besøk hos kompiser uten meg, så har hun også fått sin første bursdagsinvitasjon i barnehagen. Veldig stas kan jeg fortelle dere. Og hun gleder seg stort! Vet egentlig ikke hvordan slike happeninger fungerer jeg, skal foreldrene være med eller ikke? Bruker det å stå på innbydelsen? Uansett så har Alma bestemt at hun skal være der alene. Men vi får nå se hvordan det går når jeg leverer henne før vi spikrer den avgjørelsen tror jeg.

I dag startet vi dagen med å rydde rommet til Krølle. Et kapittel for seg selv egentlig. Er det mulig å ha så mange tig på et lite rom?! Og hva er tingen med å begynne å ta ut ting å leke med dem mens vi liksom skal rydde?! Arg!
Vi fikk til slutt "lurt" henne til å velge ut ting som vi skulle legge vekk, ved å si at vi skulle da ikke kassere dem sjø, vi skulle bare ta dem med til mormor, så hvis hun fant ut at hun ville leke med dem igjen så var de der. Det stemmer forsåvidt, det er mormora som lagrer almating som hun har vokst fra. Men de kommer ikke til å være tilgjengelige for lek, havner nok heller i ei kasse i en kjeller eller på et loft tenker jeg. Ikke at det kommer til å bli et problem, kan aldri i livet tenke meg at hun etterspør lekene igjen. Det er hvertfall blitt litt bedre der inne nå, men det er fortsatt forbedringspotensiale...

Nå skal jeg hoppe til sengs for å være opplagt til ei ny uke. Værmeldingene på nett (yr og storm) forvirrer meg stort angående neste ukes vær. Kan ikke legge frem uteklærne før man har stukket hodet ut av vinduet om morgenen og sjekka ståa tror jeg. Går da bra det og :)

God natt!

I dag kom de endelig og hentet gammelbilen min som har stått avskilta utenfor døra mi i over en mnd. Jeg skrev under på to ark, og vips var jeg kvitt den. Krysser fingrene for at det ikke kommer en faktura på ting og tang jeg må betale for før den selges videre. Ikke lange tiden etter at bilen var hentet, ringte telefonen og det var fra bilsenteret (?) i Trondheim, de vil at jeg skal komme dit på fredag for å prøve ut nybilen, se på utstyret jeg skal ha osv. Jippi!

Husker ikke om dette er fargen jeg får, men  den er ganske lik hvertfall!

Det var noen som spurte meg her en dag, om jeg ikke gledet meg vilt til jeg får bil igjen. Sannheten er at jeg ikke merker stort til at den har vært borte i over en mnd, det går faktisk veldig bra å være uten. Såklart, det har ikke blitt like mange svippturene til kjøpesenteret i det siste, men det er jo egentlig en veldig bra ting. For svippturer kan ofte bli dyre de. Det eneste problemet jeg har opplevd i min tid som billøs, er at jeg er stuck på Levanger.

Jeg har mange venner og familie i Trondheim, og i tillegg er det både kurs og møter der som jeg burde delta på nå og da. Men hvordan i all verden skal man komme seg dit når man har elektrisk rullestol og ikke bil?! Buss har aldri vært spesielt tilgjengelig for rullestolbrukere, hvertfall ikke ut i distriktet her. Så er det toget da. Det går en gang i timen, og er veldig greit å ta. Men vet dere hva? Trønderbanen tar ikke med elektriske rullestoler! Jeg holdt på å dette av stolen da jeg fant det ut, for jeg har da vitterligen tatt tog til Trondheim, med el-stol. Og det gikk helt fint det!

Så dette vil si at om man bor langs trønderbanen, bruker el-stol og ikke har bil, så er man uten muligheter til å komme seg til en annen by. For hvem har råd til å ta maxi taxi i 8 mil? Ikke jeg. Siden jeg har tatt toget med el-stol, og opplevd at det ikke var et problem i det hele tatt, det var jo både rampe/skinner og plass til rullestolen på toget, så ringte jeg til kundesenteret til nsb for å høre om det virkelig stemte det som sto på nettsiden deres.

Joda, det stemte det kunne kunderådgiveren fortelle meg. Togsettet på trønderbanen var for gammelt å trangt til at det gikk an å få på el-stoler. Jeg bare, men det stemmer jo ikke, for jeg har jo tatt toget med el-stolen min. Kunderådgiveren måtte konferere med sjefene sine etter at jeg hadde en lang utgreiing om hvor diskriminerende det var å nekte noen å ta toget når det vitterligen ikke var noe i veien for å få med rullestoler. Etter en lang ventetid kom hun tilbake og mente at den rullestolen jeg brukte sikkert måtte være mindre enn max målene som sto på hjemmesida deres. Såklart er den mindre enn de målene! Målene på hjemmesida er jo max mål. Så om man har rullestoler som er innenfor, eller mindre enn målene, så er det jo ikke noe problem! Men neida, det hjalp igrunnen ikke. Det var opp til konduktøren på toget om jeg fikk bli med eller ikke kunne kunderådgiveren fortelle meg. Og lurte samtidig på om jeg bodde langt fra stasjonen, slik at jeg kunne gå ned å prøve å bli med når toget kom. Det var på dette tidspunktet jeg fant ut at det egentlig var mest lurt av meg å bare avslutte samtalen. Arrrrrrg!

Det er helt utrolig at man i år 2012 fortsatt finner ut at statlige institusjoner fortsatt bedriver diskriminering mot funksjonshindrede. For NSB står faktisk for de Norske statsbaner! Måten de driver butikken sin på, vil si at fra Trondheim og nordover kan du bare glemme å ta toget hvis du bruker el-stol. Hold deg hjemme isteden liksom.
Så når jeg må til Trondheim for å prøve ut nybilen min, og må ta med el-stolen min, for det er liksom den som skal prøves i bilen, og samtidig er uten bil? Ja da sliter jeg big time.

Et av nyttårsforsettene mine er liksom å være litt mer sånn "me, myself and I". Prioritere bort ting, gjøre mer som er bra for meg, ikke engasjere meg i tusen ting, være flink til å si nei, ikke ta på meg flere verv enn jeg har, ikke alltid være den som skal "redde verden" osv. Men nå kjenner jeg at det forsettet brister litt, for jeg kjenner at jeg ikke helt klarer å legge fra meg denne saken. Om det så er bare å sende den videre til andre, så må det gjøres noe med problemet!

Nuvel, får sove på det tenker jeg. Tomorrow is another day, som ghaneseren sier ;)
Tomorrow er også dagen for første tannlegebesøk på to år for undertegnede... Usj.
Wish me luck sier jeg bare...

God natt! :)

De fleste setter seg som mål at den første hverdagen i et nytt år liksom skal sette standarden for resten av året. Da går man friskt på med trening, sunn mat, rutiner osv. Jeg håper ikke vår første hverdag setter standarden for resten av 2012, for jeg våkna av at jeg ble spydd på i mårrest.
En time før det skjedde var jeg med Alma på badet, for hun hadde vondt i magen sa hun. Tilbake i senga mente hun at det var fordi hun var så tørst, så hun fikk bælme litt vann (angrer på det gitt) før vi la oss ned igjen. Hun var som en mark i senga, så jeg ante jo at ikke alt var helt som det skulle. Hun ligger på magen og plutselig løfter hun opp hodet og leverer tilbake alt vannet hun drakk. Jeg haster avgårde for å finne noe å ta imot med, men innen jeg kommer tilbake er tre hodeputer, ei dobbeldyne og to madrasser rammet. Vaskedag it is!

Sniker inn et bilde av Almas julekulekolleksjon, 2011. I år gikk hun for paljetter :)

Krølle lå på sofaen og sov i rykk og napp helt frem til klokka halv ett. På den tiden fjerna Hannis og jeg alle spor av jula her inne. Ja bortsett fra de to julestjernene mine da (planter altså), kan jo ikke kaste dem før de er døde, noe annet ville vært barbarisk. Da alt var pakket i esker og stuet i garasjen, dro Hannis avgårde for å handle dopapir og Big Bite. Det har vært et tragisk liv her siden nyttårshelga skal jeg si dere, enn å glemme å handle inn dopapir til det nye året. Men det går veldig bra med sånn kjøkkenrull også! ;)

Uansett, da Hannis var kjørt avgårde på handel, våkna Krølle til liv i sofaen. Hun satte seg opp, så på meg og sa "mamma, om ett minutter så bli æ frisk igjen". Og det stemte søren ta meg! Etter ett minutt var hun propell. Og veldig, veldig i form igjen. Jeg måtte ringe Hannis og legge til brød på handlelista, for "æ vil ha brødskive, æ e sulten!". Kjøpte med en Big Bite med laks og eggesalat til henne også, og den gikk ned på høykant. Tøtta var så hyperaktiv at Hannis bare så på meg og sa "ka har du gitt a mens æ va bort?". Jeg sverger, jeg gjorde ingenting!!

Tomt?!

Etter at hun hadde spist maten sin, gikk jeg i dusjen, og da jeg kom ut hadde hun tømt sjokoladeskåla og potetgullskåla, og kunne gjerne ha tenkt seg mer snop! Og til middag bestilte hun rømmegrøt, av alle ting. Jeg erklærte henne frisk jeg. Trodde først det var omgangen, men det kan det umulig ha vært. Både jeg og Hannis terger mamma og sier til henne at det sikkert er julepølsa hun serverte Alma i går. Da blir hun driiiiiiiiitfornærma. Så da sier vi det såklart minst en gang til ;)

I ettemiddag har vi bare slaffa rundt her hjemme. Er jo liksom en "regel" om at man ikke skal ut når en er hjemme fra barnehage/skole har jeg skjønt. Det har gått helt greit, men kjenner jo at man ikke kan være innendørs mange dager i strekk med en aktiv fireåring. Det er kort vei mellom lykke og trass, og det fikk vi da merke da jeg endelig skulle montere luftfukteren jeg fikk i fjor. Vi trengte noe å sette den på, og da Hannis hentet en av krakkene til Alma fikk hun anfall. Og okkuperte krakken (som hun så og si aldri bruker selv såklart).

Vi ble venner igjen, og nå ligger Krølle i senga og sover søtt. Jeg kikker på de svenske Hollywoodfruene og humrer for meg selv. Satser på en superproduktiv dag i morgen!
Vi tastes :)

Så var vi kommet til den siste dagen i 2011. Og vi sov til klokka ti ;) Hadde egentlig en plan om å være ut på tur klokka ti i dag jeg, men pytt pytt. Googla meg nettopp frem til at kjøpesenteret er åpent til klokka fire, så da har vi ingen hast. Alma og Hannis har satt seg under pleddene og sveiva igang "hu med håret"-filmen. Dvs Rapunzel. Filmen Alma så sånn ca 40 ganger på flyet til og fra Ghana i sommer. Fenger fortsatt like mye tydeligvis.

Det er visst obligatorisk med sånn kavalkade over 2011 når man blogger, men jeg melder meg ut jeg. De som vil lese om bloggeåret mitt får heller lese i arkivet. Sånne nyttårsforsetter er jo også ganske vanlig. Jeg har ikke fundert meg frem til mine enda. Mange synes slike nyttårsforsetter er noe tull, men jeg liker tanken på det jeg. Å reflektere over året som har gått, tenke over hva en har gjort og ikke gjort, hvordan en har oppført seg osv. Og ta med det over i det neste året med eventuelle justeringer. Det er jo det nyttårsforsetter går ut på. Å justere seg.

Men som sagt, jeg er ikke helt i mål med mine enda. Det kommer nok. Må bare bli ferdig med denne helga først, så har jeg tid til å tenke jeg også. De siste kveldene har vært totalt tankefrie, for jeg har sett på sesong 2 av Glee. Guro the Gleek har storkosa seg ;) For de av dere som kjenner til Glee, så vet dere at de dedikerer hele episoder til enkelte artister nå og da. I går kveld kom jeg til disk 5 i dvd-boksen, og der var det en hel episode med sangene til en artist. En artist som jeg aldri har skjønt meg på. En artist som får kvinner som er tredobbelt så gammel som han til å hyle som fjortiser, en artist som ikke lager så bra sanger (?), en artist som noen ganger uttaler seg om aktuelle saker og får meg til å bli veldig flau på hans vegne, en artist som i en alder av 16 år laget en film om livet sitt, en artist som ser ut som om han er 12 år men som likevel er alle kvinners drøm (?). Og jeg skjønner det ikke!!! Ikke i det hele tatt. Og det ergrer meg. Hva er det resten av verden har skjønt, og hva er det jeg har gått glipp av? Dette må man bare gjøre noe med!

Så, i 2012 skal jeg finne ut svaret på;
Hva er det med Justin Bieber!?

Hvis du vet hva det er med denne gutten, hva det er som gjør at kvinner på 30+ hyler av sine lungers kraft når han viser seg, hvorfor denne gutten er å regne som et sex-symbol(!?), let me know!
Jeg tror jeg har en hard nøtt foran meg i 2012, for jeg skjønner det ikke!!!....

God nyttår by the way :)

Nå er det sannelig blitt 5. juledag allerede, og juleferien er snart over!!.... Tida flyr, og jeg liker det ikke. Ikke de store begivenhetene som har skjedd her den siste uka, og det er egentlig veldig godt. I kveld har Almas oldefar vært her på vaffelkos. Alma fikk bestemme menyen på kveldsmaten, og vafler midt i all julematen var godt det. Vi så på diverse nyhets- og underholdningskavalkader for 2011, men når Dirty Dancing begynte og jeg jubla der jeg satt, da tok han en taxi hjem gitt.

Resten av dagen ble tilbragt i Trondheim. Vi tok et julebesøk til Veronica med fam. Kjempekoselig. Krølle var litt smågrinete til å begynne med, men da vi fikk servert fiskeboller i terteskjell steg både blodsukkeret og humøret betraktelig. Nyyydelig panacottadessert (skrev jeg det rett?) fikk vi også. Vi har ikke en stor familie å skryte av, så kjempekoselig å kunne besøke the extended family i jula :) Vero er fadderen til Alma, og både hun og foreldrene er så flinke til å følge opp snuppa mi. Vi er kjempegla i dere!

Jeg har ikke hatt noen ordentlige festligheter her hjemme i jula enda. Bortsett fra julelunsj med pappa og Hannis her på julaften. Og min bror og forlovede på filmkveld i går. Så i morgen kommer mamma og co på middag her. Tenker jeg lager noe så u-julete som spinatsuppe med rundstykker jeg. Hannis er blitt vegetarianer (!!), og nesten alt jeg kan å lage inneholder kjøtt. Suppe er en safe og kjøttfri ting, så det blir det. Dessuten fikk jeg sånn parmesanrivejern til jul, det må jo brukes, og det er sikkert godt med et parmesandryss over suppa (?).

En ting vi har gått glipp av i denne jula er utelivet. Det vil si å være utendørs, ikke festing og slikt som mange kanskje legger i ordet "uteliv". Det har jo for søren meg vært et ufyselig vær hele jula. Først i går ble det greit her. Og det har til og med kommet noen centimeter med snø. I dag var vi jo på bytur, men i morgen tenker jeg at vi tar på oss uteklærne og tar en skikkelig tur med akebrett eller spark. Permoen er allerede satt til lading :)

Snakker om uteliv, jeg har jo faktisk vært på en festlighet på kveldstid faktisk. Tredje juledag var jeg på kørgfæst. Jeg stilte med saltkokte poteter, aioli og baconsurrede dadler. Det slo an, og det var masse andre godsaker der også. Det var en kjempehyggelig kveld med gode venner, skravvla fikk kjørt seg :) Takk til vertskapet for en super kveld! Jeg bøtta innpå med vann hele kvelden, så formen var upåklagelig dagen derpå. Men siden jeg hadde barnefri så sov jeg til jeg våkna, og det skjedde ikke før halv to.... ;)

Nå er det vel egentlig best at jeg tar kvelden siden jeg skal ut på tur i morgen. Så god natt til dere alle. Og hvis dere funderer på hva vi driver med på bildene i dette innlegget, så ser dere vel at jeg er reinsdyret, Alma er nissemora og Dodo er nissejenta?? På det første bildet sitter vi og ser på teater, og på det andre bildet drar reinsdyret nissemora og nissejenta på tur. Bildene er fra 2. juledag da vi var på middag til Dodo og Roar. Vi tok en litt sånn der casual stil som dere ser... Haha.  Mamma, grunnen til at jeg sladda ansiktet ditt på bildet var at du snakka på alle bildene og så helt dust ut! ;)

God natt!